Kunstgalleriet som ble knust

Det er tidlig lørdag formiddag. Sola skinner over Oslos asfaltjungel, og gatene i sentrum våkner til liv.

Sebastian Mathisen (26) er på plass i lokalene i Møllergata 13. Inngangen til arbeidsplassen hans er skjult bak store treplater. Delvis skjult bak et stort stilas henger et langt skiltet: «GALLERI PINGVIN - SAMTIDSGALLERIET I MØLLERGATA» står det i store, svarte bokstaver over inngangen.

Må tørke støv hver dag

Inne i galleriet sitter Sebastian Mathisen ved pc-en. Vanligvis tørker han støv når han er på jobb.

– Det kommer stadig nytt støv. Det tar veldig lang tid å få bort støvet, Vi må støvsuge, feie og sope hver dag, så det er hovedsakelig det jeg gjør på jobb for tiden, sier Mathisen.

– Men det er både/og. Det føles jo litt nyttesløst når det kommer et nytt støvlag hver dag, men samtidig vil jeg unngå at jeg må tørke dobbelt så mye støv neste dag.

Mathisens arbiedssted Galleri Pingvin er et treetasjers galleri som til enhver tid rommer mellom 2000 og 5000 kunstverk.

Selv om dette er en av Nordens største kunstforhandlere, er Mathisen helt alene og opplever for tiden svært rolige dager der støvsuging og kosting er de sentrale arbeidsoppgavene.

Denne lørdagen skulle egentlig galleriet vært åpent mellom 11 og 16, men Mathisen er bare innom et par timer.

Galleriet er nemlig stengt for publikum. Terrorstengt. Galleri Pingvin er blant de nærmeste naboene til Regjeringskvartalet og fikk store skader i bombeeksplosjonen 22. juli.

Reddet av falsk alarm

To måneder tidligere: Det er torsdag kveld, 21. juli. Sebastian Mathisen er ferdig på jobb, men får telefon fra et familiemedlem med leilighet i Spania.

En nabo hadde meldt om at et eller annet hadde skjedd i denne leiligheten, men visste ikke helt hva. Ingen hadde anledning til å fly sørover og sjekke ut hva som var galt.

Bortsett fra Sebastian Mathisen. Han fikk tatt seg fri fra jobben på Galleri Pingvin, og fløy til Barcelona 06.00 neste dag for å se over leiligheten.

– Men jeg fant ingenting galt, så jeg fløy tilbake til Norge samme dag, forteller Mathisen.

Han var imidlertid fortsatt i Spania da første del av terrorangrepene rammet Norge.

– Jeg fikk først melding fra kjæresten om at det hadde vært en gasseksplosjon ved Regjeringskvartalet, sier Mathisen, som fikk beskjed om at også galleriet var rammet av eksplosjonen.

– Tidligere hadde vi hatt en vannlekkasje etter at en ledning hadde gått i stykker, og da ble kjelleren i galleriet oversvømt av vann. Så jeg tenkte: ”Åh, nei – ikke nå igjen”. Men det viste seg jo å være mer alvorlig enn som så…

Og da Mathisen var tilbake i Norge og skjønte omfanget av eksplosjonen, prøvde han  og gallerisjefen å komme seg til galleriet for å se på skadene. Det viste seg å være umulig, men neste dag fikk de til slutt kommet inn.

- Veldig store skader møtte oss, sier Mathisen.

Stengte galleriet like før bomben

Vanligvis er han og sjefen på jobb. Galleri Pingvin ligger like ved R4, bygget som ble nest hardest rammet i eksplosjonen.

Galleriet ble hardt skadet i eksplosjonen, men tilfeldighetene skulle ha det til at galleriet var stengt akkurat da bomben gikk av. Sjefen var nemlig i et møte, og siden Mathisen var i Spania, hadde sjefen midlertidig stengt galleriet.

Her sitter Sebastian Mathisen og jobber til vanlig. (Foto: Galleri Pingvin)

Hvis 26-åringen hadde vært på jobb som han egentlig skulle, ville han sannsynligvis bli truffet av store mengder glassbiter.

– Jeg tror det hadde gjort vondt, for å si det sånn. Så det var jo flaks at jeg dro til Spania, sier han.

Likevel tenker han ingenting på at han kunne blitt stygt skadet hvis han hadde vært på jobb 22. juli.

– Jeg tenker ikke på det, men jeg skjønner at andre kan bli usikre og redde. Men jeg var jo så langt unna.

– Uansett tror jeg at de psykiske påkjenningene etter en bilulykke kan være like store som etter en bombeeksplosjon. Og så er det jo bare jeg og sjefen som jobber her til vanlig. Da kan vi følge opp hverandre på et mer personlige plan. Jeg skjønner at en sjef med 70-80 ansatte ikke kan gjøre det og må ta visse forholdsregler, ha noen retningslinjer for å være på den sikre siden. Men det trengte ikke vi, og vi hadde jo bare materielle skade, ingen ble skadet her, sier han.

Mathisen tar meg med rundt i galleriet. I 1. etasje er det meste ryddet opp. I 2. og 3. etasje er kunsten tatt ned. Glava, snekkerverktøy og plastikk dekker gulvene. Der det før var vinduer, er det nå dekket til med treplater og plast.

Se også video av hvordan galleriet ser ut to måneder etter eksplosjonen her.

– Glasset fra vinduet ved inngangsdøren eksploderte så hardt at det satt fast i bildene på andre siden av lokalet. Alle vinduene i 1. etasje ble ødelagt, og halvparten av vinduene i 2. og 3. etasje, forteller Mathisen.

Han viser vindusplassen mellom 1. og 2. etasje. Der har vinduene stått støtt siden bygården ble bygget i 1883. Helt til 22. juli i år. Nå jobber et firma med å produsere nøyaktige kopier av 1883-vinduene.

Taper inntekter

Staten dekker kun utgifter etter bombeeksplosjonen for sine egne bygg. Butikker og firmaer må søke erstatning gjennom forsikringsselskapene.

Galleri Pingvins forsikringsselskap IF har anslått skadene i galleriet til rundt 5 millioner kroner. Det er samme sum som galleriet omsatte for i fjor.

Sebastian Mathisen skryter av servicen som forsikringsselskapet har gitt dem, men ikke når det gjelder tapte inntekter. 

– Vi får dekket tapte inntekter fra forsikringsselskapet. Men problemet er at et galleri sesongavhengig. I januar er det lite salg, i sommermånedene er folk på ferie eller sparer penger til ferie. Men så kommer september, oktober og november som står for 40-50 prosent av årsomsetningen vår. Men forsikringssummen for tapte inntekter blir utregnet som et snitt av årsinntekten, og da blir jo forholdet feil når det er i våre beste måneder vi må holde stengt. Det blir ikke riktig, mener Mathisen.

Naboen var mer heldig

Vegg i vegg med Galleri Pingvin ligger Krosby møbler. Asle Sørland og Henning Krosby er travelt opptatt med å hjelpe kundene til å finne de rette møblene.

Krosby møbler har eksistert i 109 år, og er den nest eldste eksisterende møbelbutikken i Norge. Møbelbutikken fikk mange vinduer knust 22. juli, men slapp likevel unna større skader.

22. og 23. juli måtte de holde stengt, men allerede uka etterpå åpnet de butikken.

– Butikken åpnet mandagen etter, men gata var stengt hele den uka. Så vi hadde ingen kunder innom, men besvarte telefoner. Uka etter det igjen var gata åpen og kundene kom tilbake. Men vi hadde få kunder de første ukene. Folk brukte ikke penger da, de dro ikke på shopping, etter det som skjedde, sier daglig leder Henning Krosby.

Selv om kundemassen var liten i slutten av juli og i august, forteller han om godt salg i september.

– Hadde vi måtte holdt stengt helt til nå som Galleri Pingvin, kunne vi gått dunken, sier Krosby.

Han var selv på ferie i Risør da bomben smalt, men fikk raskt en telefon fra faren som også jobber i butikken.

– Faren min ringte og sa det hadde smelt en bombe. Jeg trodde det var en metafor for noe, men så hørte jeg folk som skrek i bakgrunn og bilalarmer som gikk, og da skjønte jeg at det var noe alvorlig.

– Første sivile i gata

Butikkansatt Asle Sørland var til stede i butikken 22. juli.

– Jeg befant meg på et rom tett mot R4. Først kom det en sjokkbølge, før jeg hørte en buldrelyd. Retter etter begynte det å hagle glass. Bygget ristet, og det fløy glass utendørs. Man så bare hvitt ut mot gata, som man kjører bil når det regner mye, sier Sørland.

Han går og henter en glassplate med fire spesielle bilder. Sørland var raskt ute med å fotografere etter eksplosjonen, og bildene viser skadene på møbelbutikken og glassbadet som dekte Møllergata.

Bildene han tok i Møllergata få minutter etter bomben gikk av, har Sørland lagt ut i sitt bildegalleri.

Henning Krosby reiste raskt tilbake til Oslo og møbelbutikken i Møllergata.

– Brodern, fadern og jeg kom hit dagen etter. Vi hadde kjøpt plater og planker fredagskvelden, og vi sa det som det var: at vi hadde en butikk her og ville rydde opp. Vi måtte gjennom 3-4 kontrollposter, og var vel de første sivile som var tilbake i Møllergata, ellers var det bare militære, politi og brannmenn, sier Krosby.

Asle Sørland og Henning Krosby ser på bilder tatt utenfor møbelbutikken 22. juli. (Foto: Gaute Bergsli)

Tilbake i stengte Galleri Pingvin må Sebastian Mathisen belage seg på å holde stengt en stund til.

– Mister faste kunder

Sjefen for Galleri Pingvin Bjørn Alf Mathisen har drevet gallerivirksomhet i 26 år. Det startet som Galleri Bea i Rådhusgata og Bygdøy Allé. I 2003 flyttet galleriet inn i Møllergata og skiftet samtidig navn til Galleri Pingvin.

Sebastian Mathisen tror stengte gallerilokaler gjør at de mister noe av kundegruppen, både kunstnere og kjøpere, som faren har opparbeidet gjennom de 26 årene.

– Vi får 200-400 søknader fra kunstnere hvert år om å stille ut verkene deres. Vi har noen faste kunstnere og noen gjestekunstnere. Og en kunsthandel er annerledes enn andre bedrifter. Når det gjelder elektrovarer så kjøper man nytt om en ting går i stykker i løpet av et par år, sier Mathisen.

– Kunst kjøper folk bare en sjelden gang, kunst er jo noe man skal ha hengende på veggen over lang, lang tid. Og når vi holder stengt, kjøper kundene kunst et annet sted. De går over til et annet galleri. Vi mister dermed kunder, en kundegruppe vi har opparbeidet gjennom 26 år, fortsetter han.

Pingvinene var de eneste “skapningene” i galleriet da bomben smalt. (Foto: Galleri Pingvin)

Vi er kommet til 3. etasje. Mathisen viser frem sprekker både på ut- og innsiden av bygningen, sprekker som først oppstod mange dager etter eksplosjonen.

– Vi oppdaget nye sprekker i bygget to uker etter eksplosjonen. Vi er derfor usikre på om huset kanskje beveger seg. Så vi er i hvert fall påpasselige med å se etter nye sprekker, sier han.

Gjenåpningen drøyer

Omvisningen nærmer seg slutten når vi går utenfor lokalet. Her hvor inngangen dekkes av store treplater.

– Dette gjerdet ble faktisk satt opp for at folk ikke skal klatre opp på taket vårt og inn i bakgården, forteller Mathisen.

Men folk har begynt å tagge på platene, noe kunsthandelen ikke setter pris på.

- Planen er at vi skal få tak i kunstnere som kan male noe fint på platene, så vi i hvert fall får en bedre reklame nå som vi er stengt.

Galleriet er stengt på ubestemt tid. De to ansatte ønsker å åpne så raskt som mulig, men vil samtidig ikke starte opp igjen galleridriften før det er bygningsmessig forsvarlig.

Blant annet kan de måtte vente til fasaden er pusset opp. Det arbeidet er ferdig tidligst i midten av desember. Dermed må kunsthandlerne forsette å børste støv av kunsten en stund til.