Fra millionlønninger til lokale unggutter

Det er vår og kaldt i lufta ved Kringsjå i Oslo. Det lyse garderobeanlegget, de grønne banene og de rødhvite fotballdraktene har ikke forandret seg siden motstanderen het Rosenborg, men kontrastene er store fra det fotballivet som rørte seg på Oslo vest for noen år tilbake.

Inne i garderoben sitter Mads Dahm og gjør seg klar til trening. Han drar på seg strømpene og smiler.  For ett år siden spilte han i Tippeligaen med Lillestrøm. Nå er han tilbake hos kameratene i 4. divisjon.

Dahm er bare 23 år, men har allerede avsluttet profflivet og trappet ned. Nå er han en av kameratgjengen og smiler bredere enn på lenge mens han knyter på seg fotballskoene og gjør seg klar til en årets siste treninger.

Fotballklubben Lyn har vunnet to seriemesterskap og åtte cupmesterskap. I år har de møtt Frognerparken FK, Lokomotiv Oslo og Fossum IF.

Rundt 20 spillere gjør seg klare til trening på det grønne kunstgresset. De tripper rundt på kunstgresset mens de snakker til hverandre om søndagens seier.

Lyn vant 12-1 mot Ullern 2 i 4. divisjon. Laget reiser ikke lenger til Bergen, Molde og Kristiansand for å spille fotball. Søndag sikret laget opprykket til 3. divisjon og spillerne unnet seg en feiring etter kampslutt på Frogner stadion.

- Du ser ut til å være i kanonform. Det var du hvertfall i går kveld, sier Lyn-trener Finn Bredo Olsen til en av spillerne sine. Alle ler.

Nesten alle Lyn-spillerne er i starten av 20-åra. De går i røde gensere og svart bukse eller shorts. Alle er like i antrekket og ser proffe ut. Fra langt hold ser de ut som Tippeliga-spillere, men etter et nærmere blikk ser alle ut som unggutter. To snakker om gårsdagens fest. For to år siden satt det knapt en spiller som hadde en årslønn på under en halv million kroner i Lyn-garderoben. Flere satt på fete millionkontrakter og var blant de best betalte spillerne i Tippeligaen. I 2008 hadde Lyns svenske spiller Jimmy Tamandi en årslønn på over 3,3 millioner kroner mens klubben hadde flere landslagsaktuelle spillere og var en selvfølge som en av landets største fotballklubber. I dag er situasjonen snudd på hodet. Ikke en eneste spiller hever lønn og nesten samtlige i troppen er ekte Lyn-gutter, oppvokst i Oslo og har gått gjennom klubbens yngre avdeling. Nedturen er forbi og nå ser klubben framover. Slik kan man hvertfall tolke smilene på treningsfeltet mens spillerne varmer opp.

For smil har ikke vært noen selvfølge hos Lyn de siste årene.

På kunstgresset på Kringsjå dirigerer Finn Bredo Olsen spillerne på banen. Alle er fokusert på det som skal skje. Noen småprater om gårsdagens kamp. Laget har en rolig treningsøkt og Olsen står på sidelinja. Han ber spillerne gå sammen to og to for å sentre enkelt til hverandre.

- De siste åra har det vært tungt for alle som jobber i Lyn. Alt snakk om dårlig økonomi og konkurs stjal kreftene, sier Olsen med en alvorlig tone.

Spillerne sentrer til hverandre på kunstgresset. På både én og to touch. På samme bane bare noen meter bortenfor trener et ungt jentelag. Tre forskjellige Lyn-lag deler den samme banen. Det ville vært utenkelig for en proffklubb i Tippeligaen. Feilpasninene til A-lagsspillerne havner på banehalvdelen til jentene. Spillerne roper etter ballen.

- Slik var det ikke før. Men det er noe av sjarmen med dette prosjektet, sier treneren.

Finn Bredo Olsen ser på trenerjobben som et prosjekt. Konsekvent bruker han ordet prosjekt om laget og de målsetningene han ser foran seg. Han ber spillerne om å gå til målet for å ha avslutningstrening.

- Målet er å gjenreise Lyn. Innen to år skal vi spille i 2. divisjon og deretter håper vi å ta nye steg. Klubben er forvandlet på 12 måneder. I november i fjor hadde vi ikke en eneste spiller. Det har vært en utfordring å komponere et helt nytt lag etter konkursen, sier Olsen.

Nedturen

I 2009 og 2010 slet Lyn med økonomisk problemer, og klubben meldte seg konkurs 30. juni 2010 og ble suspendert fra seriesystemet i vente på booppgjør. Da spilte Lyn i 1. divisjon og ble tvangslyttet ned i systemet.

Denne sesongen startet laget i 4. divisjon med nye spillere, ny trener og med langt mindre ressurser. Lagets supportere svikter likevel ikke de rødhvite fra Oslos vestkant. Ingen supportere er til stede på lagets treningsfelt, men på hjemmekampene på Frogner stadion var det over 1600 frammøtte søndag. Finn Bredo Olsen smiler mens han snakker om lagets trofaste tilhengere. Likevel står det tre unge gutter på sidelinja og følger spent med.

- Det er helt utrolig. Vi har flere tilskuere enn mange lag i 1. divisjon. Selvsagt hviler det et ekstra press på spillerne også. Mange var ikke vant til tilskuere i det hele tatt før i år, sier Olsen.

Konkursen til Lyn gjorde at alle klubbens spillere forsvant sommeren 2010. Midtstopper Mads Dahm signerte for Lillestrøm og spilte der en halv sesong. Etter sesongslutt hadde Dahm tilbud fra klubber i Tippeligaen og i utlandet. Men Dahm valgte å vende tilbake til klubben i sitt hjerte, og denne sesongen har han spilt i Lyn. Han har kamper for både U19 og U21-landslaget, men sverger til et liv i rødt og hvitt. På banen er det i utgangspunktet kun høyden på 2 meter som skiller han fra lagkameratene, men også erfaringsmessig er han et hode høyere enn de fleste.

- Akkurat nå er fotball morsommere enn på veldig lenge, sier Dahm, samtidig som tre yngre Lyn-spillere synger navnet hans bare noen metere bak.

«Mads Dahm, supermann», sier de tre i kor. Dahm trekker på smilebåndet, og jogger videre.

- Jeg manglet motivasjon da jeg spilte for Lillestrøm i Tippeligaen. Klubbtilhørighet er noe som betyr mye for meg. Jeg startet i Lyn som 7-åring og dette er klubben min, sier Dahm.

Midtstopperen har ifølge Finn Bredo Olsen vært en vikig brikke i opprykkssesongen.

- Det finnes ikke mange spillere som ham. Han har et spesielt talent og vil gi noe tilbake til klubben. Motstanderne i 4. divisjon sier det er på grensen til feigt å ha ham med på laget, sier Olsen med et smil

Dahm selv er ikke i tvil om at det er i Lyn han hører hjemme. Dersom det skulle dukke opp ny interesse fra en toppklubb, vil han fortsatt bli værende på Oslo vest.

- Jeg er Lyn-spiller så lenge jeg er god nok. Nå er jeg 23 år og håper jeg har flere gode år og kan hjelpe klubben opp igjen, sier Dahm, som har kombinert tilværelsen i 4. divisjon med jusstudier og en jobb i klubbens administrasjon.

En lang vei tilbake

Lyn-spillerne er snart ferdig med restitusjonsøkta på Kringsjå. Et annet lag bestående av unge gutter står på sidelinja og venter på deres tur til å benytte kunstgressbanen. «Heia Lyn», skriker fire av dem. Det er ingen tvil om at A-laget fortsatt er de yngres helter, selv om de ikke sitter på millionavtaler og kjører luksusbiler.

Mens spilerne tusler mot garderoben står Finn Bredo Olsen igjen på banen og samler baller. Opprykket er sikret, men for treneren er sesongens tre siste kamper fortsatt viktig. Selv om laget spiller langt nede i divisjonssystemet vet både treneren og spillerne at supporterne forventer seier. Med et snitt på over 1500 tilskuere på hjemmekampene, vil ikke Olsen at laget skal ødelegge inntrykket av laget på tampen av sesongen. Slagordet til fansen er «Ekte fotball. Ekte fans».

- Vi er heldige som får den støtten. Supporterne er lojale og det er litt merkelig med sånn trykk på kamper, sier Finn Bredo Olsen, mens han spaserer på vei mot garderobene rundt 100 meter fra kunstgresset.

Spillerne samles inne i garderoben etter treninga. Noen drar rett hjem iført treningstøy, mens andre sitter igjen i garderoben. Der går praten om Liverpool, Manchester United og Chelsea, og at det begynner å bli kaldt ute.

Rene Reyes (20) har spilt i Lyn siden han var 12 år. Han har gått gradene fra gutte- til juniorspiller og nå er han på A-laget.

- Den største forskjellen fra da laget spilte i 1. divison og Tippeligaen er alt rundt klubben. Mye av støtteapparatet er borte. Nå er det ingen fysioterapeuter her, men bare Finn Bredo, sier Reyes inne fra den lyse garderoben.

- Til neste år blir det tøffere, men jeg mener vi fortsatt skal kjempe om opprykk til 2. divisjon. Det må være målet, fortsetter han.

Se bilder og hør intervju her.

Ingen materialforvalter vasker klærne til Lyn-spillerne. Ingen autografjegere står utenfor garderobedøra. Ingen snakker om den neste toppkampen.

Utenfor garderoben står Finn Bredo Olsen og se ut mot kveldssola som er i ferd med å forsvinne.

Lyn-sesongen har vært en suksess. 19 kamper, 19 seiere. Offisielt står de med 17 av 17 ettersom et lag nylig måtte trekke seg fra avdelingen. Ingen andre førstelag i Norge står med full pott så langt ut i sesongen. Alle i Lyn er fornøyd– men samtidig vet de at dette bare er starten. «Prosjektet» til Olsen har bare så vidt startet.

Olsen vet at en sesong snart er over og at han må begynne forberedelsene til en ny. Målet er fortsatt å rykke opp. Han vet at det blir stil nye krav til spillerne og at det kanskje må gjøres forandringer. Han vet at noen i kameratgjengen kanskje vil bli vraket. Det er prisen en klubb tilbake mot toppen må betale. Noen vil bli skuffet. Om noen dager eller uker vil noen av smilene fra Kringsjå være borte.

Lyset slukkes inne i garderoben og den siste spilleren forlater treningsanlegget.

- Ha det, Finn Bredo, sier sistemann ut.

- Vi ses, sier treneren.