Storscoreren på Stortinget

For ett år siden ble Kjell Ingolf Ropstad valgt inn på Stortinget for Aust-Agder. Siden den gang har han bøttet inn mål for fotballaget Oldenborg. Galluppen til KrF har det ikke gått like bra med.
Mandag, 11 oktober, 2010 - 20:54


”Møt meg på fotballkamp på mandag”, svarer stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad kjapt på mail fra den andre siden av kloden. Han befinner seg i Kina med KrFs stortingsgruppe.

Tilbake i Norge møter jeg først 25-åringen på Stortinget, drøye fem timer før kampstart. Klokken er 13. Et stort smil møter meg på Løvebakken, tilsynelatende uaffisert av å være døgnvill etter flyturen fra Kina dagen i forveien. Ropstad har vakt på Stortinget denne uka. Han ler litt av sikkerhetskontrollen inn til tinget. – Det var etter at Simonsen tok inn våpen her at de begynte med dette, sier han.

Vemodig

- Har du vært her før? Vi kan ta en omvisning først, sier Kjell Ingolf. - Det er utrolig flott og stort her. Alt ligger tilrettelagt. Jeg skal møte den nye KrFU-lederen – eller hun som sannsynligvis blir ny leder, klokken 14. Ropstad blir stille noen sekunder. - Det blir vemodig. KrFU har preget ti år av mitt liv, sier han.

På sitt eget kontor har han både sofa, møtebord, tv – og utsikt til Akersgata. Noe treningstøy ligger i sofaen. Det er lite folk og stille på Stortinget, men på rom 228 er det liv, da en representant må være tilstede mens tinget er sommerstengt.

NR. 228: Her holdt nestleder Dagrun Eriksen til før Kjell Ingolf Ropstad kom inn på tinget for Åse Gunhild Woie Duesund i fjor. Her har Ropstad blant annet tv, treningstøy, møtebord og sofa. (FOTO: Ola Mjaaland)

- Jeg bruker egentlig å rydde hver dag før jeg går, men i dag har jeg jo ikke gått ennå, sier nest yngstemann på tinget. – Men det er mange som har det verre enn meg! legger han til.

Kjell Ingolf har, i likhet med storebror som er revisor og lillebror som studerer økonomi på BI, tatt økonomifag, i tillegg til to år med juss. Storesøster har fødselspermisjon fra jobben med trosopplæring. Kjæresten jobber på bibelskole i Ålesund.

- Hun kommer til Oslo neste år, forteller han

- Blir det fint?

- Ja, men det… Nei, jeg skal ikke si det.

- Jo, kom igjen.

- Jo, det blir godt å få henne til Oslo, men nå har jeg hatt så mye å gjøre at det sikkert hadde vært litt frustrerende om hun hadde vært her det siste året. Positivt ment, sier Kjell Ingolf og ler litt.

Ap-politiker og tidligere klassevenninne, Line Vennesland, har fortalt at jentene i klassen byttet på å være kjæreste med Kjell Ingolf i oppveksten. Det avviser han på det sterkeste.

- Nei, forelsket, men ikke sammen med meg. Jeg var ingen rundbrenner.

Messi

Han var eneste gutten i klassen på barneskolen, og det var bare fem elever i klassen. Kanskje mer imponerende er det da at Vennesland også – altså to av fem – har møtt på Stortinget. Men ikke like tidlig som Kjell Ingolf, som vikarierte tre dager på tinget som 20-åring. Gutten fra nedre Setesdalen vil heller snakke om fotball og politikk enn forelskelse og gamle kjærester.

- Hva blir resultatet i kveld?

- I kveld vinner vi stort.

Etter ti år som medlem, nestleder og leder i KrFU, skal han fra nå av konsentrere seg fullt om å være stortingspolitiker. Men ”Kjellis”, som lagkameratene i Oldenborg 3 kaller ham, har fortsatt mange baller i luften.

- Jeg prioriterer fotballen høyt, selv om mange mener at jeg ikke er flink nok til å møte opp, verken på trening eller på Champions League på tv-en med kompiser, sier Ropstad, som også løp orientering frem til han var 17 år. Det er tydelig at han mener alvor når han forteller hva han prioriterer, men smilet sitter alltid løst.

Kjell minner egentlig litt om navnebroren, som ledet partiet i den gode perioden på slutten av 90-tallet. Smilende og fotballinteressert, og med det samme fotballtalentet som Kjell Magne Bondevik en gang hadde.

- Snittet mitt er 2,7 mål per kamp, hvis jeg skal skryte litt. Kjell Ingolf leter frem på Iphonen sin… Skal vi se… ”Han er en blanding av ’fox-in-the-box’ og Messi”, står det om Ropstad på hjemmesidene til Oldenborg 3.

