De lukrative kilometerne

“Marcus” skriver kjøregodtgjørelse for kilometer han aldri har kjørt. Han er fotballspiller med amatørkontrakt. De skal ikke lønnes. Likevel får han utbetalt flere tusen kroner i måneden.

Flere amatørspillere Journalen har snakket med, sier at det er en utbredt praksis å lønne spillere gjennom kjøregodtgjørelse. 

Av hensyn til spillerne Journalen har pratet med, har Journalen valgt å anonymisere dem i denne saken (se faktaboks lenger ned).

“Marcus” har en avtale med klubben om hvor mange kilometer han må skrive at han har kjørt for å få en avtalt sum hver måned. 

– Jeg skriver for eksempel at jeg har vært på skitrening på fjellet, men så drar jeg ikke dit. Jeg skriver det for at kilometerne skal gå opp.

Null krav til dokumentasjon

I NFF sin standardkontrakt for amatørspillere, er det spesifisert at en amatørspiller kun kan motta kostnadsrefusjon. Dersom en spiller mottar annen godtgjørelse (lønn), skal spilleren ha proffkontrakt.

Med dagens retningslinjer for kjøregodtgjørelse er det vanskelig å dokumentere juks, fordi det ikke stilles krav til dokumentasjon for reisen. 

– Jeg fyller ut et Word-dokument og sender inn til klubben, så fikser de resten av registrering og så videre. 

En annen spiller Journalen har pratet med forteller at han ikke engang trenger å fylle ut noe selv. 

En økende praksis

I 2022 var det 836 idrettslag som benyttet seg av og brukte trekkfri kjøregodtgjørelse til både spillere og trenere i Norge. I 2023 hadde tallet steget til 853, noe som tilsvarer en økning på litt over to prosent. Økningen er med på å represente en økende praksis der idrettslag velger å betale kilometergodtgjørelse til både spillere og trenere som må reise til både treninger og kamper.

Flere spillere bekrefter til Journalen at dette er noe som blir brukt som lønn. Både NFF og skatteetaten er godt kjent med problemstillingen.

– Jeg vet om flere spillere som har kjøregodtgjørelse som lønn, forteller en spiller fra nest øverste nivå i Norge.

Han forklarer at flere klubber gjør dette for å holde seg konkurransedyktig. Noe også spillerne fra andre og fjerde divisjon bekrefter.

“Marcus” som til daglig spiller i 4. divisjon forklarer at han på forhånd har blitt enig med klubben om hvilken sum han skal kjøre for i måneden. 

– Hvordan forsikrer klubben spillerne om at dette ikke blir oppdaget?

– De nevnte det ikke før jeg sa jeg ikke nådde den avtalte summen hver måned. Da sa de (klubben red. anm.) at jeg måtte skrive at jeg trente alternative steder. 

– Jeg skriver opp antall treninger og kamper ut fra summen jeg og klubben har blitt enig om, forteller han.

Siden han og medspillerne hans har amatørkontrakter, kan de ikke lønnes, og benytter seg derfor av kjøregodtgjørelse som en erstatning for dette. 

– Jeg bor altfor nært treningsanlegget til klubben for å dekke den avtalte summen, jeg pleier derfor å skrive at jeg drar på alternativ trening på hytta, istedenfor lag-treninger på lørdager, forklarer han videre. 

“Marcus” forteller at han ikke er den eneste med denne typen ordning, men at alle som har lønn (av spillerne) i klubben  benytter seg av dette “tilbudet” hvis det er mulig.

– Trenger ikke å ha førerkort

Begge spillerne forklarer at spillerne som mottar kjøregodtgjørelsen verken trenger bil eller førerkort for å motta denne form for betaling.

– Du leverer inn et excel ark med antall passasjerer, lengde på tur, også videre for å få betalt, forklarer Nils.

– Hvis du ikke har lappen selv, skriver du bare at du er passasjer. Jeg vet om flere som ikke har lappen og som mottar kjøregodtgjørelse, legger han til.

Fortsatt et problem

Skatteetaten opplyser til Journalen at det i snitt var 14 personer per idrettslag som mottok trekkfri kjøregodtgjørelse i 2023. De opplyser også om at det tidligere og fortsatt er et problem at enkelte idrettslag bruker kjøregodtgjørelse som en form for lønn til spillere. 

– Dersom et idrettslag bruker kjøregodtgjørelse til å lønne spillere og trenere, kan det være for å unngå skatt og avgift på dette, skriver avdelingsdirektør i Skatteetaten, Regine Hatleskog Vastvedt, i en e-post til Journalen.

Hun ønsker ikke å gå mer detaljert inn på hvordan de utfører kontrollene sine, men forklarer at de fokuserer på ulike risikoområder og ser etter om spillere og klubber har store variasjoner i rapportering av kilometergodtgjørelse og lønn.

– Vi kjører jevnlige utplukk basert på forskjellige kriterier, med fokus på å avdekke manglende skatt og avgift. For eksempel kan vi se at noen har rapportert høy kilometergodtgjørelse og lav/ingen lønn.

Fotballforbundet: – Har ingen oversikt

Journalen har bedt Norges Fotballforbund (NFF) om tall på hvor mange klubber som benytter seg av kjøregodtgjørelse.

Disse tallene finnes ikke, opplyser forbundet i en e-post til Journalen.

– NFF har ingen oversikt over kjøregodtgjørelse. Vi forventer at klubbene som den profesjonelle part overholder lover og regler. Vi samarbeider selvsagt med skattemyndighetene der de ber oss om det, men har ikke et rutinemessig opplegg rundt dette.

De legger til at de lisensierer enkelte divisjoner (ES, TS, OBOS, PN), der de blant annet stiller krav til at klubbene skal dokumentere at de ikke har forfalte betalingsforpliktelser overfor skattemyndighetene.

Klubbene risikerer tilleggsskatt

Dersom klubbene rapporterer inn feil sum til Skatteetaten, risikerer de en tilleggsskatt på 20 prosent av den skattemessige fordelen.

– For grove tilfeller har vi mulighet til å gi skjerpet tilleggsskatt i tillegg til den ordinære satsen, forklarer Vastvedt i Skatteetaten.

Skjerpet tilleggsskatt er 20 prosent, slik at den samlede tilleggsskatten blir 40 prosent i grove tilfeller.

I særlig grove tilfeller kan Skatteetaten gi 40 prosent i skjerpet tilleggsskatt til klubbene - i tillegg til den ordinære satsen.

Den høyeste samlede tilleggsskatten kan altså bli 60 prosent.

– Pengene ser vi ikke noe til

– I fjor spilte vi NM og havnet på femteplass. Da fikk vi mellom 50 og 100 tusen kroner. Vi solgte i tillegg mange billetter. De pengene ser ikke vi spillerne noe til. Det skjønner jeg ikke.

– I mitt tilfelle var det sånn at hvis jeg presterte bedre, fikk jeg betalt mer. Men alle har forskjellige ordninger med klubben. Alle kontraktene ser forskjellig ut.

– Første sesongen min fikk jeg fem tusen, andre sesonger har det vært oppimot 15 tusen. Ofte gjenspeiler disse summene prestasjonen din gjennom sesongen.

– Det er ikke så mange andre måter å få noe utbetalt i disse klubbene. Klubbene har ikke nok ressurser til å betale et fast beløp til alle. I hvert fall ikke i 3. og 4. divisjon.

– Synes du ordningen er urettferdig?

Ja, men det er også noe av det som er gøy med å rykke opp. Man blir fort komfortabel hvis man har for gode ordninger.