Sensurerer for sikkerhetens skyld

Israelsk høyesterett vedtok i 1989 loven som hindrer journalister i å publisere informasjon som kan utgjøre en reell trussel mot landet.

Sensuren utføres av redaksjonsmedarbeidere i hvert enkelt mediehus, som sørger for at innholdet som publiseres ikke er i strid med myndighetenes direktiv. Sensuren opprettholdes av Israeli Military Censor, som er myndighetenes eget sensurkontor. Avdelingen, ofte kalt Israeli Censors’ Office, ligger under det israelske forsvarsdepartementet.

Med en stab på rundt 30, forsøker avdelingen å hindre informasjon som utgjør en trussel dersom den publiseres. Det kan være nasjonale interesser, hemmelige militære oppdrag eller etterretningskilder.

- Vi må understreke at sensuren bare gjelder militær informasjon, og aldri politiske forhold, meninger, kommentarer eller annet stoff, skriver lederen for sensurkontoret, brigadegeneral Sima Waknin-Gil, i en e-post til Journalen.

Pressen forstår

Sensursjef Waknin-Gil mener det kanskje virker merkelig at en slik avdeling eksisterer.

- At sensurkontor finnes i en fri og demokratisk stat, er et paradoks. Men så lenge israels eksistens er i fare, må nasjonale hemmeligheter beskyttes, skriver hun.

Hun mener israelsk presse forstår situasjonen godt.

Talsmann for den israelske ambassaden, Dan Stav, mener sensorene må gjøre n grundig jobb. Foto: Thorbjørn Kringlebotn Borlaug

Talsmann for den israelske ambassaden i Oslo, Dan Stav, forteller at sensuren ikke er så ille som den høres ut som.

- Det er ikke slik at sensorene sitter med en autoritet tilsvarende Kong Ludvig den 14., og bare kan forkaste de sakene de ikke vil ha på trykk. De er nødt til å gi en grundig forklaring på hvorfor de mener opplysningene truer rikets sikkerhet, forklarer han.

Lik praksis

Einav Graidy Andreassen er israleler og bosatt i Oslo, og hun følger veldig godt med på både israelske og internasjonale medier.

Hun føler ikke at militærsensuren svekker pressefriheten i Israel, men opplever at hun får vite det hun trenger gjennom israelske medier.

Selv om israelske Enav Graidy Andreassen bor i Norge, føler hun at hun vet mer om Israel-Palestina-konflikten enn sine israelske venner og slektninger. Foto: Birgitte T. Kristiansen

- Israelske journalister står veldig fritt til å skrive det de vil, akkurat som her i Norge. Dessuten finnes det andre viktige temaer i Israel enn krig, sier Andreassen.

Hun sier at alle land har en viss grad av selvsensur når det gjelder militære hemmeligheter, men at fokuset på sensuren blir større i Israel grunnet alle konfliktene i landet.