– Mattilsynet bryter loven

En varm julidag i 2023 kommer en sort, litt for langhåret, skjelven hund inn i en helt alminnelig hundesalong på Østlandet. Den krøllete pelsen er illeluktende, en sterk kontrast til den ellers rene salongen. 

Pusten til hunden Taiko går på høygir og blikket flakker. Frisørene er ute av stand til å få kontakt med hunden som ved hver eneste lille bevegelse reagerer med å hoppe. Det er som om en usynlig tråd trekker i musklene og tvinger dem til å konstant bevege seg. 

– Vi har aldri opplevd noe lignende. Det var noe desperat over han, forteller frisørene. 

En kan tenke seg at det ikke er helt uvanlig at en hund er nervøs hos frisøren, men det var da Taiko ikke ville bli med eierne hjem at de to hundefrisørene fikk ordentlig vondt i magen, nesten som en forutanelse om hva som skulle henge over dem i tiden fremover. 

– Vi er rasende

Mattilsynet har ifølge norsk lov ansvar for å sikre god dyrevelferd. Det betyr at de oppfordrer til varsling ved mistanke om mishandling eller alvorlig svikt i dyrestell. Videre har de ansvar for å vurdere oppfølgende tilsyn hos dyreeieren.

– Vi er rasende for at de ikke står til ansvar for oppgavene sine, sier leder i Dyrevernnemnda for Mattilsynet i Vestfold, Nina Skjelbred.

Dyrevernnemda er et statlig organ som jobber for at dyrevernloven følges. De samarbeider med Mattilsynet på oppdrag fra dem, og består av frivillige mennesker med kunnskap om dyrehold.

Før kunne de gjennomføre selvstendige tilsyn for Mattilsynet, men dette endret seg i 2020. Nå kan Dyrevernnemnda kun gjennomføre tilsyn sammen med en veterinær fra Mattilsynet. 

– Når Mattilsynet ikke har tid til å gjennomføre tilsyn lenger, og vi ikke får gjennomføre tilsyn for dem, blir det ikke gjennomført tilsyn i det hele tatt. Da går mange dårlige dyrehold under radaren, sier Skjelbred. 

Når Mattilsynet mottar bekymringsmeldinger angående dyrehold, velger de hvilke meldinger som skal følges opp og deretter hvilke som skal få et tilsyn.

Fra 2019 til 2020 hadde antall tilsyn Mattilsynet gjennomfører en nedgang på 57 prosent. Det var i 2020 at det ble slutt på at Dyrevernnemnda kunne gjennomføre tilsyn uten en fra Mattilsynet til stede.

Mattilsynet kunne ikke gi tall på hvor mange av bekymringsmeldingene som gjelder kjæledyr. Grafen viser derfor samlede tall for bekymringsmeldinger om kjæledyr og produksjonsdyr. Erfaringsmessig opplever Mattilsynet at omtrent 70 prosent av bekymringsmeldingene handler om kjæledyr. 

– Jeg som er i nemnda kunne på det mest aktive kanskje være med på mellom 25 og 100 tilsyn hvert år, selv om jeg har full jobb i tillegg. Vi kunne få unna mange tilsyn på en dag. Vi hjalp til med å sile ut de alvorlige fra de mindre alvorlige bekymringsmeldingene i prioriteringslistene til Mattilsynet, og da ble hele systemet mer effektivt, sier Skjelbred.

Nå er antall tilsyn fra Skjelbred mye mindre: omtrent ikke eksisterende. 

– Jeg er leder akkurat nå, og jeg kan ikke huske at jeg har vært ute på tilsyn mer enn én gang eller to ganger det siste året, sier en frustrert Skjelbred.

Hun mener nedgangen i antall tilsyn er ekstremt alvorlig. 

– Dette er skandaløst. Nå er det så ille at jeg faktisk mener at Mattilsynets ledelse og departementet de er tilknyttet bryter dyrevelferdsloven hver eneste dag, ved å ikke etterfølge bekymringsmeldinger, sier Skjelbred, og legger til:

– Dette inspirerer ikke til å fortsette. Vi fungerte godt før og hadde en nytteverdi basert på idealisme og ønske om å bidra. 

Hunden Taiko er en av flere kjæledyr som faller mellom sprekkene i systemet til Mattilsynet som skal fange opp dyr som lider. Frisørene på Østlandet har fått kjenne bismaken av dette. 

Noen dager etter det urolige besøket i salongen bestemte frisørene seg for å ta samtale med moren til Taiko. Da kom det frem at det hadde vært en voldshendelse i forkant av frisørbesøket, og at han lever i et voldelig og rusbelastet hjem.

Det var da de bestemte seg for å be om hjelp, og sendte dermed en bekymringsmelding til Mattilsynet. 

Hundefrisørene vil være anonyme for å ikke ødelegge tilliten de har bygget opp mellom seg og eierne av Taiko. Beskrivelsene av hundens utseende og navn er derfor oppdiktet. 

— Fått beskjed om å nedprioritere

– Vi hadde håpet på rask respons, men ingenting skjedde, forteller frisøren, som var overrasket over at Mattilsynet ikke ringte henne for mer informasjon om hunden.

— Vi meldte ikke anonymt og oppfordret Mattilsynet til å kontakte oss for mer informasjon. I tillegg har vi ringt sentralbordet, sendt mail og snakket med politiet. Det eneste vi ser er at ingenting er endret hjemme, sier frisøren. 

Leder i Dyrevernnemda i Vestfold, Nina Skjelbred, mener konsekvensen av at Mattilsynet gjennomfører færre tilsyn enn før, er at dyr lider unødig. Dårlig dyrehold blir feid under teppet, eller aldri engang oppdaget. 

— Jeg har hørt av ansatte i Mattilsynet at de har fått beskjed om å systematisk nedprioritere bekymringsmeldinger angående kjæledyr, og spesielt meldinger som gjelder enkeltdyr, sier hun. 

Hun erfarer at folk etter hvert gir opp å varsle og synes dette er forståelig.

— Samfunnet mister jo tilliten til at det blir gjort noe med lidelsene de melder fra om, og jeg er langt på vei enig. De ansatte på kontorene jobber hardt og har høy kompetanse, men resultatet blir avmakt når det ikke skjer noe bedring. Jeg har veldig vondt av veterinærene som jobber på grasrota. Problemene sitter nok lenger opp i systemet. Hvis hovedproblemet er ressursmangel bør det komme fram mye tydeligere. Slik det er nå kan det ikke fortsette, sier Skjelbred. 

Tok saken i egne hender 

Mistanken om misforholdet rundt hunden Taiko eskalerte da frisørene igjen kom i kontakt med hunden i november. Frisørene beskriver den firbeinte kunden som tynn og ustelt ved dette frisørbesøket. De var usikre på om hunden fikk nok mat eller om vektnedgangen kom av stress, noe som førte til en ny bekymringsmelding. Igjen ingen respons. 

Etter en voldsepisode i hjemmet havnet faren til Taiko i arresten. Frustrert over manglende respons valgte frisørene å ta saken i egne hender. 

– Vi kastet oss rundt for å hjelpe til fra sidelinjen, og fikk satt Taiko på midlertidig avlastning hos noen vi kjenner. Han var en helt annen hund etter avlastningen, så skuffelsen var stor da de ville ha han tilbake, forteller frisøren. 

Igjen ville frisørene varsle Mattilsynet, og tok dermed kontakt med naboene til eierne. Frykten for at Taiko fortsatt ikke hadde det bra hjemme ble bekreftet under samtalene.

Naboene fortalte at en hund ble plaget under en fest, med antydninger om at Taiko kunne ha blitt oppmuntret til å slåss med en annen hund som en form for underholdning. 

Siden den første meldingen har frisørene sendt inn ytterligere seks bekymringsmeldinger, den siste i april 2024. De tar seg av hunden gratis under besøkene i salongen, for å følge han opp så tett som mulig. 

– Mattilsynet har nok ikke fulgt opp, for da tror jeg at vi hadde fått vite det fra mor til Taiko. Det oppleves ekstremt fortvilende å varsle Mattilsynet når de ikke følger opp. Det henger over meg som en svart sky og jeg føler meg maktesløs. Det beste for hunden er åpenbart omplassering, for det er krevende å forholde seg til en eier som ikke ønsker å samarbeide. Et besøk fra Mattilsynet der de kan gi noen råd er det minste de bør gjøre, sier frisøren og legger til:

—Vi vet at saken er alvorlig, og det kommer tydelig frem i bekymringsmeldingene.

Anonyme kilder fra Mattilsynet har fortalt at det i flere møter har blitt uttalt fra sjefer og direktører at kjæledyr nå rutinemessig skal nedprioriteres. En av disse uttalelsene skal i følge en kilde ha kommet fra regiondirektør i region Øst, Christl Kvam. Dette svarer Kvam på påstanden i en e-post til Journalen:

— Det medfører ikke riktighet at det er sagt at vi rutinemessig skal nedprioritere kjæledyr, men at vi må vurdere hvor mange dyr som er omfattet av bekymringsmeldingene, i vurderingen av hva som skal prioriteres. Vi ønsker å utnytte ressursene best mulig ved å spisse innsatsen og føre mest tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst.

— Mattilsynet må altså til enhver tid prioritere ressursene sine der sannsynligheten for regelbrudd og konsekvensene av disse er størst. Det kan bety at et dyrehold der det er mistanke om at mange dyr lider, blir prioritert over et dyrehold der det er mistanke om at ett dyr lider.

– Tennene grodde gjennom leppa

Med Facebook-gruppen «Rottegrotta - rotter i fokus» er Connie Hansen opptatt av å spre kunnskap om rottehold. For omtrent fire år siden tok en fersk rotteeier kontakt med henne. Det som skulle vise seg å være starten på et mareritt, begynte som et uskyldig møte. 

– Hun trengte hjelp med en syk rotte hun ikke turte å ta i, for hun var redd for å bli bitt, sier Hansen som rådet eieren å ta med rotten til veterinær. 

Det hadde ikke eieren ikke råd til, noe som skulle bli en gjenganger. Hun husker enda hvordan bildene og beskrivelsene fra eieren gjorde at det vrengte seg i magen hennes. 

– Tennene var alt for lange, skjeve og hadde grodd gjennom ganen og leppa. Tunga var helt blå, sier Hansen.  

To uker senere hadde rotteeieren fortsatt unnlatt å søke veterinærhjelp til tross for rottens tilstand. Da bestemte Hansen seg for å sende den første av fire bekymringsmeldinger om dyremishandling til Mattilsynet. 

– Det virket som om ingenting skjedde, for like etter var oppdretteren ute i avisen og spurte om dyrepass til sine tolv rotter, sier Hansen. 

Situasjonen utviklet seg til det verre da eieren begynte å avle rotter i større skala for å starte oppdrett, noe Hansen reagerte sterkt på. 

– De hadde flere kull om gangen og tok helt over markedet. Når oppdrettet ble stort, sendte jeg og flere andre i Rottegrotta inn bekymringsmeldinger, sier Hansen. 

Hun mener damen som nå har drevet rotteoppdrett i flere år, avler frem syke rotter som har ført til en epidemi i rottemiljøet. 

– De behandler ikke rottene for innvollsorm eller midd, som kan være plagsomt eller i verste fall dødelig for rottene. Flere som kjøpte rotter derfra fikk med seg sykdommene hjem, forteller Hansen. 

To av disse rottene havnet plutselig i fanget på Hansen og hun skulle selv få sykdommen i hus.  

Kunne blitt slangemat 

– Det sto en dame med et bittelite bur utenfor med to, stakkars, skitne rotter inni. Med ren flaks hadde hun fått meg seg at rottene var på vei til å bli sluppet ut og tok de med til meg, forteller Hansen som tok imot rottene, som het Sid og Softshake. 

De hadde blitt solgt til en eier som solgte de videre til noen som ville bruke dem som slangefôr. Da de endte hos Hansen var de veldig syke. 

– Sid var akutt syk og slet blant annet med å puste. Jeg kontaktet oppdrettet, men de ville hverken betale eller gi meg stamtavlene. Jeg lagde en spleis for å hjelpe de syke og traumatiserte guttene, men oppdrettet var ikke engang interesserte i å dele spleisen på Facebook-siden sin, forteller Hansen. 

Sid og Softshake måtte bli avlivet hos dyrlegen på Hansens regning. Igjen varslet hun Mattilsynet.  

Hun opplever at varslene møter døve ører. 

– Jeg mistenker at oppdretteren har fått telefonsamtale fra Mattilsynet, men siden de holder på fortsatt regner jeg med at Mattilsynet ikke har gjort noe, sier Hansen. 

– Som små hunder 

Hun tror synet på rotters verdi er en stor del av grunnen til at bekymringsmeldingene ikke fører til tilsyn. 

– De lever kanskje kort, men er som små hunder, sier Hansen oppgitt.

Hansen har nå gitt opp å varsle Mattilsynet.  

– Rottene mangler vern så det er ikke mye de kan reagere på. Det må være store mørketall og mange som lider, mener Hansen.  

På Norsk Tamrotteforening sin nettside er det oppført tre oppdrettere. Oppdretteren det er snakk om i denne saken er ikke en av dem. 

