En tanzaniansk sjåfør

John Gwai, 50, ber til Gud om passasjerer.
Onsdag, 30 mai, 2012 - 20:24


- Da jeg var rundt 35 år, kjøpte jeg min første bil. Det var en liten pick-up som var åpen bak, men så bestemte jeg meg for å gjøre bilen til mitt levebrød. Derfor måtte jeg ha noe større, og etter å ha prøvd litt forskjellig kjøpte jeg en Nissan Serena, 2000-modell. Jeg kjøpte den over en nettside for bruktbiler og fikk den importert fra Japan. Både prisen og bilen appellerte til meg, den er jo nesten som ny, og jeg passer på å vedlikeholde den godt. Neste år har jeg nemlig lyst til å selge den, slik at jeg kan kjøpe 2004-modellen i stedet.

Jeg valgte nettopp denne bilen fordi den har så god plass. Her kan jeg få med flere kunder når jeg kjører taxi, og om jeg har hatt en god uke, kan jeg ta med meg hele familien på en utflukt. De liker bilen min veldig godt! Den hender vi drar en tur på søndager, for da er ikke barna mine på skolen. Vi kan kjøre til slekt og venner, dra til en restaurant, eller dra et sted for å svømme. Barna mine liker å bade. Viktigst er det likevel at vi i julen kan dra til slektningene mine på landsbygda. De bor 160 kilometer utenfor Arusha, men julen er en viktig og spesiell tid, så slekten min er glad for at vi kan besøke dem da.

Jeg får ikke jobb hver dag. Plutselig kan jeg sitte hjemme uten noe å gjøre i to-tre dager, mens jeg er opptatt døgnet rundt andre uker. Kommer noen og sier at de må til Nairobi, ja, da kjører jeg dem. Når det skjer, takker jeg Gud. Når jeg sitter hjemme, ber jeg. Det beste med bilen er at den gir meg jobb, og at inntektene gir meg mulighet til å bruke den privat også.

Om jeg kunne valgt en hvilken som helst bil, ville jeg hatt en BMW. Jeg liker dem godt, de har gode motorer. Ulempen er at de er små, og dessuten trenger jeg nok firehjulstrekk for å komme til landsbyen der slektningene mine bor, så egentlig burde jeg nok valgt en solid Land Rover. Den kunne kjørt ut i terrenget, også i regntiden.

Bilen min går på bensin. Jeg innbiller meg at bensinmotorer mekanisk sett er bedre enn dieselmotorer, men egentlig er det et enkelt valg, for vi kan være sikre på å få bensin selv i de mest avsidesliggende strøkene. Dessverre er bensinprisene altfor høye. For fem år siden var det mye billigere, men nå tror jeg myndighetene vil begrense bilbruken. De har nemlig satt opp prisen til 2300 shilling (8,5 kr) per liter, noe som betyr at jeg må ut med 150 000 shilling (560 kr) for full tank.

Folk flest her til lands er ikke opptatt av klimaet og utslippet fra bilene. Tanzania er fortsatt på etterskudd, vi har våre problemer. Vi ser røyken og forurensingen fra bilene, men kan ikke tenke på det. Jeg har hørt om el-biler, men det finnes ikke sånne her. For meg ville det vært en drøm å ha en bil jeg kunne lade opp hjemme. Men du vet, det som kommer til oss, må vi akseptere. Vi har ikke noe valg. Får vi en bil som går på vann eller strøm, så må vi bruke det. Nå har vi bensin, og det er tilgjengelig overalt. El-biler kommer kanskje senere, men innen den tid har nok jeg vandret.

Emneord: