Store avvik i Kostra-tall

Hvert år er alle kommuner i Norge pliktige til å rapportere tall til Kostra. Kostra-tallene blir samlet inn av Statistisk Sentralbyrå (SSB), og står for Kommune-Stat-Rapportering. Kostra skal sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. 15. mars 2012 offentliggjøres tallene for 2011. Blant annet journalister og forskere baserer mye av sitt arbeide på Kostra-tall.

Kostra-rot kan føre til feilaktige beslutninger

Professor i forvaltningsøkonomi, Stein Østre mener at konsekvensene av mangelfull rapportering kan føre til at det tas feilaktige beslutninger.

Professor i forvaltningsøkonomi Stein Østre. Foto: Privat

- Beslutninger basert på Kostra-tall, som ikke er sammenlignbare, kan rimeligvis føre til feilaktige beslutninger. Dette gjelder både i effektivitetsarbeidet i den enkelte kommune, men også, og ikke minst, i den politikken som Kommunal-departementet legger opp til overfor kommunene, forklarer han.

Journalen har kontaktet de 50 største kommunene i Norge for å kartlegge bruken av private konsulenter i barnevernet. Disse tallene finnes ikke som en egen post i Kostra, men hører til under en samlekategori der man også rapporterer utgifter til barnevernsvakt, og oppfølging av vedtak. Når Journalen sammenligner svarene fra kommunene med hva de har innrapportert til Kostra, er det store forskjeller i resultatene. Kommuner som forteller oss at de har brukt mange hundre tusener på saksbehandling, står oppført med null i Kostra.

-Vanskelig å rapportere riktig

12 av de største kommunene i Norge har innrapportert andre tall til Kostra enn de svarene vi får på spørreundersøkelsen til barnevernlederene i kommunene.

Bodø kommune har oppgitt til Journalen at de i 2010 brukte 425 000 på privat saksbehandling. I Kostra står Bodø oppført med null. Ullensaker oppgir til oss 2,6 millioner, mens de i Kostra står oppført med 30 000.

Videre står Lillehammer kommune oppført med null kroner i 2010, på posten som omhandler saksbehandling utført av private i barnevernet. Likevel svarer de på vår undersøkelse at de i 2010 brukte 820 000 på saksbehandling utført av private konsulenter. Barnvernsleder i Lillehammer, Inger Jevne, vet ikke hvorfor Kostra-tallene ikke stemmer med virkeligheten.

- Den biten er jeg ikke så godt inne i. Vi bruker programmet Familia til å rapportere til Kostra. Det eneste som er mitt ansvar før Kostra-tallene skal inn, er å hente ut tall fra rapporteringsprogrammet vi bruker, og sende disse videre til vår rapporteringsansvarlige i kommunen, forteller Jevne.

Hun forteller videre at Kostra-rapporteringen er vanskelig på flere områder.

- Når man rapporterer ansatte skal man da rapportere kun fagpersoner? Eller skal man rapportere merkantil også? Disse tallene brukes jo politisk. Misvisende tall kan gi et feil bilde på saksbehandler-ressursene, sier Jevne.

- Kostra bør ikke brukes til å konkludere

Asbjørn Pedersen, generalsekretær i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, er overrasket over at Journalen har funnet så store avvik. Han mener Kostra er beheftet med mye feil.

- Kostra-tall bør ikke brukes til å konkludere, men til å stille spørsmål, sier Pedersen.

Han mener noe av grunnen er at de forskjellige kommunene ikke tolker veilederen likt.

Østre, er enig i at veilederen for Kostra-rapportering gir mulighet for tilpasning av bokføring til den enkelte kommunens behov.

- Dette fører til at bokføringen blir forskjellig, og tallene ikke sammenlignbare, forklarer han.

Østre tror ikke kommunene bevisst rapporterer feil til Kostra, men mener at Kostra-tall ofte kan misforstås og slik bli misbrukt.

- Man kan frykte at enkelte journalister eller redaktører kan bruke ikke-sammenlignbare Kostra-tall til å henge ut kommuner som lite effektiv. Dette gjelder spesielt folk som uten videre tror at ethvert tall representerer sannheten, forklarer han.

Store svakheter i Kostra

At det ikke går an å lese bruken av private konsulenter til saksbehandling i Kostra er bekymringsverdig mener Mette Nord som er nestleder i Fagforbundet.

- Dette avslører store svakheter i Kostra-tallene, sier Nord.

Kostra-tallene brukes som viktige styringstall understreker hun.

- NHO Service og andre bruker disse tallene til å se på effektiviteten i barnevernet. Dersom disse tallene ikke finnes, eller er feilaktige, så blir ikke dette riktig, sier Nord.

Nord har sett lignende tendenser på andre fagfelt.

- Når vi har sett andre leie inn vikarbyråer til bemanning på andre områder, for eksempel innleie av pleie og omsorg ved sykehus, har vi sett på omfanget at det ikke er de reelle tallene som kan hentes ut av personalbudsjettet. Det er ført i regnskapet under innkjøp av varer og tjenester, sier Nord.

Nord understreker at hun ikke vet om det er slik i barnevernet, men forklarer at en slik misvisende rapportering fører til at disse tallene kan bli skjult i regnskapet.

- Det blir registrert som at man kjøper en pakke blyanter, sier Nord.

På spørsmål om hvorfor Kostra-tallene ikke er mer nøyaktige, forteller Anne Jensen, spesialrådgiver i Kommunenes Sentralforbund (KS), at dette ikke er prioritert.

– Media etterspør ofte informasjon som ikke finnes i Kostra. Rapporteringsbyrden blir større og større. Kostra bør være forbeholdt innrapportering av data man trenger over tid, sier Jensen.

Ikke interessant

Burde ikke kostnader til private konsulenter i det kommunale barnevernet være noe man har kontroll på?

- Jeg skjønner godt at du mener dette, men å få til 100 prosent rapportering er ikke lett. Kostra er mulig å tolke forskjellig. En del av rapporteringskravene grenser til andre poster, og kan dermed rapporteres ulikt av kommunene. Det ville vært for mye jobb å lage en enhetlig rapportering, forteller Jensen.

Er det ikke viktig nok å ha oversikt over bruken av private konsulenter?

- Jeg vet ikke om det er interessant nok. Når en problemstilling dukker opp i media eller andre kanaler tenker vi at det er interessant, men vi må alltid må foreta en avveining, sier Jensen.

- Skal ikke være nøyaktig

Espen Vattekar, rådgiver i SSB, forteller at det ikke er meningen at Kostra-tallene skal være helt nøyaktige.

-Jeg vil tro det er vanskelig og omfattende for kommunene å rapportere mer nøyaktig. Poenget med Kostra er at man skal kunne bruke postene på ulike områder, sier Vattekar.

Han sier videre at alle eventuelle endringer i Kostra må gå gjennom Kostra-systemet hvor alle partene skal få si hva de vil, alle har vetorett, og at man kan alltid øke detaljeringsgraden, oppgavebyrden og bruken. Vattekar vet ikke hvorfor det er så vanskelig å finne tall på bruken av private konsulenter i Kostra.

Han mener at kommunene selv må forklare differansen i Kostra-tallene.

Det har ikke lyktes Journalen å få en kommentar fra Barne- inkluderings- og likestillingsdepartementet.

Se hva barneombud Reidar Hjermann mener om at det ikke finnes tall over bruken av private konsulenter til saksbehandling her.