Kunstnere skjuler systemkritikk

– Det blir umulig for regimet å straffe dem, fordi kritikken er innenfor lovverket. Myndighetene kan ikke straffeforfølge kunstnere og journalister som skjuler systemkritikken slik at det blir opp til leseren å tolke den, sier den norsk-iranske Rødt-politikeren Reza Rezaee (51).

Kunstnere, som musikere og forfattere, kommer med indirekte regimekritikk i sine verker. Det gjelder også flere iranske filmer.

Kritikk mellom linjene

Prisbelønte Nader og Sirmin – et brudd er en av filmene som har skjult kritikk av myndighetene i handlingen. Det er en av de mest populære iranske filmene, og den har vunnet både Oscar og Golden Globe.

Handlingen er spunnet rundt hovedpersonene Nader og Sirmin, og filmen kritiserer forholdene for kvinner og fattige i landet. Den har fått gode anmeldelser også i Norge.

Den iranske regissøren Abbas Kiarostami har regissert flere systemkritiske filmer. Han har vært aktiv siden 1962, og er berømt for å kombinere fiksjon og politikk i filmene sine.

– Han er svært populær i Iran. På farsi sier man at han uttrykker seg mellom linjene. Det er et godt bilde, sier Rezaee.

Paraboler i skap og koder mot kryptering

– Redaktører som fikk avisene stengt på grunn av regimekritiske artikler, brukte ikke lang tid på å gjenåpne avisen under et annet navn, sier han videre.

Les også: Ingen fengsler flere journalister enn Iran

Rezaee forteller også at mange iranere tar i bruk kreative metoder for å komme rundt sensuren. Da myndighetene i landet la ned forbud mot å sette opp parabolantenner som kunne ta inn utenlandske tv-kanaler, skjulte mange iranere parabolene på balkongen eller i skap.

«Sima» (40) er en av mange iranere som fulgte med på hemmelige nyheter som ble formidlet gjennom krypterte nettsider og satelitter. Hun fikk tilsendt koder for å åpne krypterte internettsider via epost. Systemet heter Proxy, og de som meldte interesse, fikk tilsendt nye koder hver dag.

– Noen ganger fikk jeg opptil to proxyer hver dag på epost. Det gjorde at jeg kunne se på tv og lese nyheter på nettet.

Les også: Les historien til «Sima» her