Lovene truer pressefriheten

Jordans presse- og publiseringslov setter utydelige grenser for hva som kan publiseres, og loven behandler reprodusert materiale på samme måte som originalt materiale. Det betyr at en journalist kan bli straffet for å reprodusere eller sitere andre medier. Et brudd på loven kan for eksempel være hvis man skriver nedlatende om regjeringen eller islamske og arabiske verdier. Ved brudd på loven kan man bli straffet med bøter opp til 40 000 dollar.

Unesco mener det er nødvendig med endringer i lovene for å sikre at mediene i Jordan kan fungere i henhold til internasjonale standarder, ifølge en rapport fra 2015.

Leder for Center for Defending Freedom and Journalists (CDFJ), Nidal Mansour, mener som Unesco at lovene er vanskelige å tyde.

– Unesco og Jordan har i fire-fem år hatt et samarbeid hvor de prøver å endre deler av presse- og publiseringsloven. Blant annet ved å få et uavhengig klageorgan, men ikke noe har skjedd ennå, sier Mansour.

– Kriminaliserer nettjournalistikken 

Reem Al Masri jobber for 7iber og forsker på pressefrihet. Hun stiller seg svært kritisk til loven om datakriminalitet. Fordi fordi staten kontrollerer og kategoriserer innhold på nett som enten «bra» eller «dårlig», mener hun at publikum fratas retten til å selv vurdere innhold på internett.

– Staten kommer med lover som så godt som kriminaliserer nettjournalistikken ved å pålegge strengere straff for forbrytelser begått på nett. Det virker som om staten er mer opptatt av å finne opp nye metoder for å kontrollere nettet, enn av å tilrettelegge for at internett skal være en ressurs for befolkningen, skriver Masri i en artikkel for 7iber.

– Vi kan ikke tillate at hvem som helst går inn og skriver hva de vil om hvem de vil – det er karakterdrap, sier diplomat Saif Al-Tal. 

Al-Tal mener loven er et forsøk på å kontrollere kriminalitet, ikke journalistene. Han sier at det har vært en stor omstilling fra tradisjonelle medier til digitale medier, og at det derfor er nødvendig med noen tiltak for å bekjempe nettroll. 

En anonym journalist uttalte følgende om lovene i en artikkel på sidene til Committee to protect Journalists (CPJ): 

“Du vet aldri når du kommer til å havne i trøbbel. I en krigsrett vet du i alle fall hva du har gjort for å havne i knipe, men her er det ikke noe mønster. Det er hele poenget med lovene. De er veldig strategiske slik at staten kan opptre helt vilkårlig”.

To journalister arrestert

I 2015 åpnet jordansk rett for å bruke loven om datakriminalitet til å rettsforfølge journalister for presserelaterte forhold. Ifølge kritikere kan denne avgjørelsen gi myndighetene anledning til å veksle mellom å beskytte og fengsle journalister helt etter eget forgodtbefinnende, da presse- og publiseringsloven tradisjonelt sett har gitt journalister vern mot fengselsstraff.

18. januar i år ble Shadi al-Zinati og Omar Sabra al-Mahrama, to jordanske journalister, arrestert etter å ha publisert en artikkel om landets finansminister. I artikkelen beskyldes ministeren for skattesvindel. Journalistene er tiltalt for brudd på artikkel 5, 7 og 38 i Jordans presse- og publiseringslov, og artikkel 11 i loven om datakriminalitet.

Commitee to Protect Journalists krever at journalistene blir løslatt, og skriver ”Jordanske myndigheter kan ikke bruke brede og udefinerte lover til å kaste journalister i fengsel og kneble pressefriheten”. Leder for CDFJ, Nidal Mansour, sier at han ikke ønsker å kritisere eller kommentere hva som er rett eller galt, siden saken skal opp for retten.

– Jeg vet ikke om nyhetene som forklarer hva som har skjedd, er sanne, men jeg støtter ingen lovhjemmel som rettferdiggjør å fengsle journalister før dommen er falt, sier Mansour.

2015 var et av de verste årene for pressefrihet i landet. Minst 11 journalister ble varetektsfengslet på grunn av sitt journalistiske virke. Journalist og medieekspert Yahia Shukkeir sa at hun ikke hadde sett liknende på 30 år, melder CPJ. 

Les mer om de elleve arresterte journalistene her.

Nidal Mansour håper at Jordan i løpet av noen få år vil oppnå et bedre demokrati og mer pressefrihet.

– Hvis vi skal få til dette er vi nødt til å legge godviljen til, og vi må endre noen paragrafer i lovene, sier han.