Sykepleier Torill Askjem Aae jobber med å verve blodgivere. Foto: Sophie Remman Karlsen

Blodig alvor

Fortsatt er det stor mangel på blodgivere i Oslo. Blodbanken på Ullevål sykehus mener at alle kan bidra.
Tirsdag, 6 februar, 2024 - 10:52

– Her er tapperommet, sier sykepleier Torill Askjem Aae ved Blodbanken på Ullevål sykehus.

Hun peker ut i et stort rom fylt med mennesker, som en helt vanlig fredag morgen er i gang med noe som potensielt kan redde tre menneskeliv. Ved siden av hver av dem ligger det en gjennomsiktig pose, som stadig fylles opp med mer blod. Alle ser rolige og avslappet ut, til tross for nålen som er stukket inn i armen deres. 

Disse menneskene er blant de tre prosentene av den norske befolkningen som gir blod. 

Trenger fler

For ett år siden gikk Blodbanken i Oslo ut og sa at de trengte 3000 nye blodgivere, men i dag er fortsatt mangel. 

Minimumskravene for å bli blodgiver:

- Veie minimum 50 kg

- Være minst 18 og høyst 65 år gammel

- Beherske norsk skriftlig og muntlig

- Ha norsk personnummer (11 siffer)

- Ikke være i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som smitter med blod

Hentet fra rødekors.no

– Vi fikk faktisk fått 3500 nye blodgivere, men problemet er bare at vi også har mistet 2000, og det kan det være mange årsaker til. For eksempel ulike medisinske grunner eller alderdom, forteller Aae. 

Blodbanken har i dag som mål å doble antall blodgivere. 

Uten blod går ikke sykehusene rundt, og i Oslo går nesten halvparten av blodet til kreftbehandling.

– Det kan også til ulykker og andre operasjoner, opplyser Aae.

– Alle kan bidra

Blodbanken i Oslo jobber stadig med å verve nye blodgivere, men det er ikke alltid like lett. Dette er fordi ikke alle mennesker har muligheten til å gi blod.

Personer som ikke er friske eller som veier under 50 kg, er eksempler på mennesker som ikke har muligheten til å gi blod.


Blodet oppbevares i kjøleskap, sortert etter blodtype. Foto: Sophie Remman Karlsen

– Vi pleier å si at ikke alle kan gi blod, men alle kan bidra. Det viktigste er bare at vi snakker om det, sier Aae.

Blodgiverne som er innom Blodbanken i Oslo, får ofte en oppfordring til å snakke med familie, venner og kollegaer, slik at flere kan bli inspirert til å gi blod.

– De viktigste rekruttererne er faktisk blodgiverne selv, sier Aae.

Annenhver nordmann vil trenge blod


Oversikt over lagerbeholdningen i blodbanken. Foto: Sophie Remman Karlsen

Blod er ferskvare og har en holdbarhet på opptil 35 dager. Derfor er blodbanken avhengig av å ha kontinuerlig tilgang på blodgivere. 

Uten nok blod i blodbanken kan i verste fall operasjoner måtte bli avlyst og liv gå tapt. 

–  Heldigvis har vi ikke måttet avlyse noen operasjoner siden 2006, og ingen liv har foreløpig gått tapt, sier Aae.

Når det er lite blod igjen, prioriteres blodet til akutte skader og ulykker. Aae forteller også at rundt 50 prosent av befolkningen i Norge vil ha behov for blod i løpet av livet.

Aae finner frem en oversikt på pc-en som viser lagerbeholdningen i blodbanken.

– I starten av uken er det mye røde tall, som betyr at det er mangel på noen blodtyper, men nå som det er fredag ser vi at det kun mangler blodtype AB-, forteller Aae.

Det har sammenheng med at blodbanken holder stengt i helgene, og blodlagrene må derfor fylles opp i løpet av uken.

32. gang som blodgiver

Tilbake på tapperommet er atmosfæren rolig og behagelig, til tross for at rommet er fylt med både nåler og blod. Blodgivning kan for noen oppleves som skummelt og nervepirrende. Det er derfor viktig at sykepleierne forholder seg rolige slik at blodgivningen foregår under trygge omstendigheter.

Før blodgiverne får lov til å gi blod, må de fylle ut et spørreskjema, vise legitimasjon og bli intervjuet av en sykepleier. Der blir de blant annet stilt spørsmål om seksualpartner og medisinbruk. Det blir også tatt blodprøve for å sjekke blodtype og ulike sykdommer. 


Merete Iversen (56) gir blod for 32. gang. Foto: Katrine Engebretsen Rønning

Merete Iversen (56) fra Oslo er en av de som gir blod fredag morgen. Hun sitter godt bakoverlent i en av de mange stolene på tapperommet, og er klar for sin 32. gang som blodgiver. 

Rundt overarmen har Iversen et stasebånd, der hensikten er å få blodårene mer frem, slik at det blir lettere å treffe de med nålen. 

– Nå skal jeg bare la antibacen tørke, så kan vi snart begynne, sier en av sykepleierne til Iversen. 


Det tar 6-12 minutter å gi blod. Foto: Katrine Engebretsen Rønning

Og et kjapt stikk senere er Iversen i gang med å gi blod.

Fra armen hennes går det en lang slange som er festet til en gjennomsiktig pose. Iversens blod strømmer raskt gjennom slangen og inn i posen. 

Hun sitter uanstrengt i stolen, mens hun klemmer på en stressballen hun har i hånden. Ved å klemme på ballen bruker Iversen musklene i armen. Dette er for å få blodet til å strømmet til stikkstedet. 

Etter ti minutter har hun gitt fra seg 450 ml med blod. Det er nok til potensielt å redde tre liv. 

Iversen får en bomullsdott som hun presser på stikkstedet. 

– Hvordan føler du deg nå? 

– Jeg føler meg helt fin, kjente bare et lite stikk, sier Iversen rolig. 

– Det koster meg jo ingenting

Iversen har gitt blod i rundt ti år. 


Etter man har gitt blod hos Blodbanken i Oslo, kan man velge seg en valgfri gave. Foto: Sophie Remman Karlsen

– Det koster meg jo ingenting, så jeg prøver å gjøre det så ofte jeg kan, sier Iversen.

Hvorfor gir du blod? 

Iversen tenker i noen sekunder før hun svarer: 

– Det er helt forferdelig å tenke på at noen mennesker ikke skal få blod, fordi ikke nok mennesker har gitt blod. 

Etter ti minutter med hvile og litt påfyll av sukkerholdig drikke og mat, kommer en av sykepleierne bort til stolen der Iversen sitter. 

– Nå er du ferdig, sier sykepleieren. 

Iversen smiler og reiser seg opp.  

– Takk for at du ga blod i dag, sier sykepleieren mens hun ser takknemlig på Iversen.