Studentsamskipnaden i Oslo driver 36 kaffebarer og kantiner. Foto: Mohammad Ataey

Høye priser og million-underskudd

Tross at studentsamskipnaden skryter av lavpristilbud, er prisene i kantinene langt høyere enn i dagligvarebutikkene. Likevel sitter samskipnaden igjen med over 2, 2 millioner i underskudd i 2023.
Torsdag, 30 mai, 2024 - 09:09

“Vi gjør hverdagen enklere for studenter” er slagordet som møter besøkende på Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sin nettside. Som studentsamskipnad er rollen deres å tilby studenter billigere velferdstjenester, deriblant kantiner. 

Likevel reagerer flere studenter på at lavpristilbudene ikke nødvendigvis har så lav pris. 


OsloMet-student, Stian Tellefsen, ønsker seg rimeligere kantinepriser Foto: Kamilla Gran Solberg

Journalen møtte student Stian Tellefsen, i en av SiO sine kantiner. Han studerer ingeniør- og datafag ved OsloMet. Tellefsen, som mange andre studenter, er nå inne i eksamensperioden, og tilbringer mye tid på skolen.  

Når det er tid for lunsj, sitter han ofte i nærheten av en av studentsamskipnadenes kantiner. Likevel velger han heller å forlate campus, når han skal kjøpe seg en rimelig matbit.

– Jeg føler at prisene her [i SiO sine kantiner] generelt er skyhøye, i forhold til for eksempel Bunnpris og Kiwi. Vi drar ofte bort til Bunnpris når vi skal kjøpe ting, istedenfor å kjøpe mat i kantina, selv om man sitter ved kantina hele dagen, sier Tellefsen. 

Han mener likevel at SiO-kantinene noen ganger har studentvennlige priser: 

– I eksamensperioden har de salg på litt brødskiver. Ellers får du en billig energidrikk, men da er det bare at den kommer til samme pris som i butikken. 

Det har vist seg å stemme.  

Overgår butikkpriser 

Journalen har valgt ut fire ulike varer fra SiO sine kantiner, for å sammenligne prisene med vanlige dagligvarebutikker. Prisen på Melkesjokolade Eventyr varierte mellom 17 og 19 kroner i noen av SiO sine kantiner.

Som grafen over viser, ligger SiO sine priser generelt over gjennomsnittlig butikkpris, med unntak av salatbaren. 


Ida Austlid er lederen for SiO Mat og Drikke. Foto: Mohammad Ataey Foto: Mohammad Ataey

Det er SiO sin underavdeling, SiO Mat og Drikke, som står for prissettingen av varene i deres 36 kaffebarer og kantiner. Journalen har møtt lederen av SiO Mat og Drikke, Ida Austlid. Hun forklarer hvordan prisene settes: 

– De største kostnadsdriverne hos Mat og Drikke er vare- og personalkostnader. De trenger vi å få dekket, og det er der prisene blir satt. Vi etterstreber å ha toppselgerne våre på lavest mulig pris, sier Austlid. 

En av toppselgerne som Austlid trekker fram er sukkerfri Red Bull. Denne har de tatt inn i kampanjeserien, “En god deal”.  

Originalprisen på sukkerfri Red Bull var opprinnelig 35 kroner. Nå koster den 25 kroner. 

Selv på tilbud er energidrikken dyrere i SiO sine kantiner, enn i de seks utvalgte dagligvarebutikkene. Der er gjennomsnittsprisen kun 23,93 kroner (inkludert pant). Det er også verdt å nevne at det ikke var rabattert pris hos noen av dagligvarebutikkene da sammenligningen ble gjort.  

I etterkant av Journalens prissammenligning har Go’ Morgen yoghurt med vaniljesmak blitt tatt inn i “En god deal”-serien, og koster nå 16 kroner. Andre smaker koster 18 kroner.  

Mer kafé enn dagligvare, eller? 

Austlid mener likevel det blir feil å sammenligne prisene ved SiO sine spisesteder med prisene i dagligvarehandler. 

– Blir man sammenlignet med dagligvarehandler, så er det jo dyrt. Det er fordi vi er serveringssteder. Vi er kafé og restaurant, ikke dagligvare, sier hun. 

Etter “Forskriften om studentsamskipnader” skal alle universiteter og høyskoler som har avtale med SiO stille med gratis lokaler og utstyr til samskipnadens kantinedrift ved lærestedene. Dette kalles “fristasjon”.

Journalen har fått innsyn i fristasjonsavtalen mellom OsloMet og SiO. Her står det spesifisert at OsloMet skal dekke utgifter som lokaler, vedlikehold, strøm, renhold og nødvendig utstyr. Journalen har også etterspurt en spesifisert oversikt over hvor mye denne avtalen koster OsloMet, men har ikke fått innsyn i dette. 

– Det betyr at vi ikke har kostnader som husleie eller strøm, men vi har jo alle andre kostnader som personal, kokker, kafémedarbeidere og baristaer, som lager maten vår, sier Austlid. 

SiO sitt årsregnskap viser at SiO Mat og Drikke mottok over 30 millioner kroner i fristasjonsmidler i 2023. 

Underskudd på underskudd  

Til tross for at mange av produktene i SiO sine kantiner koster mer enn i vanlig butikk, viser årsregnskapet for 2023 at de går med et underskudd på over to millioner kroner. Dette faller inn i en lengre rekke underskudd, rundt og etter koronapandemien: 

Austlid forklarer at koronapandemien har satt sine spor, og at underskuddet skyldes at studentene oppholder seg mindre på campus, som fører til at kantinene har færre kunder.  

Journalen har etterspurt dokumentasjon fra SiO på om studentene tilbringer mindre tid på campus, men SiO har ikke ønsket å sende dette. 

– Har dere måttet sette opp prisene på ulike varer, på grunn av underskuddet? 

– Nei, det er det vi har valgt å ikke gjøre. Vi holder egentlig prisene nesten for lave, i forhold til de kostnadene vi har, sier Austlid. 

Likevel er det dette synet som møter oss når Journalen besøker en av SiO sine kantiner i midten av april:


Markant prisøkning på melkesjokolade i kantinene på OsloMet. Foto: Nora Sørholt Juel

Prisen på melkesjokoladen hadde nemlig økt med 58,33 prosent. 

Når Journalen konfronterer Austlid med denne prisøkningen, forklarer hun at sjokolade er et tilleggsprodukt, og at kioskvarer ikke er en prioritet når de setter priser.  

– Det er ikke det som er vårt virke. Vi streber etter å finne de produktene som studentene kjøper mest av, og prøver å holde prisen på de nede så godt vi kan.  

Hun mener at den drastiske prisøkningen på sjokoladen kan være et resultat av økt kakao- og sukkerpris, og at kioskvarer generelt har blitt dyrere. 

Journalen har bedt om dokumentasjon på prisutviklingen på de fire utvalgte produktene i prissammenligningen. De har ikke ønsket å sende dette, til tross for SiO sin egenerklærte åpenhetspolicy, som de skriver om på sin nettside:

“SiO skal være en åpen og tilgjengelig organisasjon for studentene og omgivelsene våre, og vi skal sikre allmenheten tilgang til informasjon.”.  

Ida Austlid kommenterer eventuelle prisøkninger slik: 

– Indeksen på prisøkningene generelt i samfunnet, er lik for SiO Mat og Drikke.


SiO forteller at salat og varmmat på løsvekt er noe av det studentene kjøper aller mest. Foto: Mohammad Ataey 

Egenerklært samfunnsoppdrag 

Men hvorfor har det noe å si om en sjokolade går fra å koste 12 til 19 kroner?  

Økte levekostnader de siste årene, har ført til en trangere økonomi hos mange. Studenter er blant dem som rammes hardest. 

Nettopp dette slo Statistisk Sentralbyrå (SSB) fast gjennom sin levekårsundersøkelse gjort blant studenter i 2021. Her konkluderte de med at en større andel studenter opplevde økonomiske utfordringer sammenlignet med den øvrige befolkningen.  

Og siden 2021 har prisveksten fortsatt. 

I en analyse som SSB publiserte i 2023, trekkes spesielt Oslo fram som en av byene hvor studentene opplever størst økonomisk press. Mellom 15 og 24 prosent av heltidsstudenter oppgir at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i hverdagen, særlig i byer som Oslo og Bergen. 

Studentsamskipnaden i Oslo sin egen nettside skriver de at en del av samfunnsoppdraget deres er å ha studentvennlige priser: “I årene fremover skal SiO bidra til et økonomisk bærekraftig studentliv med lavprisalternativer og delingsløsninger”.

Dette er de også lovpålagt å gjøre gjennom “Forskrift om studentsamskipnader”. Der står det blant annet at: 

“Studentsamskipnadene skal tilpasse studentvelferdstilbudet etter de lokale studentenes ønsker og behov, samt øvrige lokale forutsetninger, som tilbudet på stedet for øvrig, inntektsgrunnlag for tjenestene og studentsamskipnadens økonomi.” 

Lederen for SiO Mat og Drikke forteller at dette er noe de jobber for å ta hensyn til: 

– Vi vet at studentene har dårlig råd, så det er viktig at vi som serveringssted kan tilby et godt tilbud, sier Austlid. 

Matpakker og hjemmekokt ris 

I SiO sin største kantine, Fredrikke Spiseri på Blindern, møter vi avdelingsleder Sureerat Sukboonya. Her har hun jobbet i 20 år.  


Sureerat Sukboonya håper at flere studenter vil komme tilbake kantinen. Foto: Mohammad Ataey

Hun forteller at hun trives godt med å jobbe med studenter.  

– Opplever du at mange bruker kantinen? 

– Ja, det gjør jeg. Vi har mange, fine, faste kunder på huset. Jeg har jo jobbet her ganske lenge, så jeg blir jo kjent med mange, sier Sukboonya. 

Hun har likevel lagt merke til en endring i studentenes kjøpevaner: 

– Jeg ser at studenter er mer opptatt av hva de kjøper. 

Hun forteller at en del har med seg egen matpakke, men at noen av dem har funnet en slags mellomløsning:  

– Noen har kanskje med egen ris, men de kommer og kjøper krydder-rett for eksempel. De er mer bevisst på hva de tar på tallerken.  

Ida Austlid er opptatt av studentenes mulighet til å bruke kantinene, uansett om man handler eller ikke: 

– Det er kjempeviktig for oss å kunne ha disse sosiale møteplassene, som gjør at man kan komme hit alene og likevel være sammen med noen. Du kan ha med deg egen mat og drikke, og kunne sitte sammen med de som også kjøper noe. 

Ny tid, ny strategi 

Lederen for SiO Mat og Drikke understreker at studentenes beste alltid er høyeste prioritet.  

– Vi er jo et selskap som skal gå i balanse med et nullresultat, og et eventuelt marginalt overskudd vil gå tilbake til studentene i form av et bedre tilbud, sier Austlid. 

Hun ser rundt seg, i et relativt tomt kantinelokale.  

– Vi har færre kunder nå og lavere omsetning enn det vi hadde før pandemien, men vi har likevel holdt oppe alle stedene våre. Det er litt med den studentvelferden, at vi gir et tilbud, selv om det kanskje ikke er lønnsomt, sier Austlid. 

De påståtte lave kundetallene har riktignok ført til at SiO nå må legge en ny strategi. 


Eilif Tanberg er lederen for Hovedstyret i SiO. Foto: Silje Langvik, SiO

Leder for SiO sitt hovedstyre, Eilif Tanberg, forklarer at SiO nå er i gang med en ny strategiplanlegging for 2025 til 2030, der blant annet SiO Mat og Drikke er et tema.  

– Det er en veldig høy prioritet for oss i Hovedstyret å sørge for at alle tjenesteområdene i SiO tilpasses de permanente endringene som har oppstått i kjølvannet av koronapandemien, sier Tanberg.  

Ida Austlid sier at hun ikke kan gå inn på hva strategiplanleggingen innebærer, fordi den enda ikke er ferdig. Hun understreker likevel at det er viktig for dem at SiO Mat og Drikke, har lave priser og er tilstedeværende som en sosial møteplass.  

– SiO gikk jo med stort underskudd i fjor, bør studentene forvente at det blir dyrere å handle i kantinene?   

– SiO sin grunnleggende drift og økonomi er jo veldig god, hvis man ser bort fra det underskuddet. Så er det sånn at SiO må tilpasse seg den generelle kostnadsøkningen i samfunnet. Inflasjonen påvirker selvfølgelig også SiO. Det er det jeg kan si om akkurat denne saken, forklarer Eilif Tanberg.