Ingen fengsler flere journalister enn Iran

Rekordmange iranske journalister sitter fengslet, og staten kontrollerer de fleste mediene.
Tirsdag, 15 mai, 2012 - 09:43


Tallene varierer, men konklusjonen er den samme: Pressefriheten i Iran er truet av sterk sensur og brutale overgrep mot journalister. Tall fra mai 2012 viser at 42 journalister sitter fengslet i Iran, ifølge Committee to Protect Journalists. Myndighetene har fengslet omkring 250 journalister de siste to årene, ifølge Reportere uten grenser.

Antallet fengslede journalister har økt voldsomt siden demonstrasjonene rundt presidentvalget i 2009. Over 100 journalister er anholdt eller satt i fengsel siden 2009, ifølge Freedom House.

Bare Syria, Turkmenistan, Nord-Korea og Eritrea kommer dårligere ut enn Iran på Reportere uten grensers årlige pressefrihetsindeks. Organisasjonen plasserer landet på 175. plass på tabellen som rangerer pressefrihetens kår i verden.

– Journalister og bloggere sitter fenglset fordi regimet opplever dem som truende, mener den iransk-norske politikeren Reza Rezaee (51).

Torturert i fengsel

Den iranske journalisten Jila Golanbar (34) flyktet til Norge vinteren 2011. Golanbar ble fengslet flere ganger for å ha skrevet kritisk journalistikk.

Kvinneaktivst og journalist Jila Golanbar (34), måtte flykte til Norge for å unnslippe myndighetene i Iran. Foto: Zahir Athari

– For å ydmyke meg, satte de meg i fengsel sammen med de prostituerte. De ansatte i fengselet latterliggjorde meg, forteller 34-åringen.

Les mer om forholdene for kvinnelige journalister i Iran

Hun frykter for sikkerheten til kollegene som sitter fengslet i hjemlandet:

– Jeg føler meg friere og tryggere her, men jeg har ofte dårlig samvittighet. Hva skjer med de journalistene som sitter i fengsel i Iran?

Borgerne overtar

I Iran har vanlige borgere inntatt rollen som samfunnsopplysere. Gjennom blogger og sosiale medier deler de såkalte borgerjournalistene informasjon om situasjonen i Iran.

– De er de virkelige journalistene i Iran og den arabiske verden. På et tidspunkt var det bare bloggere som kunne rapportere fritt fra Midtøsten, sier NRKs utenrikskorrespondent Sidsel Wold.

Les mer om hvordan borgerjournalister er truet av nasjonalt intranett

Siden internett blir overvåket av myndighetene, er journalister og vanlige iranere redde for å dele informasjon på nettet. I tillegg er flere iranske og internasjonale nettsteder blokkert. Mange iranere har imidlertid funnet måter å omgå sperrene, ved å dekryptere sidene og laste ned såkalte proxy-koder. De åpner for at iranere kan lese og se nyheter fra hele verden.

Millioner av iranere deltok i protester i hovedstaden Teheran etter presidentvalget i 2009. Foto: Flickr/XKageX



Les mer om hvordan kunstnere skjuler systemkritikk i Iran

Mange iranske journalister, kritiske bloggere og opposisjonelle har flyktet fra landet. Flere har kommet til Norge. Den norsk-iranske forfatteren og bloggeren «Sima» (40) rømte til Norge etter at hun ble utsatt for både fysisk og psysisk tortur i Iran. Hun hadde forsøkt å utgi en novellesamling som omtalte myndighetenes behandling av opposisjonelle på 1980- og 1990-tallet.

- Jeg ble ikke hardt torturert, men de brukte både psykisk og fysisk tortur. De truet også med å arrestere min datter og min mor, sier hun.

Statlig kontroll og selvsensur

Iranske medier er nesten uten unntak styrt av staten. Nyhetene som formidles er forhåndsgodkjent av myndighetene. Kun i tider med politisk maktkamp slipper noe kritikk gjennom sensuren.

– Det finnes ingen uavhengige medier, så de journalistene som har jobb, må jobbe i statlige medier, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Human Rights Iran.



Les om hvordan iranske myndigheter sensurer litteratur

Faren for å havne i fengsel legger bånd på mange iranske journalister. Minou Badiyi jobber som journalist i Iran, og hun mener at iranske nyhetsreportere ikke innfrir kravene som stilles til journalistikken.

– Nyhetsreportasjen finnes ikke lenger. Jeg vil påstå at iranske aviser ikke på noen områder møter de journalistiske kravene, men det gjelder spesielt nyhetsreportasjen og kommentarjournalistikken, sier hun, ifølge det iranske nettstedet Kharbarnegaran.

Sidsel Wold gjør seg klar til opptak da NRK rapporterte fra den hellige byen Qom i 2008. Foto: Privat



Les mer om hvordan norske korrepondenter opplevde Iran

Også NRKs Sidsel Wold sliter med å se nyhetsverdien i det som blir presentert i de statlige mediene. Hun tror få kritiske stemmer slipper gjennom med dagens ordning.

- Statlige medier lager saker som er forhåndsgodkjent av regimet og som gjenspeiler deres synspunkter. Jeg bruker de statlige mediene for å finne ut hva regimet mener om ting, sier hun.

Kulturforskjeller

Presseansvarlig ved den iranske ambassaden i Norge, Mohammad Javad Hosseini, skriver i en epost til Journalen at medieloven i Iran legger visse begrensninger på hva mediene kan gjøre.

– Som i alle andre land, finnes det en medielov også i Iran. Formålet med loven er å sikre et allsidig medietilbud. Derfor kommer loven med en del begrensninger for å sørge for at folk får tilgang til fri, trygg og sunn informasjon. Å bryte regelverket er straffbart etter lovens bestemmelser, skriver Hosseini.

Den iranske ambassaden mener forskjellene mellom iransk og norsk kultur ligger som et premiss for å forstå pressefrihetens kår i Iran.

– Selvsagt er den iranske medieloven tilpasset iranske kulturelle og religiøse verdier. Derfor finnes det en del forskjeller mellom medieloven i Iran og andre land. I Norge er det for eksempel tillatt å lage saker med pornografisk innhold, mens det er forbudt i Iran, skriver Hosseini i eposten.

Den iranske medieloven slår også fast at det er forbudt og straffbart å trykke eller kringkaste usanne nyheter, skape uro i samfunnet, bryte privatlivets fred, sette rikets fare i sikkerhet, eller true nasjonale interesser.

Reportere uten grenser vurderer pressefrihetens situasjon i Iran som svart, som betyr svært alvorlig. Illustrasjon: Reportere uten grenser.

 

  • Den islamske republikken Iran
  • Styringsform: Islamsk republikk
  • Folketall: 67 millioner
  • Drepte journalister i 2011: 0
  • Drepte journalister hittil i år: 0
  • Fengslede journalister i 2011: 16
  • Fengslede journalister hittil i år: 42