Holder hemmelighetene for seg selv

– Israel er nødt til å holde på hemmelighetene sine, for i det hele tatt å kunne overleve som stat, sier Elliot Jager, tidligere redaktør i den israelske avisen Jerusalem Post.

– Vi har fiender på alle kanter. Hvorfor skulle jeg ville at fiendene våre får vite om militære hemmeligheter? Det du kaller sensur, kaller jeg sunn fornuft, sier han.

Israelsk presse skriver for eksempel ikke detaljert om steder som er truffet etter rakettangrep.

– Da kunne fienden regnet ut hvor gode raketter de har. Er en kibbutz blitt truffet av en rakett, skriver du ikke hvilken. Man skal ikke opplyse fienden om hvor treffsikre de er. Militærsensuren er til for å hindre dumhet, sier Jager.

– Sensuren er til for å hindre dumhet, sier Elliot Jager, tidligere redaktør i Jerusalem Post. Foto: Rut Helen Gjævert

Tabu-temaer

Israel har siden opprettelsen i 1948 vært preget av konflikter og krig, og en militærsensur har hele tiden fungert. Likevel har landet en pressefrihet uten restriksjoner på de fleste områder. Men ikke alt av nyheter opplever å se dagens lys i israelsk presse.

– Det er noen begrensninger på journalistenes arbeid. Temaer som kjernefysiske våpen og militære aktiviteter er vanskelig å jobbe med, forteller frilansjournalist Noam Sheizaf.

Han sier at israelske journalister har metoder for å få publisert materiale også om tabubelagte temaer som kjernefysiske våpen:

– Vi gir de gode historiene våre til for eksempel amerikanske kollegaer, som publiserer stoffet slik at vi senere kan linke eller henvise til disse, forklarer han.

Bjørn Herman,  pressetalsmann for Israel Defence Forces (IDF), er klar over situasjonen og ser ikke problemer ved dette:

– Dersom Israel har kjernefysiske våpen, noe jeg ikke vet om vi har, holdes det hemmelig kun for at ikke fiendene våre skal få det bekreftet. Men om utenlandske medier skriver at Israel har kjernefysiske våpen, er ikke det noe problem. Israel kan selv velge å bekrefte eller avkrefte påstanden, sier han.

Færre begrensninger

Gideon Levy, erfaren journalist fra Ha’aretz, mener det i størst grad handler om selvsensur.

– Ingen stanser en åpen debatt om kjernekraft, det har vi hele tiden. Vi siterer bare internasjonal presse. Det handler om selvsensur, det er ikke myndighetene som nekter oss å skrive om det, sier han.

Les mer om selvsensuren i Israel.

De siste 20 årene har begrensingene på pressen i Israel blitt stadig færre. Dette skyldes i hovedsak at pressen ikke lenger er partilojale, og at den såkalte Redaktørkomiteen formelt er oppløst. Redaktørkomiteen var et forum der representanter fra militæret, myndighetene og pressen, møttes for å utarbeide retningslinjer for hva pressen kunne si og ikke. Pressen byttet også informasjon fra militæret mot lojalitet.

Frivillig sensur

Bjørn Herman, legger vekt på at militærsensuren er frivillig i praksis. Det er journalistene selv som må sende inn artiklene de skriver på, for å få klarhet i om de inneholder hemmelige opplysninger.

– Den militære sensuren er ikke ment for å hemmeligholde informasjon for Israels befolkning, men for å unngå at konfidensielt stoff blir lest av fienden. Hadde ikke Israel vært i krig og hatt fiender, ville vi heller ikke hatt bruk for en militærsensur, mener Herman.

– Militærsensuren er så begrenset, at den ikke har noen effekt på den israelske pressen, mener Gideon Levy.

Frilansjournalist Noam Sheizaf synes militærsensuren legger begrensninger på israelsk presse. Foto: Rut Helen Gjævert

I fengsel for lekking

Noam Sheizaf trekker frem den undersøkende journalisten Uri Blau som eksempel på at journalistene fortsatt kan oppleve restriksjoner fra høyere hold. Uri Blau mottok flere hundre konfidensielle IDF-dokumenter fra tidligere soldat Anat Kamm. Han publiserte flere saker i Ha’aretz basert på dokumentene. Alle disse artiklene ble sendt gjennom militærsensuren og godkjent.

Senere undersøkte det interne sikkerhetsbyrået Shabak en av disse sakene nærmere, og Anat Kamm ble arrestert for å ha gitt fra seg konfidensielt materiale. Hun har sittet i husarrest et år nå, og kan få så mye som ni år i fengsel. Nå skal også Uri Blau stilles for retten i henhold til paragrafen som omfatter besittelse av hemmelig informasjon, en del av spionasjeloven.

Teknisk sett kan alle reportere i Israel, som har sett eller vært i besittelse av et hemmelig dokument, bli stilt for retten etter samme lov, skriver Noam Sheizaf på bloggen sin Promised Land.

Elliot Jager synes det er opprørende at mange ønsker åpenhet rundt eventuelle kjernevåpen:

– Jeg tror at de som maser om at Israel skal innrømme kjernefysiske våpen, har en agenda om å avvæpne Israel, sier han.