Skriver om sex og internett

21 kilo med airdale terrier trekker i ene enden av båndet. Bak kommer Ida Jackson, med skinnjakke og en håndveske med dødninghode.

Pippi og Ida er på tur rundt Sagene i Oslo. Pippi er åtte måneder, noe som tilsvarer puberteten for mennesker. Hun har sin første løpetid, og er på et litt kortere bånd enn vanlig. Ida har rosa støvler og skinnjakke, og er fra Fredrikstad.

– Pippi er veldig mye mindre veloppdragen nå enn når hun var seks måneder. Det er vanskelig å lære henne nye triks nå, hun vil bare rølpe rundt. Litt på samme måte som mennesker altså.

– Om jeg kjenner meg igjen i henne? Ja, herre gud. Hun har et veldig annerledes språk enn oss, men jeg blir veldig smittet av henne. Jeg blir veldig glad og energisk når hun er det.

Internettet er aldri langt borte når Ida er i møte. Foto: Einar Yohsuke Kosaka

Forandret av blogg

Ida Jackson er også kjent som bloggeren Virrvarr. Hun skriver bloggen Revolusjonært roteloft, og har daglig rundt 3000 lesere.

– Blogging kan best sammenlignes med å ha et fast radioprogram hvor du kan prate om hva du vil. Det føles som den tingen jeg gjør, som er mest meg. I alle andre sammenhenger er jeg meg i en eller annen funksjon, men på bloggen er jeg meg slik jeg har lyst til å være meg.

Hun legger tydelig trykk på ordene. Det korte, mørke håret sitter som støpt på hodet når hun nikker.

– På bloggen kan du dele det du liker, og på den måten blir du mye mer oppmerksom på hva du liker. Bloggen endrer deg. Den endrer din måte å snakke på, din måte å tenke på og din måte å diskutere på. Det var veldig rart å komme fra Rød Ungdom hvor man har mye skoledebatter og en veldig klar appellform. På nett må du skrive for en mye mer sammensatt lesergruppe.

Flere bloggere har fått kritikk for å ha mottatt alkohol fra en alkoholimportør, og senere skrevet om det på bloggen sin. Ida tror ikke det kunne skjedd henne.

– Jeg er en kjip jævel når det kommer til sånne gratisgreier.  Når du får ting som er verdt mer enn en tusenlapp må du skatte av det, og jeg vil ikke måtte skatte av en ting som jeg egentlig ikke vil ha.

– Det er veldig lett å la seg friste som blogger. Du er veldig på siden av det etablerte, det er ingen egentlige regler for det du gjør, alt er veldig gråsone. De aller fleste bloggere undervurderer seg selv og sin egen påvirkningskraft.

Ida er forfatter i tillegg til blogger, men mener måten hun skriver på på nett er annerledes enn når hun skriver bøker og andre tekster.

– Skal det være vellykket når du skriver på nett må nesten alle tekster være noe som kan få en respons. Det må være noe som kan være starten på en samtale, mens nesten alt du skriver på papir skal være en avsluttet enhet. Du må skrive for å invitere leserne inn, nesten alle blogginnlegg slutter med et spørsmål.

Hun er vant til at hun er i rampelyset, og vet at hun blir holdt nært øye med av mange.

– Det tar omtrent fem minutter fra jeg skriver en kontroversiell melding på twitter, til en journalist ringer. Så du blir ganske vant til at norsk presse er i nærheten.

Pippi er en stor og aktiv terrier. Foto: Einar Yohsuke Kosaka

Øver seg på å dele

Langs Akerselva møter Ida og Pippi flere hunder og eiere, og kommer snart i snakk med en nordlending med rottweiler. En gul gummiball farer fram og tilbake mellom hundene.

– Det er bra de får øvd seg på at noen kan ta lekene deres, og så kommer de tilbake med leken likevel.

– Visste du at golden retriever er en av de bikkjene som biter flest folk hvert år, spør Ida. Det er fordi de fleste tenker at “Åå, det er en golden retriever, den er så snill”. De tar ingen av de vanlige forhåndsreglene de ville tatt med hunder de ikke kjenner, og siden golden retriver er så vanlig får du ganske mye krøll.

Et øyeblikk senere forsvinner Pippi ned i Akerselva og ut av syne, med rottweileren hakk i hel. Rottweileren ropes tilbake, men Pippi får litt tid for seg selv.

– Vi har sagt at det er greit at hun går i elva, forklarer Ida. Hun blir så tørst, og da er det greit at hun løper ut der, får litt og drikke og kommer opp igjen.

– Pippi, kooom, lyder det over gressletten, og snart er hun tilbake. Full av borrer fra buskene rundt elva, og med masse vann som hun rister av seg.

Se bilder fra hundeturen her

Sosiale medier

I oktober kommer Ida med en bok om sosiale medier, utgitt på Aschehoug.

– Jeg vil ikke kalle det en skikk og bruk for internett, for internett har mye løsere regler enn det. Men boka gir en idé om hvilke utfordringer du møter, og hvilke problemer nesten alle som gjør noe på nett kommer i.

Ifølge Statistisk sentralbyrå brukte 73 prosent av alle nordmenn internett daglig i 2009. Alikevel mener Ida at mange ikke helt forstår hva de begir seg ut på.

– Det internett er i dag, er en helt ny arena i samfunnet vårt, hvor nesten ingen av de normale normene har satt seg. Så du har en liten gruppe mennesker, som meg og noen tusen andre, som har brukt sosiale medier en stund og føler at vi er dannede inbyggere av denne merkelige plassen. Og hver dag kommer det masse nye mennesker på besøk som ikke aner hvordan de skal være sosiale i denne settingen her. De stilte på slottsball, og så glemte de å ta på bukse.

Hun har holdt flere foredrag om nettbruk for unge, og er overrasket over hvor lite mange unge tenker om egen nettbruk.

– Nesten samtlige unge bruker sosiale medier daglig. I byene er det facebook, og jo mer du kommer ut på bygda er det nettby. De bruker det til nesten all kommunikasjon de gjør, og finner stortparten av informasjonen de trenger der. Men når vi skulle snakke med det i timen, hadde de aldri reflektert eller problematisert rundt det.

– Det er ganske artig at det er et så stort område av livet ditt som lærerne aldri har prøvd å snakke med deg om. Innen du har kommet på videregående har lærerne prøvd å spørre deg sexlivet ditt og ølvanene dine, og om du stemte ved valget. Dette skyldes at mange tror at internett er en virkelighet som egentlig ikke fins.

Selv om de unge ikke har reflektert så mye rundt egen internettbruk, mener Ida at det er de eldre som har mest problemer med bruken av nettet.

– Mitt favoritteksempel på folk som ikke har skjønt at internett er på ordentlig, er Eva Kristin Andersen, ordfører i Fredrikstad. Hun ville selge Arisholmen, men det kom en facebookgruppe med folk som protesterte mot salget. Da meldte hun seg inn i denne gruppen, og skrev at det ikke ville bli noe salg. Dagen etter ringte Fredrikstad Blad og spurte om hvorfor det ikke blir salg, og da svarte hun at “det var jo bare på facebook”

Hun rister på hodet, samtidig som hun ler litt oppgitt. Ikke alle er like gjennomtenkte som det hun er.

– Tankegangen at “nei nei, det var bare på facebook” er det som skaper mest problemer på internett. Det største problemet er ikke fjortisser som tar bilder av rumpene sine, og det er ikke dem som skriver stygge kommentarer på youtube. Det er godt voksne mennesker som tror at internett ikke er på ordentlig, og som tror at de kan gjøre hva de vil.

Gift som 18-åring

I tillegg til hund, har Ida mann. Hun har vært gift i fem år med Daniel, som hun beskriver som en kjekk, ung mann fra Fredrikstad.

– Vi giftet oss da vi var veldig småforelskete tenåringer. Vi hadde tenkt å flytte sammen uansett, og da tenkte vi; hvorfor ikke.

Som forventet fikk de mange reaksjoner på å gifte seg så tidlig, og noen av reaksjonene viser hvordan tidene har forandret seg.

– Daniels mormor hadde vært forferdet når hans foreldre hadde flyttet sammen uten å være gift først. Hun synes nå at det var like ille at folk giftet seg før de flyttet sammen. Den kulturelle utviklingen går ganske fort.

De hadde også en baktanke med å gifte seg.

– Betalingssystemet til forsvaret er antikt. Hvis man er gift, og i militærtjeneste, får ektefellen din masse ekteskapsstønad, siden hun tilsynelatende ikke kan forsørge seg selv. Og dette er et veldig godt tips: Hvis du skal inn i forsvaret, gift deg med bestevennen din, da betaler forsvaret husleien din og gir deg masse penger.

Hun har ingen giftering på fingrene. I stedet for å kjøpe ringer, valgte de å kjøpe vaskemaskin når de giftet seg. Nå som hun har blitt eldre ser hun flere gjevnaldrende gifte seg, og mener at de håndterer ting annerledes.

– Mange av vennene mine har begynt å gifte seg nå, og da er det å gifte seg en stor ting, med mye angst og penger til dyre kjoler. Vi gjorde bryllup sånn som vi hadde lyst til å gjøre det, men også litt bare for å ha det gøy.

Hun oppfordrer allikevel flest mulig til å gifte seg.

– Jeg blir litt paff når jeg forstår hvor alvorlig folk tar ekteskapsritualet. Jeg synes folk bør gifte seg i størst mulig grad. Mange samboerpar har en veldig rotete felles økonomi. Og når de flytter fra hverandre blir det masse problemer. Det burde vært enkelt å gifte seg, og enkelt å skille seg, da hadde flest mulig samboerpar fått en bedre juridisk beskyttelse.

Heller tørrfisk enn salt og sukker

Blant hundeeierne tar samtalen en ny vending, og nordlendingen blir mer alvorlig i stemmen.

– Har dere hørt noe om at det skal være båndtvang innenfor ring 2? Han smiler ikke like overbevisende lenger.

– Ja, vi har hørt det, men fant ut at det ikke stemmer. Det er masse anti-hundeiere som har stilt forslag om det flere ganger, men ingen har fått det til.

Ida er sikker i sin sak. Samtalen går lett, og bare om hund.

– Airdale terrier er på mange måter en 1920-tallsbikkje. De ble brukt som budbringere under første verdenskrig, og er veldig smarte og selvstendige bikkjer. De har alle utfordringer som terriere har, de er veldig sta og smarte, og med veldig mye energi.

– Det er veldig stas å ha en rase som nesten ingen andre har. Mannen min, og familien hans, har hatt den rasen i alle år, så det er sjette airdale terrieren som familien har.

Ida mister litt hundegodis ut av håndvesken, og snart er alle hundene rundt henne. Hun plukker det raskt opp, men hundene fortsetter å tigge om mat.

– Når du lager mat til bikkje, må du skjønne at de nesten ikke har smaksløker, men veldig god luktesans. Så lukt i salt- og sukkerposen, og spør deg selv om det egentlig lukter noe som helst. Vil hunden være interessert, spør hun retorisk.

– Men for eksempel tørrfisk.

Hun lar ordet henge litt i luften.

– Det er helt fantastisk. Vi har en helt forferdelig pose med tørrfisk som har stått inne på kontoret. Og når jeg åpnet døren inn til kontoret i går, så bare…

Ida skjærer tenner.

Over hele Sagene er det lekekammerater for Pippi og Ida Foto: Einar Yohsuke Kosaka

I kamp mot jomfruhinnen

Ida har tidligere gitt ut Jenter som kommer, en håndok for dem som har sex med jenter.

– Vi ville finne opp sexboka på nytt. Utgangspunktet er en bok for alle som har sex med damer, inkludert damer som har sex med seg selv. Vi ville skrive en bok om alle de delene av det å pule en dame som ikke er kuk i fitte. Det er ikke noe galt med kuk i fitte, men det er det alle skriver om. Det er også en god del folkeopplysningsarbeid i boka.

Hun snakker klart og tydelig, uten et gram av sjenanse.

– Veldig mye av det jenter lærer og vet om kroppen sin er gammeldagse myter som fortelles om og om igjen. Blant annet hele greia med en jomfruhinne som skal sprekke første gangen du har sex. Det er noe som ikke stemmer, og som aldri har stemt.

– Spesielt for mange av våre nye landsmenn er dette viktig. Leger i Danmark skriver ut jomfrusertifikat, og det er ikke bare kjønsspolitisk suspekt, det er rent kvakksalveri. Du kan faktisk ikke gå til en gynekolog og få konstatert om du er jomfru eller ikke. Svenske RFSU (Riksförbundet för sexuell upplysning) har hatt en kampanje på at det ikke burde hete jomruhinne, det burde hett skjedekrans.

På tross av at det er flere år siden hun skrev ferdig boken, påvirker den henne fremdeles.

– Jeg trodde det ville vært et ferdig kapittel, siden den kom ut i 2008 og vi nå er i 2010. Men den selges fortsatt som pocket, og jeg holder fortsatt noen foredrag om den. Og så skal jeg være med på NRK trekant til høsten.

Selv om hun nå skriver på en annen type bok, har hun ideer som kan bringe henne tilbake til å skrive om sex ved en senere anledning.

– Noe som hadde vært veldig kult, er å lage en gutteutgave av Jenter som kommer, for folk som har sex med gutter, enten de er gutter eller jenter. Da kunne jeg skrevet heterodelen, og jeg har noen venner som kunne tatt homodelen.

– Det ville også vært utrolig mye mer provoserende. Det at heterojenter kan lære noe av homogutter er…. Folk har mye større problemer med den tesen, enn at heterogutter kan lære noe av homojenter.

Vesken er en viktig del av beklednignen. Den er fyllt med telefon og hundegodt. Foto: Einar Yohsuke Kosaka

Stas at mange leser

– Boka hadde en veldig variert lesergruppe. Selvsagt mange i feministmiljøet, men også mange som jeg aldri ville trodd ville lest boka. Spesielt er det stas når mannen min sin 70 år gamle legeonkel sier at ting stemmer. Det er litt awkward, men mest koselig.

Mye snakk om temaer som ville fått mange til å rødme, har gjort Ida hardhudet. Hun hopper inn og ut mellom samtaler om hunder, sex og bøker.

– Rundt lanseringen, og den første tiden etter boka, hadde jeg ingen sosiale antenner i det hele tatt. Jeg snakket om sex som om det var et hvilket som helst annet tema.

Hun får fremdeles kommentarer fra andre, som et resultat av boka.

– Jeg er i en sånn posisjon at folk jeg knapt kjenner ringer meg og sier at de har hatt fantastisk sex, sier hun fornøyd. Og jeg synes jo det er veldig koselig. Det er mange ting som vi liker og som er koselige, men du ikke kan gjøre ubegrenset av uten å skade deg. I motsetning til matforgiftning og overvekt og sånt er det veldig lite som kan gå galt hvis man har sikker og bra sex.

Selv om hun snakker mye om sex, er Ida klar på én ting.

– Jeg er nok alt for nerdete til å være en bra pervo.