Norske journalister overvåkes

Utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg i Aftenposten har spesialisert seg på Asia, og hovedsakelig Kina. Han mener at forholdene for menneskerettighetene ikke har vært dårligere siden 1989.

Kineserne får mat på bordet, men ytringsfriheten og pressefriheten er gjennomhullet av restriksjoner.

- I et lukket rom, blant venner, kan man si hva man vil, men med en gang man er i det offentlige rom er det strenge regler, sier Rønneberg.

Verre etter fredsprisen

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent, har opplevd å bli konstant overvåket av kinesiske myndigheter siden tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. Magnus blir avlyttet, og eposter havner på ville veier, skriver han i et korrespondentbrev til NRK.

Ifølge NRK-journalisten prøver kineserne ikke å skjule at de overvåker ham. Siden målet er å spre frykt, viser de åpenlyst at de har ham under oppsikt.

LES OGSÅ:
Sensurvesen styrer kinesiske medier

Anders Magnus blir konstant overvåket. Foto: Sven Erik Berger

Kinesiske kilder blir truet

Magnus har også opplevd å gjøre avtaler med kinesiske opposisjonelle som er blitt stoppet av kinesisk sikkerhetspoliti. Flere av kildene hans har havnet i trøbbel etter han har snakket med dem. De har visst om risikoen, men har likevel ønsket å ta sjansen for å få fram budskapet sitt, forteller han i korrespondentbrevet.

Norske journalister rapporterer fra Kina i en periode før de drar hjem, men intervjuobjektene har ingen plass å dra. Rønneberg har opplevd at kildene hans har fått telefoner etter intervjuer, og at de er blitt bedt om å passe seg.

Rønneberg mener at Kina likevel er et av de tryggeste stedene å være utenlandsk journalist. Flere ganger er han blitt anholdt, men da har han drukket te og snakket om været.

Får ikke visum til Kina

Magnus samarbeider ikke med kinesiske journalister, for erfaringen hans er at de ikke tør. Rønneberg har derimot flere ganger blitt kontaktet av kinesiske journalister om saker de ikke kan skrive selv. Det mener han er veldig verdifullt.

Under OL i Kina i 2008 skrev Rønneberg en artikkel etter tips fra en kinesisk journalist. Saken om de unge kung fu-utøverne som et år hadde levd innesperret, mens de øvet til OLs åpningsshow kostet ham antageligvis visum til Kina. Nå er han blitt fortalt av den kinesiske ambassaden at det ikke er noen vits i å søke visum. Han ville uansett gjort det om igjen.

- Det er helt imot mine prinsipper å skulle unnlate å skrive noe fordi jeg frykter for visumet mitt, sier Rønneberg.

Myndighetene er nervøse

Etter opptøyene i Midtøsten har de kinesiske myndighetene skjerpet kontrollen. Når det gjelder frykten for en jasminrevolusjon i Kina, er det kun myndighetene som er bekymret, mener Rønneberg og fortsetter:

- Det fins ingen jasminrevolusjon. Det fins noen opprop, men det har ikke vært noe å snakke om.

I februar oppfordret noen aktivister på sosiale medier kinesere til å gå tur. Men de som møtte opp i sentrum av Beijing var kinesisk politi og utenlandske journalister. Noen demonstrasjon ble det ikke.

- Det fins massevis av sinte mennesker i Kina, men de er sinte på helt andre ting enn mangelen på demokrati. De sinteste er på landsbygda, og de protesterer for eksempel mot at de mister eiendommene sine, forklarer Rønneberg og legger til:

- Hvis inflasjonen stiger enda mer enn den har gjort, og veksten avtar, da vil vi nok se andre forhold i Kina.

Redd for en reprise av 1989

Ifølge Rønneberg er det en klar forskjell på hva man kan, og ikke kan demonstrere mot. Noen ganger er det i myndighetenes interesse at det demonstreres. Korrupsjon har vært høyt på sentralmyndighetenes lister over ting de vil slå ned på. Derfor lar de demonstrasjoner mot lokale korrupte tjenestemenn passere.

Hør Rønneberg snakke mer om demonstrasjoner her.

- Med en gang noen demonstrerer for å få politiske endringer på sentralt plan er det over og ut, sier Rønneberg.

- Er det fordi de frykter en ny demonstrasjon som på Den himmelske fredsplass i 1989?

- Ja, det tror jeg er hele nøkkelen. Mange i partiet mener at de reagerte for sent i 1989. Nå slår de ned på demonstrasjoner før de får utviklet seg til noe stort, sier Rønneberg.

Studentopprøret på Den himmelske freds plass 1989:

• Hu Yaobang, populær politiker, dør.
• 15. april 1989 okkuperer studenter Den himmelske freds plass.
• Studentene krever  økt demokrati og frihet.
• 20. mai blir det erklært unntakstilstand i Beijing.
• 1 000 000 mennesker slutter seg til demonstrasjonen
• 4. juni setter myndighetene militæret inn mot demonstrantene
• Kinesiske myndigheter mener 241 mennesker døde.
• Studentene som var på plassen mener at 7000 døde.
• Hendelsen omtales òg som Massakren på Den himmelske freds plass