Bondevik er sjefen

Uoffisielt er han toppscorer i 7. divisjon. Han spiller på det mestscorende laget og har med sine 20 mål, 12 mål mer enn nummer to på scoringslisten til Oldenborg. Men kaptein er han ikke, mannen med det gode rykket, og med en vanvittig målteft.

- Nei, politikken tar for mye av Kjell Ingolfs tid. Hvis ikke hadde han vært en sterk kandidat, sier kaptein Kaare Andre Ødegaard.

- Har han temperament?

- Kanskje er han litt for lite temperamentsfull til å spille spiss.

- Han banner vel fælt når han bommer på mål?

- Nei, aldri. Det er bare kristenbanning, som ”feit” og sånn. Juksebanning bare, han er veldig sindig og diplomatisk, sier kaptein Ødegaard. 

Men når han spiller på bedriftslaget til KrF, blir han plassert på midtbanen. Syvende far i KrF-huset er fortsatt sjef.

- Kjell Magne skal ha spissplassen. Han roper ”I har den” ”I tar den”, uansett hvor på banen han er, ler Kjell Ingolf.

Uvaner

Men fotballen er tross alt bare hobbyen. Det er på Stortinget han tilbringer de fleste av døgnets timer. Vi er i kantinen, og Kjell Ingolf byr på kaffe.

- Det går mange kopper kaffe, jeg drikker i alle fall en liter om dagen.

- To skal visst være sundt.

- To liter..? spør Ropstad.

- Nei, to kopper! Har du noen andre uvaner?

Avholdsmannen skuler bort på en snusboks på nabobordet.

- Det er farlig, sier han lavt og holder seg åpenbart unna den slags. – Iphonen er min uvane. På flyet fra Kina ble det i meste laget Iphone. For mye tasting på telefonen er jo også uhøflig. Nå skjer det noe her og så sitter jeg og taster på denne. Multitasking, sier han.

Ropstad sender en sms til Elisabeth Løland, den kommende KrFU-lederen, at han blir femten minutter for sen. Tidligere har Kjell Ingolf sagt at spørsmålet ikke er om KrFU klarer seg uten ham, men om han klarer seg uten dem.

Og det er en skikkelig politisk familie han kommer fra. Pappa Bjørn er ordfører i Evje og Hornnes, selvsagt for KrF.

- Var det din far som presset deg inn i politikken?

- Nei. Jeg var tidlig klassekontakt og elevrådsleder, lenge før jeg skjønte at pappa var veldig aktiv i politikken.

Og de politiske ambisjonene var ikke direkte beskjedne. I tiendeklasse skulle elevene tippe hva de andre i klassen kom til å bli. Og unge Ropstad skulle bli Norges første president. Nå ler han godt av det.

- Jeg vil ikke avskaffe kongedømmet altså – er veldig glad i kronprinsessa og kronprinsen.

Frustrert

Leder- og statsrådambisjoner synes han det er for tidlig å snakke om. Ropstad beskriver seg selv som jordnær og trives med jobben som stortingsrepresentant. Men første året har ikke bare vært rosenrødt for den ”gule KrF-eren”, som han selv kaller seg, fordi han står midt mellom fløyene i partiet.

- Jeg har vært litt frustrert. Jeg er nok veldig resultatorientert, og det preger meg også i politikken.

På Stortinget får representantene saker fra regjeringen å jobbe med. Kommer du med noe selv er det en arroganse som stemmer ned alt fra oppsoisjonen, ifølge Ropstad. Men etterhvert oppdaget han at forslag han hadde kommet med plutselig ble fremmet fra regjeringen i nesten den formen han hadde lansert den.

- Litt irriterende, men samtidig viser det at jobben ikke var bortkastet. Det kom på dagsorden.

- Er det en statsrådpost du drømmer om?

- Vanskelig å svare på. Jeg trives veldig godt der jeg er, det er et enormt privilegium  å kunne jobbe på heltid med noe så spennende.

 

Uenighet

Fortsatt er han skuffet over at KrF ikke kom i regjeringsposisjon, og siden valget har partiet slitt med svært dårlig oppslutning på meningsmålinger. Det førte til at nestleder Inger Lise Hansen gikk ut i Aftenposten i januar i år og krevde en modernisering av KrFs politikk: ”Vinmonopol i hver kommune, ja til homoekteskap, ja til EU, og bort med trosbekjennelsen for tillitsvalgte i partiet” var brannfaklene fra nestlederen. Og siden har debatten gått friskt i partiet.

- Gir du full støtte til Inger Lise Hansen?

- Jeg synes det er unyansert. Altså, det er jo bare tull, det går jo ikke an å ha vinmonopol i hver kommune. Skal man ha ett i Bygland, ett i Bykle og ett i Birkenes? spør Ropstad og rister på hodet.

Men varm tilhenger av vinmonopol er han, for vin i butikk vil han for all del unngå.

- Og det er jo en måte å opprettholde Posten på, når folk kan hente varene der, om det ikke er pol i kommunen.

Noe norsk EU-medlemskap vil han absolutt ikke ha. Ellers er han et stykke på vei enig med Hansen, i en del av de andre sakene. Kjell Ingolf er interessert i mye, spesielt områdene arbeid og sosial, som er navnet på komiteen han sitter i på Stortinget. Han leser gjerne bøker, men helst fag og historie om andre verdenskrig fremfor skjønnlitteratur.

Gudstjenteste på Iphone

- Om du ikke hadde blitt politiker, hva hadde du da drevet med?

- Da er sannsynligheten stor for at jeg hadde vært ferdig med utdannelsen, og kanskje hadde jeg jobbet for en organisasjon som kjempet mot fattigdom og urettferdighet i verden.

- Hva er det gøyeste du har gjort?

- Det første som datt inn i hodet er elgjakt, ler Kjell Ingolf. Jeg har jo sikkert gjort gøyere ting enn det og, he-he..  Men jakta er veldig avkoblende. På jobben springer du fra møte til møte, og har lite tid til å tenke gjennom saker og ting. Når jeg er på jakt, kan jeg ikke bruke Iphone en gang, sier mannen som til og med bruker telefonen til å podcaste gudstjenesten når han ikke rekker kirka.

STOLT: Kjell Ingolf Ropstad felte denne elgoksen på første jaktdag i fjor på fylkesgrensa mellom Aust- og Vest-Agder, i Evje og Hornnes kommune. FOTO: PRIVAT

Han jakter elg med onkel, rådyr med storebror og kamerater, og koser seg med å kunne sove litt lenger enn når han må skynde seg av gårde til Stortinget.

- Er du b-menneske?

- Nei, ikke fullt b-menneske. Jeg prøver å være på jobb åtte-halv ni. Så sender jeg litt mail og leser aviser. Men frokosten blir som regel inntatt over kjøkkenbenken, en skive med brunost og jordbærsyltetøy. Krydderbrunost, har du smakt den? Den er dritgod. Det er akkurat som du har den på en vaffel eller en bolle.

På jobb er førsteprioritet mailbesvarelse og lesing av nettaviser og aviser. Som blant annet innebærer dyster lesning om et KrF på vei mot sperregrensen.

- Kanskje du heller skulle satset på fotballen?

- Jeg var på nippet til å velge Idrettslinja, hadde de hatt det tilbudet i Bygland, hadde jeg nok valgt det. Men talentet strakk neppe til.

Wunderbaum og rånebil

Det er pause på Dælenenga. Kjell Ingolf har ikke kommet på scoringslisten, men laget leder 1-0 over Grüner.  Nå skal Ropstad snart inn på banen igjen. Alle får spille like mye på laget med den kristne profilen. Men den spillende treneren ser lettet ut når han kan sette inn ”Kjellis” igjen.

BOM: Her misser Kjell Ingolf Ropstad alene med keeper, da pasningen til ham ble litt for lang. Men nummer ti var effektiv og puttet to scoringene i andre omgang. (FOTO: Ola Mjaaland)

- Nå putter du et par så vi får avgjort dette.

Som bestilt, så levert. Ropstad scorer først et mål da han er kjappere enn Grüners keeper som er litt på halvdistanse. Ballen blir satt i lengste hjørnet fra nesten død vinkel. Senere kommer det et innlegg som Ropstad ekspederer sikkert i mål. Spissen er høyt og lavt, han hjelper en Grüner-spiller på beina etter en takling, og får selv et skikkelig skrubbsår på kneet etter at han skled inn 3-0. Laget vinner 4-1 og topper tabellen.

- ”Kjellis” gjør fryktelig mye rett, det hadde ikke gått å lage en humorkveld på ham. Han er sosialt meget skarp også.

- Ikke noe negativt?

- Humoren er kanskje litt sær. Litt bygde, wunderbaum-, rånebil-, country- preget.

- Ja, humoren er nok litt tørr, humrer Kjell Ingolf ved siden av. - Men den funker i store forsamlinger.

Og humor kan nok komme godt med når partiet stadig opplever dystre meningsmålinger. Men lagspilleren er klar når det gjelder egen rolle i Kristelig Folkeparti:

- Jeg har ikke planer om å komme med noen kontroversielle utspill. Nå gjelder det å samle partiet.

Nei, kontroversiell er han langtifra, 25-åringen som overraskende suste inn i rikspolitikken for et år siden.

Emneord: