Med nese for narkotika

Et av fengslenes sterkeste kort for å avdekke narkotikabruk, er hundepatruljene. Journalen ble med to sniffende narkotikahunder på jobb.
Tirsdag, 13 mars, 2012 - 14:06


- Stå stille, Jackson! Sånn ja, flink gutt!

Fengselsbetjent og hundefører Harald Granmark snakker faderlig, men bestemt til sin snusende, firbente kollega, den toårige hunden Jackson. Sammen med kollegaparet, bestående av hundefører Håkon Ingul og hunden Roxie, står de klare ved inngangsporten til Oslo fengsel og tar i mot oss en solfylt tirsdag morgen.

SE VIDEO: En dag på jobb med hundepatruljen

Begge hundene er brun- og beigeskimrede, og de står med utstikkende tunger og skuer utover parken som de nettopp har strenet gjennom på slitsomt vis. Hundenes veltrenede snuter er nemlig alltid på jobb, og det er rikelige mengder stoffrester i vårgresset som omkranser fengselsmurene, ergo blir det nesten for mye å takle.  Men nå skal Journalen og den lille hundepatruljen straks på innsiden og finne stoffet som de innsatte har forsøkt å skjule som best de kan.

Hundefører Håkon Ingul og den ivrige nybegynneren Jackson utenfor Oslo fengsel. Foto: Margrethe Miljeteig.

Botsen

Etter å ha vandret oss gjennom eks antall korridorer og levert fra oss alt av kameraer og mobiler av sikkerhetshensyn, befinner vi oss på innsiden av «Botsen», på avdeling 3 B. To celler skal for anledningen inspiseres fra gulv til tak, det vil si en celle per hund.

Først i aksjon er veteranen av hundene, den niårige Roxie. Hun kartlegger og angriper cellen på systematisk vis, først gulvet, inkludert alle kriker og kroker, så opp i sengen, med strak kropp strekker hun seg opp etter veggen. Roxie virker durkdreven, rutinert som hun er, hun er faktisk inne i sitt siste år som narkotikahund, iallfall ifølge regelverket. Hundene kan nemlig ikke være eldre enn ti år i denne jobben.

- Men det er mulig Roxie blir et av unntakene, flink som hun er, sier hennes fører Håkon Ingul stolt.

Etter et par minutters intens leting, innser imidlertid både Ingul og Roxie at cellen er fri for sporbar narkotika.

Veteranen Roxie inspiserer et fellesrom ved Oslo fengsel.  Foto: Margrethe Miljeteig

Jackson finner cannabis

Så er det ungdommens tur, rettere sagt Jacksons. Og det går unna i et frenetisk tempo. Der kollega Roxie var strukturert og systematisk er Jackson som en tornado, han er spinnvill og løper rundt med snuten i høyspenn. Sengen og lakenet får virkelig gjennomgå der han hopper og spretter, så mye at betjent Granmark føler behov for å skyte inn:

- De innsatte får rent sengetøy etter at hundene har vært på besøk. Og en lapp på døra, smiler han.

Tilbake på gulvet har Jackson funnet en krok, med en løs plankebit, som han finner svært interessant. Han snuser enda mer intenst, og ser på sin eier. Det er trolig snakk om et funn.

- Ah, så flink, sier Granmark og finner frem en cannabistest av plast.

Hundefører Granmark bøyer seg så omhyggelig ned, saumfarer stedet med plastbiten og hendene og sprayer to forskjellige sprayer på plasten.

- Det kommer frem rødt på denne her, hvis det er snakk om cannabis, sier han.

Mens hurtigprøven analyseres får Jackson sin belønning for så vel søket og fangsten, en lekeball festet til en rød tråd. Betjenten slenger ballen rundt, og Jackson løper etter i ungdommelig gledesrus.

Rødfargen kommer så til syne, og Granmark nikker bekreftende.

- Da er det altså cannabis. Men bare rester, det er ikke nok til at vi kan veie det, sier han.




Harald Granmark er en av fem hundeførere i region øst og nordøst, en jobb han virkelig elsker. Foto: Margrethe Miljeteig.

Har fått drømmejobben

Vi blir ledet ned til Bayern, en avdeling i første etasje, hvor det skal foregå kontroll av besøkende. En fiktiv kontroll riktignok, noen ansatte skal spille rollene som gjester. På vei ned trappene forteller de to betjentene ivrig om jobben sin. De to er sammen med tre kolleger hundeførere for region nordøst og øst, og de har fått stillingene som det er flest søkere på innen hele fengselssektoren, stillingene alle vil ha. De har begge hatt stillingene i over ti år, og er ikke det spor lei, det er spennende, fylt med reising, nye bekjentskaper og miljøer. Narkotikahundene følger med på de samme reiserutene.

- Hundene våre jobber dårligere hvis de blir fast stasjonert på samme sted, forklarer Granmark. De trenger nye miljøer og lukter for å skjerpe sansene.

Og at førere og hunder i fellesskap danner en effektiv kontrollvirksomhet er han heller ikke i tvil om.

- Vi gjør cirka 1000 beslag i året. Og det er bare for to av fem regioner.

Roxie titter opp på sin hundefører og ber om hans oppmerksomhet. Hun har snust seg frem til noe mistenkelig materiale. Foto: Margrethe Miljeteig

En mistenkelig sko

Nede på Bayern har de første par besøkende begge blitt klarert og stemplet som narkotikafrie, da en mørkhåret kvinne setter seg ned for å bli kontrollert. Det er Roxie som er den heldige etterforsker, og den elegante veteranen skrider til arbeidet. Med en gang blir hun voldsomt fascinert av damens høyre bein og sko. Hun gir tegn til betjenten, mens hun ivrig fortsetter og utforske området.

Roxie har helt rett, Ingul har på forhånd plantet narkotika i kvinnens høyre sko, snusjegeren jobber dermed utmerket.

Den besøkende skal avhøres

Betjenten kommer bort og forklarer hva man ville gjort videre, tatt damen ut, avhørt henne, og sjekket om det var narkotika også på øvrige deler av kroppen. Roxie får sin belønning, hun får en gul ball å leke med helt på egen hånd, hun er ikke som Jackson avhengig av en lekepartner.

Fellesarealer snuses også og inspiseres, før vi guides i retning utgangsdøren og porten.

For Jackson og Roxie er imidlertid ikke arbeidsdagen over. De snuser videre, mot nye narkotiske funn. Og ungjyplingen iblant dem har fortsatt energien i orden.

- Rolig, Jackson. Rolig!

Jackson bønnfaller sin hundefører om å få leke, men blir beordet om å sitte stille. Det er ikke alltid lett å være på jobb når man er liten og lekelysten. Foto: Margrethe Miljeteig
LES MER: Slik smugles narkotika inn i fengslene

Emneord: