Kina hindrer norsk-tibetansk radiokanal

– Kineserne har intensivert støyingen av kortbølgesendingene de siste årene. Støyen har stabilisert seg på det vi antar er toppnivå, sier Øystein Alme, administrerende direktør i radiostasjonen Voice of Tibet, som har administrasjonskontor i Oslo.

Voice of Tibet distribuerer sine sendinger gjennom kortbølgenettet, satellitt og på internett. Kinesiske lyttere foretrekker kortbølgenettet da sendingene ikke kan spores. I stedet motarbeider myndighetene i Kina sendingene ved å sende ut lyd på frekvensene som overdøver sendingene. Avisen The Epoch Times har tidligere skrevet om andre radiostasjoner som opplever det samme.

– Ifølge den informasjonen jeg har, har kinesiske myndigheter bygd lokale støysendere på rundt hundre forskjellige steder i landet. Mange må reise ut på landsbygda for å høre sendingene, forteller Alme.

LES OGSÅ:
Norsk eksiltibetaner inn i parlamentet

Lager program på kinesisk

Radiostasjonen Voice of Tibet lager Tibet-relaterte nyheter som ikke når frem gjennom Kinas offisielle mediekanaler.  I 15 år har kanalen arbeidet for å få informasjon ut til befolkningen.

– Man kan ikke engang snakke om Voice Of Tibet i Tibet, da havner man i fengsel, sier Øystein Alme.

Voice of Tibets hovedredaksjon er lokalisert i byen Dharamsala i India, og har ni medarbeidere som jobber heltid. Hver dag lager radiostasjonen et 30 minutter langt program på tibetansk, samt ett kortere program på kinesisk.

– Det å nå tibetanere i Tibet er viktig, men store grupper kinesere har ikke kunnskap om Tibet-konflikten. Vi vil nå ut til dem også, sier Øystein Alme.

Ytringsfriheten står sentralt

Han får støtte fra Chungdak Koren, leder for Den norske Tibet-komité.

– Det er viktig å gi korrekt informasjon om Tibet til kinesere i Kina, sier hun.

Hun forklarer at ytringsfriheten står helt sentralt i Tibet-konflikten, og at myndighetene forsøker å sensurere eller fjerne informasjon som skal ut til publikum. Tibetanere protesterer fortsatt mot kinesiske myndigheter.

– Det er ikke lenge siden en 20 år gammel munk tente på seg selv for å protestere mot at tibetanerne ikke har ytringsfrihet, forteller Koren.

Situasjonen er fortsatt spent i Kirti-klosteret i Østre Tibet der hendelsen skjedde. Nå skal hele området rundt klosteret være sperret av, og munkene kommer verken inn eller ut av området.

– Ytringsfrihet betyr mye, men den eksisterer ikke i Tibet, mener Koren.

Chungdak Koren mener ytringsfriheten står sentralt i Tibet-konflikten. Foto: Alexander Klanderud

Også i 2008 protesterte tibetanske munker mot kinesiske myndigheter. Protestene førte etterhvert til voldelige sammenstøt mellom tibetanere og kinesiske myndigheter.

Se de militære angripe munkene i 2008.

– Umulig å stoppe alt

Nyhetsbyrået Reuters meldte i mars at Kina planlegger å bruke 95 milliarder dollar på overvåkning og politi i år. Til sammenlikning er forsvarsbudsjettet på 91,5 milliarder dollar. Kinaforsker Lars Harald Bøckman ved Universitetet i Oslo mener derfor at landet har store muligheter til å hindre mediene.

– På en annen side er det umulig å stoppe alt. De som virkelig vil, får greie på det meste. Myndighetene kjemper en kamp som er håpløs i lengden, sier Bøckman.

LES OGSÅ:
Sensurvesen styrer kinesiske medier

Følger Vær Varsom-plakaten

Øystein Alme forteller at Voice of Tibet arbeider etter mange av de samme prinsippene som finnes i Vær Varsom-plakaten, og at de derfor alltid referer til sine kilder. Kanalen legger også vekt på å slippe til de kildene som ikke får ytre sine meninger gjennom kinesiske medier.

– Vi er ekstremt forsiktige, og jobber ikke med å etablere kilder inne i landet som kan rapportere direkte. Kontakten går gjennom slektninger i eksil eller munker som kommer til oss, forklarer han.

– Etter min mening har situasjonen i Tibet utviklet seg i en negativ retning. Det gjør den fortsatt.

– Lang vei til selvstyre

De siste årene har Kina investert i infrastruktur i Tibet. Øystein Alme mener at investeringene skjer på kinesiske premisser.

Selv om en løsning med et indre tibetansk selvstyre kan være langt unna, tror han at det fortsatt finnes håp. Likevel kan en politisk forhandlet løsning komme til å ta lang tid, blant annet fordi fremtidens kinesiske ledere rekrutteres i dagens politiske system.

– En mulig løsning på konflikten kan komme gjennom det vi gjør. Flere kinesere må forstå hva som skjer, sier Øystein Alme.

Om Tibet:

• Autonomt område i folkerepublikken Kina
• Kina okkuperte Tibet i 1950
• Dalai Lama, daværende statsoverhode i Tibet, flyktet til India i 1959
• Tibet opplever stor kinesisk innvandring
• I 2008 ble over 140 mennesker drept i store opptøyer
  Kilde: caplex.no/wikipedia.org