Sæteridyll

Lukten av gammelt treverk møter en i døra på veg inn til Hindsæter Fjellhotell. Timevis med fyr på peisen, stearinlys og matlaging henger igjen i veggene. I resepsjonen henger et reinsdyrsgevirgevir på veggen. Gamle treski dekker veggen på motsatt side av rommet.

Siden 1898 har det blitt tatt imot gjester på hotellet i Sjodalen i Jotunheimen. Blant de første gjestene var det mange kunstnere som kom for å la seg inspirere av naturen. Dikteren Theodor Caspari og kunstner Lars Jorde var blant de første gjestene som tok turen til hotellet i fjellheimen.

I dag er det turmulighetene i Jotunheimen, hovedsakelig Besseggen, og maten som trekker blant andre briter, tyskere, nederlendere og nordmenn til Hindsæter.

Inne i rommet til venstre for inngangsdøren høres deler av en samtale ført på dansk. En kvinne sitter sammenkrøpet i sofaen, med hodet bøyd ned i mobilen. Naturen kryper inn i rommet gjennom de store vinduene. Fjellheimen har også satt spor etter seg på interiøret, ved saueskinn på sofaen, turkart på veggen og materialer i tre og skinn.

Karola Wenzel og André Sundero har drevet stedet siden 2004. I begynnelsen var mange av aktivitetene på stedet rettet mot juving og rafting, før de fant ut at et hotell med fokus på mat ikke klaffet så godt med folk som oppsøker ekstremsport.

Hovedfokuset ligger nå på lokalmat, fotturer og øvrig naturformidling. Siden 2015 har hotellet vært fullbooket hele sommersesongen.

Enkel luksus

Relativt lite er gjort siden fjellhotellet ble bygget for knappe 125 år siden, med bare noen få påbygg. Under pandemiutbruddet nedskalerte de fra 25 til 17 rom, men renoverte og doblet størrelsen på dem. Karola forteller at renoveringen av rommene startet med at de trengte noe å fylle tiden sin med.

Etter hvert fant de også ut at å halvere antallet rom gjorde driften mer lønnsom, da personalressursene kunne utnyttes bedre. Konseptet sætersutie så dermed dagens lys i det gamle tømmerhuset.

– Rommene våre var veldig små. Besøkende begynner også å bli mer kravstore, sier Karola.

Hvert enkelt rom er oppkalt etter en gammel sæter som stod i nærområdet tidligere. Et rustikt interiør er videreført for å bevare sæterfølelsen. De gamle møblene, saueskinnene og tekstilene er alle produsert i Norge. Veggpanelet er det lokale møbelsnekkere i Vågå som har laget. På rommene finnes det ingen minibar, men derimot en ostebu, som var vanlig fra gammelt av.

Par er en viktig målgruppe for hotellet. Fremdeles er det hovedsakelig folk over 40 år som utgjør majoriteten av gjestene. Å lokke yngre målgrupper til Hindsæter sier André er utfordrende på flere måter. Oftest faller valget på billigere DNT-hytter eller steder med alpinanlegg.

Det er likevel en viss forskjell mellom sommer- og vinterstid.

– På vinteren har vi hatt noen briter her, men for dem er det mer at Skandinavia på vinterstid i seg selv er noe eksotisk. De aller fleste av dem under 35 år reiser til Mellom-Europa for å kjøre på ski. På sommerstid er det noe annerledes, for da kommer det yngre par og vennegrupper som skal gå Besseggen, sier han.

Lokalt og internasjonalt på kjøkkenet

I spisestuene står bordene dekket til nok en middag senere på kvelden. Tømmerveggene, som er bevart i sin opprinnelige form, kaster et pust fra fortiden.

Fra bordene kan gjestene betrakte utsikten over fjellandskapet. Naturen finner man også igjen inne på sæterkjøkkenet. Rein, elg og ørret er blant råvarene som ofte benyttes i restauranten, for å gi gjestene smaken av Jotunheimen.

Inne på kjøkkenet klirrer det i bestikk og kasseroller. Hotellets to faglærte kokker er i full sving. Karola sier at hotellet stort sett finner kokkene sine ute i Europa, siden det er lettere enn å finne noen lokale. Det er mest på grunn av beliggenheten til stedet, mener hun.

– Før pandemien klarte vi å knytte til oss noen fast ansatte nordmenn, men de sa alltid opp etter to år. Det finnes andre steder som etterspør samme kompetanse, men som ligger nærmere der du bor, sier hun.

På spørsmål om det er mulig å få flere nordmenn til å ville jobbe på et fjellhotell, så svarer Karola ja. Mange er glade i friluftsliv, og ikke minst det å dele naturopplevelser med andre. Men hun tror likevel at ansatte fra utenfor landegrensene får mer igjen for å jobbe på et sted som Hindsæter.

– De fra utlandet synes det er mer eksotisk her, på grunn av naturen. Nordmenn savner kanskje mer byliv, venner og familie. For en fra Berlin kan det derimot være en drøm å være her noen år, sier hun.

En høyreist mann med caps og en jakke dekket med logoer kommer inn i spisestuen bærende på en hvit plastikkboks. Med høylytt røst vender han seg raskt mot André, som nipper lett til en kaffekopp.

– Jeg er på frierferd for å spørre om du vil kjøpe tyttebær av meg, sier han og åpner lokket på boksen slik at røde, modne bær kommer til syne.

– Jeg må jo smake på dem først, da. Kanskje det er melbær, svarer André og gir fra seg en latter. Han strekker seg etter en smaksprøve.

De to mennene forsvinner ut av huset, diskuterende på mulig pris og kvaliteten på bærene denne sesongen.

Gavepakke til reiselivet

Tradisjonell skigard rammer inn gårdstunet. Blåbærbusker i høysesong vokser vilt innenfor kanten på gjerdet. Utenfor hotellet står det et eldhus og et stabbur, som begge var viktige for lagring og tilbereding av mat tilbake i tiden. Værbitte treskilt på tunet viser veien til flere av områdets populære turmål.

En mann og en kvinne, begge ikledd kraftige tursko, allværsjakke og tursekk, kommer traskende nedover grusveien mot bilparkeringen. Mannen har et godt grep om bandet til hunden som følger lystig etter dem. Med en karakteristisk tysk aksent spør de på engelsk om hvor langt det er til Gjendesheim. Kvinnen smiler og trekker glidelåsen på jakken lenger oppover.

Snøen kryper nedover fjellsidene i Jotunheimen og sender en påminnelse om at vinteren snart banker på døren. Den karakteristiske lyden av bjellene på beitende sau rokker ved stillheten, kun avbrutt av små regelmessige vindkast som hvisker en i ørene. Det grønne gresset på jordet spiller andrefiolin i sæterlandskapet. Oransje, gule og røde toner brer seg utover på blader, busker og trær.

Drøye 20 minutter unna ligger turistmagneten Besseggen. Mye tyder på at turistnæringen i fjellet vil være attraktivt også de kommende årene. Digitaliseringen og inntoget til sosiale medier kaller André for en gavepakke til reiselivet, med tanke på hvilke muligheter det gir for å nå ut til folk. Reiselivsbedriftene kan spare mye penger på markedsføring sammenlignet med tidligere.

– Om du har et godt produkt så fikser sosiale medier det meste. Samtlige som går Besseggen hver sommer sender jo bilder i hytt og pine etterpå, som gir automatisk markedsføring av bedriftene i nærområdet også, sier han.

Dette har gitt drastiske kostnadskutt, ettersom bedriftene tidligere måtte kjøpe seg annonseplass i aviser og tidsskrifter, eller reise dit folk bodde for å reklamere. Hindsæter opplever nå at folk allerede er interesserte i å booke rom for neste sommer. Karola sier at de likevel avventer med å åpne for booking til neste år, siden de allerede har nok å organisere for høst- og vintersesongen. 

– Det er greit å vente litt med tanke på prisveksten også. Fjellet og reiseliv er ofte tradisjonelt og konservativt, og stadig glemmer en at vi befinner oss i en tid med fleksible priser. Vi har et bookingsystem der vi hele tiden kan justere prisnivået, så derfor må gjestene være innstilte på at de kan måtte betale mer for samme rom enn det naboen gjør, sier hun.

Verdensattraksjoner utenfor døra

Det er ikke bare i sommerhalvåret at utenlandske turister fristes av den norske fjellheimen.

Karola forsøker å skildre begeistringen og ansiktsuttrykket mange får når de kommer opp på det snødekte fjellet for første gang. Snø oppleves for mange like eksotisk som azurblått hav og kokosnøtter oppleves for nordmenn. Opplevelser og det å oppsøke naturen står høyt hos mange, og vil prioriteres selv om folk opplever større usikkerhet rundt egen økonomi, mener hotellvertene.

– Norsk reiseliv er ekstremt avhengig av et internasjonalt marked. Det har vi merket veldig godt, spesielt i august og september, sier André.

Interessen for Norge er fremdeles tilstede etter årene med pandemi. Kvelden før var kun fire av 20 gjester til middagen på Hindsæter nordmenn.

Fra juli 2021 til juli i år økte antallet kommersielle overnattinger fra utenlandske gjester ved norske hoteller, campingplasser, vandrehjem og lignende med over 300 prosent, viser tall fra SSB.

– Folk setter seg på flyet fra Boston til Gardermoen, kjører opp til Jotunheimen, går Besseggen og reiser hjem igjen noen dager senere. Det er ikke så bærekraftig, men vi vet at det skjer. Dette viser at Norge har verdensattraksjoner som er svært attraktive, sier André.

Det er folk fra de nærmeste landene i Europa som besøker Hindsæter mest. Både Karola og André er enige i at det kunne likevel blitt gjort enda mer fra Norge sin side med å markedsføre landet som en attraktiv feriedestinasjon, både for nordmenn og utlendinger.

– Det henger litt etter, siden det ikke ble fult fokus på dette før under pandemien. Men effekten fra de siste årene vil nok samtidig vedvare en god stund til, sier Karola. 

– Markedet er stort og muligheten for å få flere til Norge ligger der. En dobling av antallet turister ville gitt et kolossalt hopp i omsetning for mange ulike aktører over alt. Det er da man tenker at det kanskje kunne blitt brukt større offentlige midler på reiselivsmarkedsføring, fortsetter André.

En familie, mor, far og to døtre, kommer inn i resepsjonsområdet drassende på hver sin store tursekk. Ikledd fjellsko og allværsjakker sjekker alle at de ikke har med seg høstløv inn på hotellet. Den yngste jenta traver utålmodig i retning av rommene. Resten av gjengen stopper opp og studerer tavlen ved inngangsdøren, som forteller dem at det serveres hjort til middag i kveld. Lokale råvarer innleder nok en fullbooket helg på fjellhotelelt.