"Super trouper" forestilling

I går hadde rundt tre tusen tatt turen til Oslo Spektrum for å få med seg premieren på orginalversjonen av “Mamma Mia”. I fjor gikk den norske versjonen av musikalen på Folketeateret i Oslo. Oppsetningen ble en braksuksess, og ABBA-fans har lenge ventet på at den originale versjonen av musikalen skulle settes opp i Oslo. Nå har det skjedd. Frem til 30. oktober spilles den orginale “Mamma Mia” i Oslo Spektrum, til stor jubel fra publikum.

Kjent historie

Historien er kjent for de fleste, enten du har sett musikalen fra før av eller har fått med deg filmen som er bygget på musikalen. Filmen “Mamma Mia” ble ble sett av tusenvis av nordmenn når den gikk på kino i 2008. Handlingen finner sted på en liten gresk øy i Middelhavet, og Sophie skal gifte seg med sin Sky. Livet til Sophie begynner å bli så godt som fullkomment, men det er et stort hull i den unge kvinnens liv. Hun vet nemlig ikke hvem som er faren hennes. Sophie finner morens dagbok fra 21 år tilbake, fra året før Sophie ble født. I dagboken finner hun tre mulige kandidater til farskapet, og Sophie bestemmer seg for å invitere dem alle til bryllupet sitt. Hun vil så gjerne bli fulgt opp til alteret av sin far, og da får hun litt tid på seg før bryllupet til å finne ut hvem av de tre som er faren.

Sterke hovedrolleinnhavere

Miria Parvin leverer en sterk prestasjon i rollen som Sophie i musikalen. Hun lever seg tydelig inn i handlingen, og viser at hun både kan synge og spille. Også Jackie Clune, i rollen som moren Donna, gjør det svært bra. Hun har en kraftfull stemme, og dette løfter musikalen flere hakk over filmen “Mamma Mia”. I filmen er det Meryl Streep som har rollen som Donna. Der skinner det tydelig igjennom at Streep er en større skuespiller enn en sanger.

De potensielle fedrene og venninnene til Donna tilfører musikalen mange humoristiske innslag og flere sterke sangprestasjoner. I scenen der Pepper og Tanya spiller mot hverandre, viser Kate Graham (Tanya) at hun er en stor sanger. Låten “Does your mother know” får publikum til å bli revet med, uansett om de er ihuggede ABBA-entusiaster eller ikke. I denne akten blir skuespiller- og sangprestasjon samlet på en fin måte, slik det bør i en god musikal.

LES OGSÅ:

God sammenheng

Tekstene i låtene passer generelt fint til selve historien i musikalen. Det er også akter i musikalen som ikke er med i filmen, og i tillegg har et par ekstra sangnumre fått plass i musikalversjonen, blant annet balladen “One of us”. Det er god flyt i overgangen mellom scenene, og dette er med på å bidra til at publikum ikke rekker å kjede seg, samtidig som de får et lite pust i bakken mellom slagene.

Problemer bakerst

Et stort minus med forestillingen er at Oslo Spektrum slipper inn opptil 4000 publikumere på forestillingen. Uten en storskjerm må det dermed være svært vanskelig for de som sitter på plassene bakerst å få med seg noe særlig. I en musikal er det viktig å få med seg både sangen, dansen og mimikken til artistene. Det kan umulig være mer enn sangen de bakerste i publikum får med seg, men det gjør de nok. Lyden var til tider litt for høy.

Vel blåst

Men i bunn og grunn er dette en musikal som oppfyller det en god musikal bør oppfylle. Med gode stemmer, gode skuespillerprestasjoner og brukbare dansenumre er dette en forestilling både for ører og øyne. Sophie finner en far, eller flere, til slutt. Og vi får også et nygift par mot slutten. Men om det er Sophie som gifter seg, eller om det er moren som i filmen, lar vi bli opp til publikum å finne ut av.

Når man så tror det hele er over med “I have a dream”, blir man overrasket. Crewet runder av det hele med to ekstranumre, og det er trøkk til siste slutt! Dette er ikke en musikal bare ihugga ABBA-fans kommer seg gjennom, men en musikal de fleste kan like.

Det blir ingen rulling av terning avslutningsvis her, men til sist vil jeg si; mamma- mia, for en forestilling!