Anklages for å være aktivist

– Israel er et veldig utfordrende sted å jobbe, fordi man håndterer den israelsk-palestinske konflikten, sier Sidsel Wold.

Hun er journalist i utenriksavdelingen til NRK, og har dekket Israel fra 1997. Fem av årene har hun bodd i Jerusalem, og hun snakker også hebraisk.

– Det viktigste med å rapportere fra Israel er at du tenker gjennom ordbruken din hele tiden, sier Wold, og trekker frem problematikken rundt den israelske barrieren på Vestbredden som eksempel.

Mens israelere vil kalle det «sikkerhetsmur», er «Apartheid-muren» et vanlig kallenavn blant palestinere. Selv bruker hun og resten av NRK uttrykket «separasjonsmur».
 

Stempla som aktivist

Når man kommer til Israel som journalist, må man skrive under på en sensurerklæring. Israel utfører nemlig sensur av militær informasjon.

Sidsel Wold har ikke opplevd militærsensuren, men mener hun er blitt utsatt for en skittkastingskampanje, der det israelske forsvaret forsøker å degradere henne som journalist.

- De har sagt at jeg har en agenda, og bevisst rapporterer på en måte som sverter Israel. De hevder jeg jeg ikke er en journalist, men en aktivist.

Se Sidsel Wold fortelle om hvordan hun blir stempla som aktivist, og hvordan hun forholder seg til sensurerklæringen

 

 Skandinavisk pressetalsmann i Israel Defence Forces, Bjørn Hermann, mener det er soleklart at man ikke kan ta med journalister i krigsområder. Foto: IDF

Nekter adgang av sikkerhetshensyn

Bjørn Hermann er skandinavisk pressetalsmann for det israelske forsvaret, Israel Defence Forces (IDF).

Han ønsker ikke kommentere påstandene fra Sidsel Wold om skittkastingskampanje, men ønsker å påpeke at Wold sjeldent har kontaktet pressekontoret til IDF.

Han forteller at norsk presse de siste tre årene har fått unik tilgang til israelske baser og spesialstyrker, og opplever å ha et godt forhold til skandinaviske medier.

- Når vi nekter pressen adgang, er det først og fremst for journalistenes egen sikkerhet, og samtidig av hensyn til militære operasjoner, sier Hermann.

- Det er soleklart at man ikke kunne ta med hundrevis av journalister i slike krigsområder som Gaza var.

- IDFs oppgave er å vise sin side av saken, mens pressen må vise alle sider, sier Sidsel Wold.

Hun sier de jevnt og trutt får e-poster fra IDF, og siden de er godt oppdatert på IDFs synspynkter, trenger de ikke ringe så ofte.

- Både jeg og mange europeiske kolleger hadde ofte problemer med IDFs pressekontor ettersom det tok så lang tid før de kom tilbake med uttalelser eller avtaletidspunkt for intervjuer, sier Wold.

Likevel vil hun påpeke at situasjonen har bedret seg etter at Bjørn Hermann kom inn i bildet etter Gaza-krigen.

Se Sidsel Wold fortelle om hvordan det er å jobbe som korrespondent i Israel.

Møter militærets ønsker

Fredrik Græsvik i TV 2 har dekket Midtøsten de siste 20 årene, og har ikke oversikt over hvor mange ganger han har vært i Israel. For han er ikke praksisen med militærsensur ukjent, og han sammenligner det med å jobbe tett på norske militærstyrker i utlandet.

- Når jeg er med norske eller amerikanske soldater i Afghanistan eller Irak, kan jeg heller ikke fortelle om hva som skal skje, for da vil jeg utgjøre en risikofaktor, sier Græsvik.

- Man kan derimot fortelle om hva som har skjedd, og det opplever jeg at også israelske medier får, sier korrespondenten.

Både Græsvik og Sidsel Wold sier de skriver under sensuravtalen, men ingen av dem ser på den som problematisk.

græsvik

Reprimander for rapportering

Begge korrespondentene opplever ofte å få bråk for arbeidet sitt. De er blitt kalt løgnere, falske journalister og journalister med agenda.

- Det vanskeligste med å dekke den israelsk-palestinske konflikten er at jeg får en storm av sinte e-poster, og særlig det mest konservative kristne miljøet er veldig kritiske, forteller Wold.

Hun trekker frem saker hun lager om byen Hebron som eksempel. Gravplassen til Abraham og hans familie er lokalisert her, og stedet er derfor veldig hellig for både kristne, jøder og muslimer.

- Jeg må dekke ut fra menneskerettigheter og internasjonal lov, det må være min rettesnor. Jeg kan ikke dekke etter folks bibelske drømmer og visjoner, sier Wold.

Føler seg uglesett

Også Græsvik møter mye motstand når han dekker Midtøsten.

- Jeg opplever å få mye kritikk, men det er mest på det absurde planet, sier Græsvik.

Han forteller videre at truslene sjelden kommer fra voldelige grupper, og at han ikke klarer å ta alle truslene på alvor.

- Dette er mennesker som ønsker og tror jeg kommer til å brenne i helvete, og den type utskjellinger kan jeg forholde meg til, sier Græsvik.

Sidsel Wold forklarer grunnen til bråket slik:

- Man får voldsomme reaksjoner tilbake fordi folk har så anspent, lidenskapelig religiøst og politisk forhold til dette området, sier Wold.

I tillegg mener hun det er en forskjell på hvordan israelere oppfatter internasjonale journalister etter Gaza-krigen.

- Jeg følte meg veldig uglesett, forteller Wold.

Se Sidsel Wold forklare hvordan «utenlandsk presse» nærmest er et skjellsord i Israel.

Sammenligner med norsk presse

Fredrik Græsvik mener at israelsk presse har det like fritt som norsk presse.

- Jeg opplever pressefriheten for israelske journalister som ekstremt åpen, sier han.

Han trekker frem avisa Haaretz som den sterkeste kritikeren av det israelske samfunnet.

- Jeg ser ikke at noen legger bånd på israelsk presse når de skriver noe, sier Fredrik Græsvik.

Hør hvordan Fredrik Gæsvik opplever pressefrihet og militærsensur i Israel