De siste årene har et land på størrelse med Bergen i antall innbyggere skapt en fotballhistorie verden ikke har sett maken. Enda mer sensasjonelt er det at den samme historien har gitt Island tapt stolthet tilbake.
Antall foreldreløse barn i Kambodsja har gått ned, men antall barnehjem og barn som bor i dem har økt. Det skjer parallelt med at turistindustrien vokser.
Hvorfor er alt det positive som har skjedd i Colombia i forbindelse med fredsavtalen Norges ære, mens det negative skyldes Colombias konflikter? Bruker norsk media andres konflikter til å gjøre oss selv til helter?
Det siste året har rohingya-konflikten og nasjonalistiske munker herjet i mediebildet. Mens de buddhistiske munkene i Myanmar nyter høy respekt, hører vi ingenting fra deres kvinnelige motpart.
Hvorfor er verden så urettferdig? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv siden jeg var liten. Etter å ha tilbragt en måned på utenriksreportasje på den karibiske øya, Puerto Rico, kverner spørsmålet fremdeles i hodet mitt.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud