Hardt og hellig

- Jeg tenkte vi kunne sitte ute, jeg – nyte de siste strålene av høstsola.

Ronni Le Tekrø sitter med sin treårige datter på fanget, mens septembersola stråler idyllisk over dem og Tekrøs store hageområde. TNT-gitaristen har funnet tilbake til gamle trakter. Vestre Toten var nemlig åstedet for Rolf Ågrim Tekrøs barndom og oppvekst. Her lekte han cowboy og indianer i skogen dagen lang. Helt til gitaren fant han. Eller, helt til bestemoren fant gitaren for han. Det var nemlig hun som lærte 14-årige Ronni sine første grep på kassegitaren. Og da speiderlederen stilte han ultimatumet: ”Enten får du spille gitar eller så får du gå på speideren”, var valget enkelt. Resten er historie.

Nå skal Le Tekrø innta Drammen. Men det er ikke først og fremst for å tilfredsstille nye og gamle TNT-fans. Totningen skal nemlig spille i Bragernes kirke med salmedikteren Synnøve Rognlien og den 94 år gamle diktoppleseren Henry Olstad, og sjangeren er fjern fra Le Tekrøs TNT-hverdag. Det er hans egenkomponerte messe ”Magica Lanterna” som skal fremføres, og publikum kan vente seg en kombinasjon av salmesang, diktlesing og gitarkaskader i Pink Floyd-landskapet.

- Jeg er egentlig utrolig mye i kirka uten å være, hva skal jeg si, personlig kristen, småhumrer Le Tekrø, som til tross for sin status som hardrockgitarist har spilt over 50 show i diverse kirker.

- Estetikken er jo fantastisk. En kirke er jo så mye vakrere enn en scene. Dessuten er akustikken spennende, og det gir en høystemt feeling. Jeg gleder meg.

I den lille bygda Bøverbru på Vestre Toten har Ronni Le Tekrø funnet roen til å slappe av mellom slagene. I samme område som han flyttet til som guttepjokk og hvor han ble ertet for sin altfor rene oslouttale sammenliknet med totningenes brede dialekt. Etter en skolegang med såre gitarfingre og mye litteratur, var planen å dra til Sveits på musikkskole, men så langt kom han aldri. Som 18-åring fikk han tilbud om å være med på en øving med bandet TNT, og dagen etter var han i studio.

Den amerikanske drømmen

19. mai 1989: På en scenekant i The Palace i Hollywood sitter en spinkel, ung mann og skuer utover den forlatte salen. Taklysene er tent og roadiene er godt i gang med å pakke ned bandutstyret. 25-årige Ronni Le Tekrø nyter øyeblikket. Smaker på følelsen. For tre timer siden var de 3000 setene foran han fylt opp. Men ikke av hvem som helst. Av rockelegender som Ozzy Osbourne, Zakk Wylde og Slash. Alle var der. Og de var alle tilstede for å få med seg TNTs konsert i Hollywood denne maikvelden i 1989. Konserten ble direktesendt på en av USAs største radiostasjoner, KNAC radio, og samtlige billetter var utsolgt på forhånd. Forventningene hadde vært skyhøye. Og TNT hadde levert. De hadde hatt et fantastisk show. Etter konserten var det duket for tidenes fest for norske TNT og musikkbransjens verdenselite. Men Ronni tenkte at denne kvelden skulle foreviges. Han måtte bare smake på ”kicket” i noen minutter ekstra. I ti minutter sugde han inn alle inntrykk og følelser fra den fantastiske kvelden, mens han satt alene og speidet utover den tomme salen i Hollywood. Dette ville han aldri kunne oppleve igjen. Og i det øyeblikket forstod han, for første gang, siden debuten som 18-åring: Han var gitarist i TNT. Han var en av verdens beste hardrockgitarister.

TNT er historien om bandet som for alvor introduserte Norge for hardrocken og var det første norske hardrockbandet som dro utenlands. TNT og Le Tekrø hadde ambisjoner, ambisjoner som gikk utenfor landets grenser. Derfor forandret 18-årige Rolf Ågrim Tekrø seg selv til den mer internasjonale og kunstneriske Ronni Le Tekrø. Skulle han ut i verden måtte han ha et navn. Og ut i verden bar det. Allerede i 1984, bare to år etter debuten i Norge, pakket TNT utstyret i containere og reiste ”overseas”, mot den amerikanske drømmen.

- Vi turnerte med det i sikte å tjene millioner. Og vi tjente mye penger. Men vi investerte dem på å lage større produksjoner. Mer penger, mer lys. Vi skulle ha det større og større. Vi spilte fem dager i uka og sov to dager. Det var harde tider, sier Le Tekrø.

Drømmen ble oppfylt da bandet fikk internasjonal platekontrakt etter et noe spesielt møte med direktørene i plateselskapet. Under en restaurantmiddag med et plateselskap angående signering av bandet, brøt trommeslager Diesel Dahl isen. Han tok tak i blomstervasen som sto midt på bordet, kastet ut blomstene, puttet sine edlere deler oppi før han avsluttet stuntet med å drikke opp blomstervannet.

- Du må jo bare elske et sånt band, ikke sant? Det befester den platekontrakten for alltid, det. Kan ikke være så pyntelig i forhold til bransjen og media. Controversy sells. Dessuten må det være en sammenheng mellom musikken og personene. Og det er klart, er du rocker så skal du være litt sånn… sier Le Tekrø med et stort glis om munnen, før han fortsetter.

- Litt action!

Rockelivsstil

Om du går i mediearkivet med ”TNT” som stikkord, er det nettopp action du vil finne. Hardrockbandet har et rykte på seg for å leve ut rockelivsstilen til fulle.

- Hvis du tenker på dop og damer, så var ikke vi sånn veldig på den egentlig. Altså, jeg kunne ønske at vi kunne festa og gjort mye rampestreker, jeg. Men vi hadde en manager som var 15 år eldre enn oss og han disponerte tida vår rett og slett, og klokka ti var det leggetid.

- Så det at TNT levde rockelivet er en myte?

- Vi har jo alltid vært flinke til å ha det gøy, og vi levde jo rockens liv etter hvert. Vi gjorde det. Det er mye galskap og TNT-historier som florerer og som det for så vidt er en del sannhet i, innrømmer Le Tekrø og forteller med stor iver om hvordan de brakk armen på en VG-journalist på nachspiel i Skien, og at det er sjelden et hotell unngår å oppleve TNTs forkjærlighet for brannslokningsapparater.

- Vi i TNT har drevet med gøyale streker så lenge at det har blitt tradisjon. Men jeg tror det går villere for seg på hvilken som helst annen fest, hæ? Det tror jeg altså. Vi har bare valgt å leve det livet vi gjør ganske åpent, rett og slett. Vi har ikke gått inn i det offentlige rom som noen marionetter. Vi lever som vi ville gjort uansett og tenker ikke så mye på at vi er i offentlighetens lys i grunn, sier Le Tekrø, som i 2007 fortalte åpent om sin avhengighet til hasj.

”Hekta”

I biografien ”Hekta”, som ble skrevet av Stein Østbø, innrømmer Le Tekrø 22 års hasjbruk. Det var i USA gitaristen ble introdusert for stoffet og han gradvis ble avhengig av hasjen. Avsløringene vekket oppsikt, og spesielt Le Tekrøs engasjement i Rockeskolen, et realityprogram hvor Le Tekrø skulle sette sammen et band av bestående av barn, ble satt under lupen.

- Jeg synes ikke det var noe ubehagelig i det hele tatt. Dette er det flere som holder på med enn folk tror, sier Le Tekrø og understreker samtidig at det verken var alkohol eller noen form for røyking i bildet under innspillingen av Rockeskolen.

Rockelæreren trekker spesielt fram musikk- og mediebransjen som eksempler på miljøer hvor narkotika er mer utbredt enn hva folk er klar over. Le Tekrø har imidlertid et annerledes forhold til hasj i dag.

- Det sier liksom bare stopp, disse tinga. Det har sin tid. For 15 år siden var jo situasjonen en annen. Nei, det er liksom rødvin som er min store motor. Jointer er liksom uinteressant.

Niceology

Av mennesker som står den legendariske gitaristen nær, er det oppsiktsvekkende mange som nevner Ronnis helt unike evne til å spre glede med sin tilstedeværelse. Det finnes alltid et lite flir i munnviken, om det så er backstage før en stor konsert eller om det er på slutten av en lang og hard øvelse.

- Det jeg tror på, er niceology, sier Le Tekrø, mens han retter opp ryggen og skyter brystkassa fram.

- Niceology?

- Yes! svarer han og gliser enda bredere før han fortsetter.

- Det å være snill. Det går rett og slett ut på å være snill og omtenksom. Det er en religion som jeg har laget sjøl og den er basert på Thorbjørn Egners tankegang og Kardemommeloven. Det innebærer å være inkluderende mot folk og kanskje i noen grad forskåne folk for det du egentlig har lyst til å si til dem. Niceology, niceology, niceology, gjentar han for seg selv mens han rister litt på hodet og flirer lurt. - Ja, det tror jeg på! avslutter han bastant.

- Hva fikk deg til å tro på dette?

- Du veit aldri når den siste dagen kommer. Derfor velger jeg egentlig å gå ut med et smil istedenfor et ”åhhh”, sier han og illustrerer tanken ved å sukke tungt og henge med hodet.

Rockepappa

- Og så har jeg verdens snilleste barn, sier Le Tekrø og vender blikket mot lille Veni som har ligget musestille på gresset i sin egen lille verden i nesten en time uten å kreve pappas oppmerksomhet et eneste sekund.

For selv om Ronni Le Tekrø er kultgitarist og hardrocker om kvelden, trer han inn i rollen som fembarnspappa i hverdagen. Han har lille Veni på tre, mens de eldste er blitt voksne.

- Jeg går veldig sterkt inn i familien når jeg har fri. Da er jeg til stede. Jeg er ikke Ozzy Osbourne på det punktet, liksom. Går ikke an at du ikke ser forskjell på kjøleskapsdøra og utgangsdøra. Det er klare forskjeller på TNT-Tekrø og pappa-Tekrø.

Gull og grønne skoger

Med Veni i fanget sitter han med beina i kors, bruker armene som bakstøtte og ser ut til nyte hvert eneste sekund av tilværelsen. Under den mørkegrønne fiskelua speider øynene hans utover landskapet som utelukkende består av frodig og grønn natur. At Tekrøs rede ligger i godt plantet i villmarka, er imidlertid ingen tilfeldighet.

- Jeg elsker naturen. Jeg er oppvokst med den og i den og hadde ikke klart meg uten. Jeg er veldig glad i å dra ut i naturen.

- Så du liker å gå på tur?

Le Tekrø retter seg opp og gjør en litt alvorlig mine, mens han rister rolig på hodet før han åpner munnen.

- Nei, nei, nei. Jeg går ikke på turer.

Det blir stille i flere sekunder, før han bryter stillheten igjen.

- Jeg tar’n helt ut. Helt Lars Monsen-ut.

- Jeg drar kanskje ut på kano eller til fots og er borte i fire, fem dager. Lever litt hardcore, da. Tar med meg minimalt. En toro suppepose og et halvt brød. Sanker maten fra naturen. Jeg har opplevd alt, og bare i naturen kan jeg oppleve noe nytt som pusher grensene, sier Le Tekrø som prøver å få til en ekstremtur i halvåret.

Ekstremturer, TNT-turneer og diverse andre solo- og samarbeidsprosjekter tapper totningen for energi og tærer på engasjementet. Men på Toten vil alltid Le Tekrøs paradis ligge som en inspirasjonskilde som bare venter på å gi Totens store sønn ny giv og entusiasme.

- Her har jeg det som plomma i egget. Jeg blir nok her resten av livet, ja. I byen sliter dem sånn med de tre L-ene – luft, lyd og lys – som jeg kaller det. Det finnes ingen link til universet, veit du. Umulig å se fremmede fartøy i byen blant annet, sier Le Tekrø som fikk hele sitt verdensbilde endret da han i 1994 gjorde sin første UFO-observasjon.

Kanskje kom de fra den samme planeten som en engelsk skribent mente at den begavede Ronni Le Tekrø måtte komme fra? En med farger, kreativitet og følelser.