Toppidrett for moro skyld

Det viktigste er ikke å vinne, men å holde humøret oppe hvis man taper.
Tirsdag, 5 oktober, 2010 - 12:40


– Å nei, nå kommer Johan, da må vi se alt en gang til.

Le en gang til, mener du!

Vi sitter stuet sammen i en dunkel stue på Solplassen Camping utenfor Larvik. Solen har gått ned. 

Seniorgymnastene fra Oslo Turnforening har all sin oppmerksomhet rettet mot den sterkt opplyste TV-skjermen. På den ser de seg selv. De ser på opptak fra konkurransen de deltok i tidligere på dagen. Om tre uker skal de til EM, men i dag var likevel første gang de konkurrerte sammen som en tropp.

De titter på seg selv, og de ler. De ler av Helene som ikke deler bena nok, de ler av Emil som ser ut som en sprellemann i luften, de ler av Simen som henger hele to takter (!) etter på piruetten og de ler av Joachim som tryner i trampett. De gjorde det ikke så bra i dag, men de ler for det. De ler av seg selv og de ler av andre. Mest av seg selv.

Se mixtroppens frittståendeprogram her

– Emil gjør bedre X-hopp i lufta enn det Helene gjør på bakken jo!

Latter.

– Sjekk dette i slow mo’! Det ser ut som Kama Sutra.

Mer latter.

– Er det noe i reglementet som heter eggformasjon, tror dere?

Latter.

Turnerne fra Oslo er flinke til å vitse. De er flinke til å turne også. Aller best er de til å vitse rundt egen turning.

Se lydbildefortellingen om Emils syn på mixtroppen her

Fersk tropp

Normalt holder mixtroppen i Oslo turn til på Hasle i hovedstaden. Her trener de troppsgymnastikk om lag tolv timer i uken. De hopper, løper, snurrer og strekker. De trener stil, eleganse, styrke og bevegelighet.

Dette er troppsgymnastikk

Flere av utøverne på troppen har turnet i mange år allerede. Denne høsten bruker de enda mer tid på trening enn normalt. 21. - 23. oktober er det duket for Europamesterskapet i TeamGym (troppsgymnastikk), og både Oslos dametropp og mixtropp har klart å kvalifisere seg. Nå ligger de i hardtrening.

–På mixtroppen jobber vi nesten aller mest med det sosiale. Vi ønsker å få troppen til å føle seg som et samlet lag, forteller hovedtrener Anna Hammarback. Hun har særlig ansvar for at frittståendeprogrammet skal sitte.

– Det er viktig å få til en viss samkjøring innad på laget, siden troppen er såpass fersk, mener hun.

Fra NM til EM

Det kan kanskje virke pussig at en “fersk tropp” som jobber med samkjøring kan være en av Norges beste turntropper. Men det finnes en forklaring.

I slutten av mai 2010 avsluttet Oslo turn en spesielt god turnsesong med NM i Haugesund. Med et stort forsprang i cupen måtte de gjøre det påfallende dårlig for ikke å klare i hvert fall én kvalifisering til EM. Var de veldig heldige kunne de klare hele to.

– Vi visste allerede på den tiden at hvis vi klarte å kvalifisere to tropper var det ikke sikkert vi kunne stille med begge, forteller Joachim Hallgren. Han er en av de mer erfarne gymnastene på mixtroppen:

– I fjor konkurrerte nemlig noen av jentene både for dametroppen og for mix. Dette er ikke lov ifølge det internasjonale reglementet. Derfor visste vi at hvis begge troppene kvalifiserte seg til Malmö måtte vi enten trekke én, eller få tak i ekstra utøvere fra andre foreninger.

Takket være Drammen

Det gikk riktig så bra i NM. Både damene og mixen kom på seierspallen og gikk videre til EM. Siden det var bestemt at kvinnene skulle satse på en toppet dametropp førte dette til at mixtroppen stod igjen med seks-syv ivrige gutter, og ikke mer enn to jenter.

Øyeblikkelig etter konkurransen startet rekrutteringen. Nå var det om å gjøre og få stablet en mer eller mindre ny tropp på bena.

– Det er takket være Drammen at vi faktisk har muligheten til å stille i dag, innrømmer Joachim. – Heldigvis for oss bestemte turnforbundet seg for at det var lov å låne utøvere fra andre klubber.

Les mer om det norske turnforbundet her.

I sommer ble det altså klart at fire jenter fra Drammen turnforening, og en fra Salhus i Bergen, skulle stille opp for mixen. Drammenstreneren Simen, som kjente oslogjengen fra før av, ble også med. Guttene jublet og plutselig dannet det seg en (nesten) splitter ny mixtropp på Oslo turn. Nå gjenstod det bare å få samkjørt de 14 gymnastene til et velfungerende lag.

B-laget

–  Yes, Mixen. Dere har gjort en kjempeinnsats i helgen, men dere har fortsatt en del å jobbe med fremover.

Trener Anna Hammarback hever stemmen optimistisk. I Haslehallen har hele helgen gått med til treningssamling. Søndagens frittståendeøkt er over.

– Jeg synes da vi kjører riktig så pent, påstår Emil Huster.

– Ja, skal vi ikke bare si at vi møtes om en måned i Malmö? skyter en av de andre gutta lattermildt inn. Emil er enig:

– Du vet hva man sier: Er man b-lag, må man kjøre som et b-lag!

Resten av troppen humrer lystig. Stort sett virker de riktig så fornøyde med helgens innsats. Til tross for jobb, skole, familie og venner, bruker de størsteparten av fritiden sin på turn. Eldstemann på 35, med kone og to barn hjemme, er ivrig på å komme seg hjem og ta søndag nå.

– Bra jobba, dere. Sees i morgen! roper han og forsvinner ut av døren med sekken slengt over skulderen.

– Det blir spennende å se hvordan det går i Marin Alpin-pokalen om en uke, sier trener Anna etter at utøverne har dratt hvert til sitt. – Det blir en klar indikator på hvordan troppen ligger an til EM.

Grilldress, glitter og en gulrot

Larvik Arena stråler i all sin glans. Ikke i en sliten, metaforisk forstand: Idrettsarenaen er så nymalt og flott at den faktisk stråler. Tribunen er så rød at den kan få selv den snilleste turner til å se rødt. Mattene så blå at det er kun Simen fra Drammen som legger merke til at landingsmatta er plassert feil.

På kryss og tvers piler fargerike gymnaster i grønne og blå grilldresser. Oslo turn, Arendal, Holmen og Laksevåg. Publikum er det lite av, men turnerne er på plass. De yngste jentene glitrer av forseggjort sminke og hårpynt. Alle er de spente på dagens gjennomkjøring.

– Linn, kan ikke du være med på innmarsjen? Den unge oslotreneren ser bedende på Linn.

–Aldri i verden om jeg tar på meg den stygge dressen, ler hun. –Dessuten har jeg ingen, så jeg kan ikke uansett.

– Du kan få låne min? Se her, den ligger rett her borte.

– Pøh, tro igjen.

– Kan ikke du ta innmarsjen da, Johan? en tredjemann blander seg.

– Jeg turner ikke en gang, jeg skal i hvert fall ikke!

– Hvorfor har du dress i det hele tatt, Johan?

– Jeg fikk den. Det er ikke akkurat som om jeg ville gitt penger for den heller.

– Har noen lyst på en gulrot?

Johan tapte diskusjonen.

– Det er klart for defilering. Eventuelle publikummere bes ta plass på tribunen.

Beskjeden kommer fra høytalerne og en liten gjeng med uheldige osloturnere trasker misfornøyd vekk. Tvillingene Christian og Andreas har til og med lagt fra seg jobb og datamaskinene for et øyeblikk. Noen er nødt til å ofre seg, ikle seg de signalgrønne dressene og marsjere inn for å representere foreningen. Populært er det ikke.

Helt OK

Ifølge turnerne selv gikk lørdagens konkurranse helt OK. Trenerne hadde bestemt seg for at troppen skulle stille i kun to av tre apparater. Ett gikk bra, ett gikk ikke fullt så bra.

Etter gjennomkjøringen i frittstående var det mulig å ense et par nervøse ansikter, og en viss spenning for hvordan resultatene ville se ut.

Like snart som bekymringen hadde dukket opp, var den imidlertid forsvunnet igjen. I trampett viste resultatene seg å være overraskende gode og flere trakk på smilebåndet. Dessuten var det klart for hyggekveld på campingen. Og det aller viktigste med frittståendekjøringen var tross alt at den utgjorde kveldens store underholdningsinnslag.

Tango på mandag

Det er søndag formiddag. “Seiers”-vinen fra kvelden før kjennes fortsatt i hodet, og det har tatt lenger tid enn forventet å rydde opp i ølflasker, halvtomme grøttallerkener og chipsrester. Etter en lang morgen med god frokost, gutteprat og vasking er Emil, Simen og Ketil klare for å sette kursen tilbake mot Oslo og Drammen.

– Hvor mye trening har vi til uka egentlig?

– Vi har ikke treningssamling i hvert fall. Emil er sikker i sin sak.

– Hva? Har vi bare én treningssamling igjen før EM? Det er jo sprøtt. Simen fra Drammen er lettere sjokkert. – Jeg som hadde satt av opp til flere helger til treningssamlinger.

Emil nikker seg enig. Ketil støvsuger lettere likegyldig.

– Jeg kommer ikke på mandag i hvert fall. Da skal jeg på tango. Emil glir over stuegulvet for å demonstrere et par innøvde steg. – Jeg gleder meg! Først skal jeg danse tango, så skal jeg ut og danse bachata. Det blir konge.

– Danser du tango hver mandag når dere egentlig har trening?

– Ja, ja, det er klart. Jeg kunne ikke droppe tangoen bare på grunn av treningstiden. Jeg hadde allerede startet, så da sa jeg at hvis jeg skulle være med på troppen så var det med forbehold om at jeg kom til å fortsette med tangoen.

Emil Hustler, uten L, som han liker å kalle seg, smiler lurt.

– Ingen sier nei til en mann som danser tango!

24-åringen prøver seg på et forførende blikk før han danser med vrikkende hofter ut på kjøkkenet for å pakke ned maten.

Man skal vel ikke overdrive treningen heller. Det er fortsatt tre uker til EM.

Emneord: