Absurd humor og sære scener

Det kribler ikke mye i magen i det du setter deg ned i kinosetet og skal se en ny norsk film. Kanskje nettopp fordi den er norsk. Blir vi likevel positivt overrasket, nikker vi og sier: ”Jo da, den var god for å være norsk”.

Denne gangen holder det å si at ”jo da, den var god!”. Med sort, absurd humor humrer du deg stort sett gjennom hele “En ganske snill mann.” De virkelige latterbrølene kommer ikke før den svært så heftige sexscenen mellom hovedpersonen Ulrik og hans husvert, men til gjengjeld ler du godt.

Snåle karakterer

Filmen formidler en historie om livstrøtte outsidere, om taperne som tar de gale valgene. Det er de sterke og snåle karakterene som bærer filmen, for selve handlingen er enkel.

“En ganske snill mann” er historien om nettopp en ganske snill mann. Riktig nok har han drept litt, og knekt noen armer, men stort sett er Ulrik en mann som gir det folk vil ha av ham. Ikke stiller han store krav tilbake heller, litt mat og en seng er nok. Etter 12 år i fengsel kommer han ut. Han prøver å se fremover, men det er ikke så lett når sjefskjeltringen Jensen, står klar og venter utenfor. Jensen tar vare på folka sine og er opptatt av at Ulrik skal holde orden i regnskapet ved å drepe fyren som tysta på han.

Se traileren her

Norsk stjernelag

Den svenske hollywoodstjernen Stellan Skarsgård har hovedrollen som Ulrik, og godt er det. Etter et par ok roller i filmer som Mamma Mia og Pirates of the Caribbean, er det på tide at han virkelig får vise sitt talent. Og det får han. Mimikken sitter som støpt, og selv om han ikke sier stort i løpet av filmen, spiller hans innholdsrike ansikt på alle følelser. Sammen med et norsk stjernelag sørger han for en film som trimmer lattermusklene.

Jorunn Kjellsby er skapt for sin rolle som uflidd, sammenbitt og tverr husvert. Du rynker på nesen av hennes litt ufyselige væremåte, ler av hennes vesen, men samtidig tar du deg også i å sympatisere med et menneske som egentlig bare vil møte en varm hånd. Og det er dette som er filmens sterke side. Ikke bare får vi le av rare mennesker som lever enkle, begredelige liv, men vi får en film med varme som forteller noe om hvor viktig det er å behandle hverandre på en god måte.

Det er også flere andre oppturer i filmen. Bjørn Floberg overbeviser som kjeltringen Jensen, og Gard B. Eidsvold passer som den mindre intelligente hjelperen hans. Det ser ut som om regissør Hans Petter Moland har funnet formen etter den noe kjedelige Gymnaslærer Pedersen.  Filmen har en enkel humor og latterscenene er korrekt timet. Dessverre faller den igjennom noen steder der hvor scenene virker litt påklistret, og det blir anstrengt morsomt. Det fører til at filmen blir litt i lengste laget.

Alt i alt er det en film som varmer og underholder. En ganske snill mann er en opptur blant mange norske filmer, noe som lover bra for fremtiden til norsk film. Som fengselsbetjenten sier til Ulrik i begynnelsen av filmen: ”Ikke snu deg. Se fremover.”