Hvem skal eie jorda?

Brasil ble, som alle andre land i Latin-Amerika, kolonisert av europeerne gjennom en prosess som førte til massiv undertrykkelse av urbefolkningene.  Landet, som hadde tilhørt deres forfedre i årtusener, - ble europeisk eiendom. De påfølgende århundrene med slaveri og ekstrem eksport av råvarer fra Latin-Amerikas største land, etterlot landet med åpne årer. 

Hva har det å si hvem som eier jorden? Hvorfor er denne kampen for jordrettighetene så viktig for urfolk at de ved å kjempe for den setter sitt eget, og familiens liv i fare? I de fleste urfolksreligioner har naturen en plass som et subjekt.

Naturen er mer enn levende, den er åndelig. Når et fjell, en elv, eller et tre er hellig, er det en krenkelse på troen, og på kulturen dersom helligdommen blir hugd ned, sprengt, eller på annen måte ødelagt. Det finnes land som har forsøkt å følge urfolks natursyn.

Ecuador endret grunnloven sin i 2008 for å inkludere naturen som et subjekt.

Det betyr at man kan opprette en sak hvor naturen selv er den fornærmede. 

Hvor mange trær er det ikke som hadde trengt en advokat? Hvor mange saksdokumenter hadde det blitt dersom regnskogen hadde stilt menneskeheten for retten? Men det er ikke i en rettssal kampen for jordas rettigheter kjempes. Den kampen som kjempes i dag betales med blod.

I fjor var det fire miljøvernere som ble drept i uka på verdensbasis. Det farligste landet av dem alle var Brasil. Nærmere bestemt i Amazonas- regionen, der de fleste fastboende er urfolk. Bare i Brasil ble 46 kister lagt i jorden. Sterke, modige mennesker ender opp som et tall i en fryktelig sørgelig statistikk, for det har bare blitt verre.

Fra 2002 til 2017 har antall drepte gått fra 50 til 197 mennesker. De fleste etterlater familier.

For en liten urfolksgruppe i Brasil ved navn tupinambá er kampen for å få tilbake landområdene europeerne en gang tok i fra dem, ikke et spørsmål om å eie jorda selv.  Den tilhører ikke menneskene.  ”Encantados” er navnet på det åndelige som befinner seg i naturen. Skogen skal vernes om.

I flere århundrer levde tupinambá under koloniherredømmet i en slavetilværelse. Skogen var ikke hellig for europeerne, den var et produkt, en vare som kunne selges. I stor skala ble trær og frukter fraktet ut av landet. Slik fungerer Brasil fortsatt, som en råvareprodusent for resten av verden.

Men små ting begynner å skje. Landområdet tupinambá ble fratatt på 1500-tallet, har de nå, i det 20-århundre tatt tilbake. De ville ikke vente lenger. 

Millionbevegelsen ”De Jordløse” i Brasil, MST som de forkortes til, er Brasils største grasrotorganisasjon med over 1,5 millioner medlemmer.  De kjemper for en jordreform som frigir ubrukt jord til fattige mennesker slik at de selv kan dyrke til livets opphold. Også denne organisasjonen har møtt mye motstand.

Motstand i form av trusler, angrep, og drap av høytstående medlemmer.  Revolusjonen lar vente på seg kan det se ut som. 

”Jord er makt” er en like kjent frase i Brasil som ” laksen svømmer alltid tilbake” er i Norge. Hva har det å si politisk? Med store jordeiendommer følger som regel stor kapital, noe som kan brukes i bestikkelse av politikere. Brasil er fortsatt et land som fungerer som en produsent av råvarer for verden.

Store beitemarker for kyr produserer biff, hektar på hektar med soyaplantasjer, palmeolje, eukaluptus, kakao, kaffe. Det føles ut som du bare kan nevne en råvare og voilá- ”made in Brazil”. Det er bare det at ”laget i Brasil” betyr ikke nødvendigvis at pengene går til Brasil. 

Koloniseringen av Brasil er over, nå er multinasjonaliseringen i gang. Store transnasjonale selskaper som Monsanto har kjøpt opp jord i fruktbare Brasil for å dyrke penger. Det er ikke lenger ”bare” urfolkenes kamp om å få tilbake jorda. Det er hver enkelt opplyste brasilianer som må kjempe for at ikke jorden blir en del av et multinasjonalt selskap.

Dette er de nye jordeierne. De kan ikke sees, de kan ikke jages, de kan ikke skremmes. Hva vil skje når disse selskapene spiser seg innover landet? Hvem vil til slutt eie ”selskapet Brasil”?