Abort vekker sterke følelser over hele verden. I Norge skal stortinget stemme over ny abortlov til høsten. Foto: Ragnhild Kallestad

Vil styrke kvinners rettsvern i ny lov

Stortinget skal snart stemme over en ny abortlov.
Onsdag, 15 mai, 2024 - 13:29

– Menneskerettighetene har fått en mye større plass, mener Kari Søndeland, leder i utvalget.  

Abortutvalgets forslag til lov er det første på snart 50 år. Dagens lov ble innført på 1970-tallet og var Norges første abortlov. 

Det regjeringsnedsatte abortutvalget har foreslått å utvide retten til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, og å videreføre abortnemndordningen. I en spørreundersøkelse av Nordstat for NRK svarer 55 prosent at de er for en utvidelse av dagens abortlov. 

Spørsmålet om abort splitter både Stortinget og regjeringen. Flere stortingsrepresentanter har bedt om å få stemme i tråd med egen overbevisning.

Nylig ble det kjent at regjeringen utsetter å legge frem den nye loven. Til TV2 sier helseminister Jan Christian Vestre at det ikke er realistisk å få vedtatt loven i Stortinget før sommeren. Loven er ventet å komme til høsten. 

Fakta om abort

  • Abort er å avbryte et svangerskap ved hjelp av medisinsk metode.
  • Abortspørsmålet handler om hvorvidt det skal være lov for kvinner å bestemme selv om de vil ta abort, og hvor langt ut i svangerskapet det skal være mulig. 
  • Norge fikk sin første lov om selvbestemt abort i 1978, som satte grensen ved tolv uker. 
  • Om en abort skal foretas etter tolvte uke, blir avgjørelsen tatt av en nemnd, som består av en kvinnelig og en mannlig lege. 
  • Det har ikke skjedd noen endringer i abortloven siden 1978.

Foreslår å aktivt ta i bruk menneskerettighetene 

Menneskerettighetene konstaterer at kvinner har rett til privatliv og egen fysisk og psykisk autonomi, altså retten til å bestemme over egen kropp. 

Abortutvalgets leder Kari Sønderland mener en ny lov er nødvendig. Hun begrunner det i nettopp menneskerettigheter.  

– Dagens lov utfordrer menneskerettighetene, sier hun. 

– På hvilken måte? 

– Å nekte kvinner å ta abort, uansett uke, vil i utgangspunktet være et inngrep i hennes autonomi.  


Kari Sønderland har ledet det regjeringsnedsatte abortutvalget, som i desember 2023 la fram sitt forslag til ny abortlov. Foto: Privat  

Kritiserer dagens lov 

I forslaget skriver utvalget at et menneskerettslig perspektiv bør legges til grunn ved utformingen av en ny lov. 

– I drøftingen av dagens lov fra 1970-tallet tok man ikke utgangspunkt i menneskerettighetene. Dette ble viktig i utarbeidelsen av det nye lovforslaget, sier Sønderland.  

Hun sier at utvalget har tatt utgangspunkt i FN-konvensjonen om likestilling og diskriminering, og den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8, om kvinners rett til privatliv.  

– Ingen restriksjoner hindrer abort 

Johanne Sundby har en doktorgrad i samfunnsmedisin og er tidligere professor ved UiO. Hun har fått Kongens fortjenestemedalje for sin forskning på kvinnehelse.  

Sundby mener at abortutvalgets forslag er et helt greit framskritt, men at det ikke er radikalt nok.  


Johanne Sundby. Foto: Privat 

– Det er kvinnen som er best egnet til å ta en beslutning om man skal bære fram et foster eller i det hele tatt være gravid. Og så er det ikke sånn at man plutselig begynner å ta mange senaborter hvis det blir lov å ta dem sent, snarere tvert imot, sier hun. 

Hun viser til forskning på abort utført av Verdens Helseorganisasjon (WHO) fra 2021. Ifølge WHO vil ikke restriksjoner på abort være et hinder for at de skjer. Dette mener Sundby er et sentralt poeng.  

– Restriksjoner gjør bare aborter farligere, eller fører til at kvinner utsetter dem. Dette er fordi det er vanskeligere å få dem utført, sier hun.  

Grønt lys for nemnd 

Selv om det nye lovforslaget foreslår å utvide retten til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, viderefører utvalget nemndordningen. En nemnd er et statlig organ med myndighet til å godta eller avvise kvinnens ønske om abort etter uke 12, basert på medisinske, sosiale eller rettslige grunner.

Utvalget viderefører nemndordningen, men foreslår å reformere den. Den nye loven vil innebære at kvinner må møte i nemnd fra og med uke 18.

Johanne Sundby reagerer på at nemndordningen ikke fjernes helt. 

– Menneskerettslig stiller nemnda kvinner i en annen posisjon enn menn når det gjelder selvbestemmelse. Dette er uforenelig med likestilling og truer kvinners rettssikkerhet. Kvinner bør ha rett på full selvbestemmelse og upartisk medisinsk rådgiving, sier hun. 

Abortutvalgets leder Kari Sønderland forsvarer nemndordningen. 

– Menneskerettslig er det innafor for stater å opprette slike beslutningsorganer. Forutsetningen er at nemndene ivaretar kvinners rettssikkerhet på sentrale områder. Det mener jeg forslaget til nye nemnder gjør, sier hun. 

Hun viser til likhetsprinsippet, rett til begrunnelse og skriftlighet og rett til informasjon og forutberegnelighet. 

Sønderland påpeker at det er viktig å huske på at nemda allerede gir nesten alle kvinner medhold fram til uke 18. Hun sier at utvalgets intensjon er å samkjøre lov og praksis. 

Den nye loven vil gi en nemndbehandling fram til uke 22.  

Må balansere to ulike hensyn

Abortutvalgets utredning slår fast at fosterets rettsvern kan komme i konflikt med den gravides rett til liv og helse, autonomi, privatliv og likestilling. I tillegg fastslår de at menneskerettighetene skal tolkes slik at et foster ikke kan anses som et individ med fulle rettigheter. 

Dette ble relevant for hvordan retten til selvbestemmelse skulle tolkes av utvalget, ifølge Sønderland. 

Hun påpeker at målet alltid er å beskytte borgerne mot vilkårlige inngrep i privatlivet fra offentlige myndigheter, men at det likevel kan være legitimt rettslig sett å gjøre slike inngrep. Utvalget har sett på når dette er legitimt. 

– Kvinners rett til privatliv er ikke er ubetinget, sier hun og fortsetter: 

– Selv om menneskerettighetskonvensjonen sier at fosteret ikke har rett på samme beskyttelse som fødte individer, så betyr det ikke at fosteret skal være helt uten verdi. Det er ikke sånn at hvis fosteret ikke er et individ i folkerettslig forstand, så har de ingen beskyttelse. Det er det viktig å være klar over. 

– Men hvorfor akkurat 18 uker?

Fosteret har oppnådd en viss modenhet rundt denne tiden. Etter en totalvurdinger kom flertallet i utvalget til at det derfor er rimelig at staten gir det en viss beskyttelse på dette tidspunktet.

Sønderland argumenterer for at en grense satt ved uke 18 vil gi kvinner økt selvbestemmelsesrett, siden det på dette tidspunktet er mulig å foreta flere undersøkelser og genetiske tester. 

– Dette vil gi kvinnen et større kunnskapsgrunnlag for å kunne ta en autonom beslutning, sier hun. 

Johanne Sundby mener at fosterets vern kommer i konflikt med kvinners menneskerettigheter.   

– Fosteret har ikke egne menneskerettigheter. Det er det viktig å gjøre klart og tydelig.

Hun understreker likevel at det er et behov for at fosteret har rettigheter. 

– Vil svekke fosterets rettsvern 

Leder i Kristelig Folkepartis ungdom (KrFu) Hadle Rasmus Bjuland mener at abortutvalgets forslag er for radikalt og frykter for fosterets rettvern.  

– Vår inngang er at dagens abortlov er et kompromiss mellom kvinners selvbestemmelse og fosterets rettsvern, og ved å utvide abortloven nå vil fosteret få svekket rettsvern, sier han.  

Han frykter at det vil åpne opp for at flere vil ta abort senere i svangerskapet. 

– Hva tenker du om at forskning fra WHO viser at restriksjoner på abort ikke minker aborttallene?


Hadle Rasmus Bjuland mener den nye abortloven går for langt. Foto: Frida Falkenstein

– Fri abort til uke 18 vil gjøre det enklere å ta abort senere i svangerskapet, fordi du ikke trenger å få den nemndbehandlet, sier han.

Dette mener han er negativt. 

– Å åpne for fri abort bare noen uker før fosteret kan reddes vil svekke fosterets rettsvern, sier han.  

Advarer mot å dra menneskerettighetskortet 

– Hva tenker du om at abortutvalget og Johanne Sundby mener at dagens lov utfordrer menneskerettighetene?

– Man kan møte både retten til likestilling og rett til privatliv, og samtidig mene at tolv uker er en mer riktig grense på selvbestemmelse. Jeg er ikke helt enig i premisset om at den eneste måten å kunne ha rett til privatliv er at du har en fri abort til uke 18. Hvorfor da ikke trekke grensen enda lenger, spør han.  

Bjuland mener at menneskerettighetene er såpass generelle at man kan velge å tolke dem basert på hva man ønsker å argumentere for. Dette mener han gjør spørsmålet vanskelig.

– Man være forsiktig med å dra menneskerettighetskortet av den grunn, avslutter han.