Måtte prioritere strengt

Tidligere avdelingssjef i Mattilsynet Jan Egil Aronsen, nå pensjonert, forteller at de i Mattilsynet måtte prioritere strengt hvilke bekymringsmeldinger som kunne eller måtte følges opp. 

– Det var et gap mellom det vi hadde ressurser til og det vi klarte å gjennomføre. Vi måtte ta unna de viktigste og mest prekære sakene, og derfor var det mange saker vi ikke klarte å følge opp, sier han.

To av medarbeiderne Aronsen jobbet med i Mattilsynet valgte å si opp sin stilling da de opplevde sin arbeidssituasjon som svært krevende og frustrerende. 

– Det var ikke bare disse to som synes det var tungt å måtte lukke øynene for sakene vi ikke klarte å følge opp.  

I 2021 var det varsko fra innsiden i Mattilsynet hvor flere veterinærer sa opp sin stilling. Aronsen mener det er en utvikling i Mattilsynet at flere og flere ledere ikke er veterinærer.  

– Da får du en litt annen tilnærming til dyrevelferd enn hvis du er veterinær, mener jeg. For meg som person og veterinær gjør det vondt å vite at dyrene kan lide fordi at vi ikke kunne følge opp bekymringsmeldinger i saker hvor dyrene ikke hadde det bra, sier Aronsen. 

Aronsen mener det følelsesmessige engasjementet må styres i forhold til det som er mulig å gjennomføre av tilsyn i forhold til budsjettet i Mattilsynet. 

– Men følelsene er der selvfølgelig likevel. En del veterinærer i Mattilsynet orker ikke å stå løpet ut, det blir rett og slett for tøft.  

Må-oppgavene prioriteres 

Britt Helene Villand Lindheim jobber som seniorinspektør i Mattilsynet og er regiontillitsvalgt for Veterinærforeningen i region Øst og forteller at det ofte er må-oppgavene, som prioriteres.  

– Må-oppgavene kan for eksempel være kjøttkontroll på slakteriet og følge med at alt er i orden, eller dra ut og ta salmonellaprøver. Dette ser nå ut til å ha en større prioritet enn kjæledyrene, sier hun og legger til: Store lidelser hos beitedyr i beiteområder med mye rovdyr er heller ikke prioritert. 

Før kunne Mattilsynet sende ut Dyrevernnemnda på kveldtilsyn, så flere tilsyn ble gjennomført, men nå er det slik at disse må gjennomføres med en veterinær fra Mattilsynet til stede innenfor ordinær arbeidstid.  

– Da får vi ikke gjennomført like mange tilsyn som før, sier hun. 

Lindheim forteller at tilsynspraksisen er komplisert. I de kroniske dårlige dyreholdene, der Mattilsynet har ført mange tilsyn og fattet mange vedtak og dyrevelferden likevel ikke er blitt bra, resulterer det sjelden i forbedret dyrevelferd. 

Lindheim forteller at det er viktig å understreke at det først og fremst er eier selv som har ansvar for at dyret har det bra, ikke Mattilsynet.  

– Samfunnet har en forventing om at Mattilsynet følger opp meldinger vi får om at dyr har det vondt, men vi har dessverre ikke ressursene til å følge opp alle de bekymringsmeldingene som folk tror kommer til å følges opp.  

Lindheim er usikker på hva som burde gjøres med problemet, men forteller at folket burde ha en trygghet ved at de vet at mistanke om dårlig dyrevelferd følges opp når det trengs.  

– Men hvor mye ansvar skal staten ha i dette? Er det andre løsninger som kunne vært bedre? Jeg vet ikke, sier hun. 

– Det er vondt 

Hun forteller at det er vondt å vite at Mattilsynet mottar bekymringsmeldinger som ikke følges opp.  

– Det føles ikke bra.  

Lindheim forklarer at det ofte kan gjelde en eller to dyr når det kommer bekymringsmeldinger om kjæledyr, men mer enn 50 når det kommer meldinger om produksjonsdyr.  

– Da velger vi den hvor det gjelder flest dyr.  

Lindheim forteller at lederne er de som først og fremst prioriterer hvilke dyr som skal følges opp eller ikke.  

– Jeg har jo en følelse av at kjæledyrene systematisk nedprioriteres. Dette handler selvfølgelig ofte om antall, at vi prioriterer 50 sauer foran to hunder. Vi får signaler fra ledelsen om at dyrevelferd ikke har den prioriteten det en gang hadde, sier Lindheim. 

I april var det en stor samling for ansatte i Mattilsynet, der statsminister Jonas Gahr Støre påpekte at dyrevelferd er en av de viktigste fagfeltene for Mattilsynet. 

Lindheim mener statsministerens utsagn er til lite hjelp.

– Det hjelper lite at statsministeren nevner dyrevelferd som et av de viktige fagfeltene for Mattilsynet. I praksis merkes ikke det blant de som driver tilsyn med dyrevelferd, sier hun. 

– Overlevelsesstrategi  

Veterinær i Mattilsynet Nord, Birgit Dorothea Nielsen, synes også det er vanskelig å vite at det er flere tusen bekymringsmeldinger som ikke følges opp.  

– Man må jo bare prøve å overleve i det, rett og slett. Jeg kan ikke ta med meg disse tingene hjem og bekymre meg over hvordan den katten har det, men det er jo en overlevelsesstrategi, selvfølgelig, sier Nielsen.  

Hun forteller at de får inn mange bekymringsmeldinger, og at de prøver å skaffe oversikt så godt de kan.  

– Vi sorterer meldingene i ulike alvorlighetsgrader, og tar deretter et valg om det skal gjennomføres tilsyn eller ikke. Hvis det er flere dyr involvert blir de ofte prioritert, for eksempel.  

Likevel synes hun det er vondt å måtte prioritere så hardt.  

– Det er vondt, veldig vondt, sier hun.  

Nielsen mener offentlig forvaltning burde ha ansvaret for å se til om dyrene har det bra eller ikke.  

– Mattilsynet burde få ressurser nok eller disponere sine ressurser godt nok, slik at oppfølging av bekymringsmeldingene blir god nok. 

Jan Egil Aronsen mener en løsning kan være å flytte ansvaret for tilsyn av kjæledyr over til frivillige organisasjoner. 

– Det ideelle hadde selvfølgelig vært om Mattilsynet fikk utvidet sine budsjettrammer betraktelig, men i mine siste arbeidsår var jeg inne på tanken om vi skulle gjøre mer som i for eksempel England, hvor private organisasjoner har et samarbeid med det offentlige. Da kunne vi funnet en ordning hvor noen fører tilsynet med kjæledyr på vegne av Mattilsynet, sier Aronsen.  

Meningsløst for dyrevelferden 

Dyrevernorganisasjonen NOAH får ofte tilsendt tips om dyremishandling. I de fleste av tilfellene er tipsene også varslet til Mattilsynet.  

­– Det er ofte at vi får henvendelser om at folk er bekymret fordi Mattilsynet ikke følger opp, sier leder for NOAH, Siri Martinsen.  

NOAH var fra starten imot opprettelsen av et Mattilsyn som skulle ha ansvar for både dyr, mat, kosmetikk og smitte. De mente det var et for bredt ansvarsområde og ønsket et eget dyreverntilsyn. Det gjør de fortsatt.  

– Da Mattilsynet startet, så var vi redde for at dyrevelferd skulle bli nedprioritert, og at matsikkerhet og andre menneskerelaterte ting skulle gå foran. Vi føler vel at vi har fått rett i den frykten. Og at Mattilsynet nå selv nærmest innrømmer at de er nødt til å nedprioritere dyrevelferd i tilsynsarbeidet, sier Martinsen.  

Martinsen mener årsaken til at dyrevern blir nedprioritert er at man prioriterer dyrevelferd lavere enn de andre samfunnsoppdragene Mattilsynet har, og at man rett og slett anser det for mindre viktig å ta vare på dyr, enn å for eksempel sikre matsikkerheten.  

– Det selvfølgelig viktig med matsikkerhet, men dyrevelferd er like viktig, og det er derfor det bør være et eget tilsyn som faktisk er kun til for det.

Hun trekker fram problematikken ved at Mattilsynet ikke har egne øremerkede midler til dyrevelferd, og at det dermed nedprioriteres for andre oppgaver.  

– Derfor kan man ikke ha økte midler til Mattilsynet. Det er meningsløst for dyrevelferden å ha økte midler til Mattilsynet generelt, fordi de bruker ikke en proporsjonal del av de midlene de allerede har til dyrevelferd, og da kommer de heller ikke til å gjøre det hvis de har flere midler. Derfor må man ha et eget dyreverntilsyn med egne midler for å vise frem hvor mye penger samfunnet faktisk bruker på tilsyn med dyrevelferd, sier Martinsen.