Kristin Hillestad Hauglid (24) sitter i sofaen i leiligheten i Lillestrøm. Hun har telefonen i hånda, og er på vei for å sjekke nyhetene. Fra telefonen kommer en stemme, som snakker så fort at det nesten er umulig å tyde. Det er skjermleseren til Kristin som snakker.
Inne på forsiden til NRK begynner skjermleseren å lese opp overskriftene, én etter én. Kristin trykker seg inn på en sak. NRK har mye tekst, sier hun. Det er oversiktlig. Skjermleseren kommer frem til et bilde, og skal lese opp den alternative teksten, som skal beskrive bildet til de som ikke kan se det. Men skjermleseren leser kun opp fotografens navn. Hvordan kan Kristin da vite hva som skjer på bildet?
– Man vil jo gjerne få med seg bildene også, for det har en del å si. Men det er ofte at det ikke er godt nok beskrevet, sier Kristin.
Så hvordan kan et bilde bli beskrevet? Slik har Journalen beskrevet et bilde av Kristin.
Det er nettopp det som er formålet med alternativ tekst. Alternativ tekst skal forklare bildet til personer som ikke kan se det. Beskrivelsen skal være nøyaktig og relevant, og skal formidle handlingen i bildet. Den alternative teksten er kodet inn i bildet, og leses opp av en skjermleser der bildet egentlig ligger i teksten. En skjermleser er en funksjon på telefon, nettbrett og PC, som leser opp alt av tekst på skjermen. Dette er nødvendig for at brukerne kan få med seg innholdet, men det gjøres sjeldent bra nok av nettavisene.
– Det er litt kjedelig. Kanskje det er et bilde med mening? Så det påvirker oss veldig, i den grad at vi ikke får denne informasjonen, forteller nestleder i Blindeforbundet, Christian Thon.
Han sammenligner følelsen han har nå, med følelsene han hadde på barneskolen da det ble vist et morsomt bilde fra en av lærebøkene.
– Det var jo utrolig kult når det var et morsomt bilde i boka og alle kunne le av det sammen. Men hvis du aldri fikk dette bildet beskrevet så var det bare en vegg av tekst hele tiden. Bilder er rett og slett med på å gi deg noen ekstra inntrykk om hva som skjer, sier Thon.
En av de som er avhengig av skjermleser hver dag, er Kristin Hillestad Hauglid.
Da Kristin var ni år, måtte hun begynne med briller. Dette var fordi hun slet med kraftige hodepiner. Men etter at hun byttet øyelege forsto de at dette var noe mer enn dårlig lesesyn. Som 12-åring fikk hun påvist Retinitis pigmentosa (RP), og fikk den livsendrende beskjeden: hun ville miste synet.
– Det var et sjokk for alle i familien min. Men jeg var jo bare et barn, så jeg skjønte ikke så mye av det, forteller Kristin.
Tiden fremover skulle bli krevende for Kristin.
– Fra da til nå har det gått ganske fort nedover, med å miste synet, sier Kristin.
Hun forteller om tunge år på ungdomsskolen, med assistent og kameraer bakerst i klasserommet, sosial utestengelse, og gradvis dårligere syn.
– I tillegg har man jo ikke lyst til å skille seg ut og være annerledes. Så det var en tøff tid både for meg, men også de som var rundt meg.
Da tiden kom for å begynne på videregående, ville Kristin gå barne- og ungdomsfag. Hun brukte et år på å krangle med lærere hjemme om tilretteleggingen de ikke ville gjøre for henne, før hun bestemte seg for å flytte til Sarpsborg. Der var det nemlig en skole hvor hun visste at de var gode på tilrettelegging for blinde. Dette førte til at hun flyttet i kollektiv da hun var 17.
– Det var en psykisk knekk, sier Kristin.
Under tiden i Sarpsborg hadde Kristin mistet lese-synet sitt, og hun brukte lydbøker på skolen. Skjermleseren leste opp bildebeskrivelser i lærebøkene, men lærerne var tydelige på at de kunne beskrive bildene hvis den alternative teksten ikke var tilstrekkelig. Kristin forteller at mangel på tilstrekkelig alternativ tekst har vært en problemstilling lenge.
Kristin beskriver selv synet sitt som å se uklart gjennom et sugerør. Hun har fortsatt lyssyn, litt fargesyn og litt kontrastsyn. Hun bruker stemmer og konturer til å danne seg bilder inni hodet sitt.
– Jeg ser bare at det er noe, men jeg ser ikke hva. Jeg kan se at det sitter noen der, men jeg ser ikke hvordan de ser ut, forklarer hun.
I dag finnes det ingen kur mot RP, og Kristin forteller at hun ikke kan gå og vente på at det skal komme. Hun har lært seg å leve med sykdommen, og ved hjelp av skjermleser bruker hun sosiale medier og leser nyheter. Å få med seg informasjon via skjermleser pleier i utgangspunktet å fungere bra for Kristin, men når de vedlagte bildene har manglende alternativ tekst, blir leseropplevelsen redusert.
– Det blir jo en liten utestengelse, for man får ikke med seg hele nyhetsbildet, sier Kristin.
– Det er synd at mediene som har et så viktig samfunnsoppdrag ikke ser at dette er en vinn-vinn situasjon. Nyhetsmediene burde ha samme interesse som oss om at alle skal inkluderes, sier Malin Rygg. Hun er tilsynsdirektør i Tilsynet for universell utforming av IKT (uutilsynet). De skal etterfølge kravene satt i likestillings- og diskrimineringsloven.
Rygg har ansvar for å føre tilsyn av norske nettsider, for å se om de er universelt utformet eller ikke. Dersom nettsider ikke er det, skal de bli straffet.
– Er det noe vi vet som er viktig for demokratiet, så er det offentlig samfunnsdebatt, og muligheten til å delta i debatter på samfunnsnivå. Derfor er det viktig med tilgjengelig informasjon. Ikke bare tekst, men også bilder, sier Rygg.
Dersom mer enn 20 prosent av bildene mangler alternativ tekst, er det et brudd på loven. Da vil nyhetsmediet få 8 uker på å rette opp dette, og etter disse 8 ukene gjøres det en ny test av innholdet. Dersom alt ikke er i orden da, vil de få dagbøter. Frem til i dag har disse bøtene ligget på mellom 10 000 og 150 000 kroner per dag.
Siste tilsyn av nyhetsmediene ble gjort i 2019, og per dags dato har ingen nyhetsmedier fått bøter. Dette er fordi de akkurat har klart å hente seg inn før fristen. Men har de egentlig lært?
Journalen har kartlagt bruken av alternativ tekst i de største norske mediehusene: VG, NRK, TV 2 og Dagbladet. Undersøkelsen tok utgangspunkt i de ti mest leste nyhetssakene fra 2023 i disse nettavisene, med unntak av interaktive saker. Ved hjelp av skjermleseren NVDA og bildekoder, har vi sett på hvor mange av bildene i sakene som hadde en alternativ tekst. I tillegg har vi bedømt om disse tekstene er tilstrekkelige. Da tok vi utgangspunkt i kravene om gode bildebeskrivelser fra NRK, samt råd fra våre kilder.
VG har kun to alternative tekster i sine ti mest leste saker i 2023, og disse var i samme sak. De to alternative tekstene hadde samtidig ikke en tilstrekkelig beskrivelse av bildet.
NRK utmerker seg med størst antall tilstrekkelige alternative tekster, av alle de fire mediene. Undersøkelsen viser at NRK har en rutine på å legge inn alternativ tekst, men samtidig kommer det frem at disse beskrivelsene ikke alltid er like gode. Det er kun i fire av sakene at noen få bilder har en god nok alternativ tekst. NRK sine alternative tekster er ofte unike fra resten av saken, noe som vil si at journalisten har skrevet bildebeskrivelsen spesifikt til bildet.
På ni av ti av sakene på TV 2, var det flere bilder med alternativ tekst. Samtidig er det bemerkelsesverdig at når det er alternativ tekst på bildet, så er den alltid akkurat det samme som bildeteksten. Det er fordi det er en automatisk funksjon i publiseringsverktøyet. Det er altså ikke skrevet egne bildebeskrivelser, og dermed er det ingen tilstrekkelige alternative tekster i deres saker.
Det kan se ut til at Dagbladets publiseringssystem henter bildeteksten automatisk, dersom det ikke legges inn alternativ tekst. Av alle bildene i de ti sakene, er det kun to bildebeskrivelser som er skrevet spesifikt til bildet, og av disse var én av dem tilstrekkelig. Begge disse bildene var i saken Emely på benken, der det totalt var 30 bilder. Av de resterende bildene i denne saken, hadde ingen av dem bildebeskrivelser. Unntaket med denne saken, som også har ført til unntaket i automatikken, er at den har fått en spesialtilpasset mal. Dette kan være grunnen til avvikene.
Dette betyr at Dagbladet totalt kun hadde én tilstrekkelig alternativ tekst i de ti mest leste sakene fra 2023.
Her er et eksempel på en alternativ tekst som NRK har i den nest mest leste saken sin i 2023; Monica (56) bruker 31.940 på mat i måneden: – Må spise hele tiden.
I de ti mest leste sakene til ulike nyhetsmediene fra 2023, kommer det frem at NRK er best til å skrive alternativ tekst. Likevel påpeker tilgjengelighetssjefen i NRK, Kristoffer Lium, og strategisk rådgiver Monica Lid at det fortsatt er en lang vei å gå.
NRK legger seg helt flat og er tydelige på at det er et forbedringspotensial når det kommer til å skrive gode alternative tekster i norske nyhetsmedier.
NRK har selv laget egne retningslinjer for hvordan en journalist skal skrive gode alternative tekster til bilder.
– Problemet er at den er laget, men ikke nødvendigvis tatt i bruk, sier Lid
Lium og Lid legger ikke skjul på at det rent fysisk ikke er særlig vanskelig å legge inn bildebeskrivelser i deres publiseringssystem. De mener at problemet kommer av manglende kunnskap og bevissthet i redaksjonene. I tillegg til at journalistene rett og slett ikke vet hvordan man skal skrive en god alternativ tekst, og heller ikke forstår viktigheten av den.
– Det kan være vanskelig for en seende journalist å tenke på denne måten, sier Lid.
Her er et eksempel på en alternativ tekst som NRK har i den mest leste saken i 2023; Fleire vegar opna etter uvêret «Hans»: E16 mellom Bergen og Hønefoss open att.
Lid forteller at alt som foregår i en redaksjon må prioriteres opp mot hverandre. Likevel mener hun at det blir feil å si at alternativ tekst blir bortprioritert.
– Det ville vært en bevisst handling, noe det ikke er. Det handler mer om mangel på kunnskap, forklarer hun.
NRK er best av de fire mediehusene til å skrive alternativ tekst, men de er fortsatt langt fra eget mål.
– Vi har veldig, veldig mye å gå på når det gjelder alternativ tekst, sier Lid
Kristoffer Lium forteller at det ikke alltid er like rett frem på hva som skal være med i bildebeskrivelsen. Alternativ tekst skal være relevant, og skal formidle hva som skjer på bildet. Likevel kan det være vanskelig å bedømme hvordan man skal beskrive andre mennesker. Er det for eksempel relevant å nevne hudfarge og annerledesheter? Selv om denne informasjonen er relevant, kan det uansett føles feil å skrive akkurat denne informasjonen om noen andre.
– Det er det ekstreme som gjør det veldig vanskelig, men du har også andre ting som man er usikker på. Er det relevant at noen har et kors hengende rundt halsen, eller er det ikke relevant?, spør Lium.
Dersom bildet gir noe ekstra til saken, er det et poeng at de som ikke ser bildet også skal få med seg essensen av det.
– Det er jo egentlig ikke så vanskelig å skrive en alternativ tekst. Så vi skulle egentlig gjort det veldig mye bedre, sier Lid.
– Blinde brukere har jo ikke noe formening om hvor noe ligger på nettsiden. De vil bare ha det presentert på en ok måte og i rekkefølge, sier Christian Thon.
Han bruker også skjermleser daglig, og mener at manglende alternativ tekst er et problem. Det er sjeldent han får opp en tekst som beskriver nøyaktig hva som er på bildet.
– Det er veldig dårlig, og det er mangel på kunnskap rundt dette. Alternativ tekst skal bare være en erstatning for det du ikke kan se, sier Thon.
Thon er opptatt av å være oppdatert på nyhetsfronten, og er derfor ofte innom flere av de norske nettavisene. Av egen erfaring er han enig i at NRK er best i en dårlig klasse.
– Jeg synes NRK ofte gjør det bra, men de slurver jo de og, sier han.
Det at den alternative teksten sjeldent er god nok, fører til at Thon ikke får med seg hele nyhetsbildet.
Det er ikke bare de rene nyhetssakene dette går ut over, heller. Thon nevner sladder- og moteblader som et klassisk eksempel. Her vil man kanskje gjerne få med seg dommen av antrekkene, skrevet av konstabel Jan Thomas i motepolitiet. Om noen har fått slakt og terningkast en, vil ikke dette gi mening uten en beskrivelse av antrekket. Der mangler det en del informasjon, sier han.
– Det er jo bare å beskrive bildet. Det bør jo ikke være en hel roman, dette, sier Thon.
Han legger vekt på at det ikke er så tidkrevende å skrive en tilstrekkelig alternativ tekst.
– De skriver jo bildetekst. Så hvor vanskelig kan det være å beskrive et bilde? Jeg tenker at det ikke burde ta så lang tid, men man må kanskje ikke legge terskelen der at hver bildetekst skal være fantastisk i seg selv og vinne priser, sier Thon.
For å kunne skrive gode, beskrivende alternative tekster har Thon noen få tips som han håper kan hjelpe.
– Hvis du skrur av skjermen, hva husker du av bildet da? Dette er et spørsmål den personen som skal beskrive bildet bør stille seg selv. Synshemmede lurer nemlig på akkurat dette, sier han.
– Jeg tenker at dette er lave tall, og at det er klart at vi ønsker å være bedre i fremtiden, sier Jan Thomas Holmlund, som er stabsredaktør i Dagbladet.
Holmlund er tydelig på hva han synes angående Dagbladet sin statistikk om alternativ tekst og hva han ønsker skal skje videre.
– Vi er klar over at alt ikke fungerer optimalt. Vi snakker om dette internt og har en bevissthet rundt det, sier han.
Endring er ikke lagt unna. Dagbladet gjør nå tiltak som gjør at fremtiden ser lysere ut.
– Vi jobber nå med å oppdatere publiseringssystemet som blir klart utover høsten. Da vil det bli en ny funksjonalitet rundt alternativ tekst som vil gjøre det enklere og som vil føre til at vi forbedrer oss i framtida.
Han forteller at målet er at Dagbladet skal nå ut til alle.
– Det å skrive bedre alternative tekster vil være enkle grep som gjør at vi faktisk kan gjøre akkurat dette, sier Holmlund.
Sjefen i TV2.no, Derek Bjølgerud, sier at TV 2 er glade for at temaet blir påpekt, men at de ikke er fornøyd med tallene. Han forklarer at det er flere faktorer som gjør at alternativ tekst ikke blir prioritert.
En av grunnene bak statistikken, skal være publiseringsprogrammet mediehuset bruker.
– Det er en tungvint løsning, og litt for lav bevissthet. I dag ligger det ikke inne som et obligatorisk felt, sier Bjølgerud.
Det er også derfor TV 2 sine saker ofte har hatt samme bildetekst som alternativ tekst, slik som statistikken har vist. Det blir nemlig automatisk lagt inn når feltet til alternativ tekst ikke fylles ut.
Bjølgerud sier videre at alternativ tekst har vært diskutert i forbindelse med universell utforming tidligere, og at TV 2 kommer til å legge opp et løp som gjør at det blir obligatorisk med bildebeskrivelser. Men det blir ikke nødvendigvis journalistene selv som skriver disse.
– For oss virker det åpenbart at denne oppgaven passer for KI, så lenge det er mennesker som går gjennom tekstene før publisering, sier Bjølgerud.
– I de omtalte sakene har vi åpenbart ikke vært observante nok rundt alternativ tekst, og det er beklagelig, sier Ola Stenberg, som er produktdirektør i VG.
Han sier at VG gjør sitt beste for å følge lovene og reglene som finnes, og gjør forbedringer basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger rundt universell utforming. Men de har ikke egne retningslinjer rundt alternativ tekst.
Stenberg sier at VG har satt i gang arbeidsstrømmer for å løse dette bedre i fremtiden, fordi de ønsker at så mange som mulig skal kunne lese sakene deres.
– Å bli bedre her er et åpenbart forbedringspotensial for oss, sier Stenberg.
I disse tilfellene sier ikke bilder mer enn 1000 ord. Digitale bilder skal ha alternativ tekst, slik at blinde og synshemmede kan få med seg hele nyhetsbildet.
For Kristin finnes det ingen kur, og skjermleseren blir dermed en fast følgesvenn.
Hun er avhengig av gode bildebeskrivelser og håper at feltet blir bedre i fremtiden.
– Man må enten leve med det og prøve å gjøre det beste ut av det, eller legge seg ned og dø, sier hun.
For Kristin er det bare det første alternativet som gjelder.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud