Fanget i sexindustrien

En politibil nærmer seg et stort hus laget av bølgeblikk-plater i bydelen Worli i Mumbai, India. Fem sari-kledde kvinner som står til utstilling utenfor huset haster inn så fort de får øye på bilen. Politiet holder utkikk i Worli, et av Mumbais ti sex-distrikter, men inne i blikkhuset holder både unge og eldre kjøpere og selgere sex-industriens hjul i gang.

Bordellet minner om en labyrint med sine mange små rom og mørke, trange ganger. Utenfor løper barna rundt med godteri i hendene. Bare minutter etter at politiet har forsvunnet, står mødrene igjen klare til å hanke inn sexkunder bare meter unna ungene. Dette bordellet er både arbeidsplass for de prostituerte og barndomshjemmet til et titalls, kanskje hundre unger.

– Som hushjelp tjente jeg bare 3000 rupi i måneden (325 kroner, red.anm.), som sexarbeider kunne jeg plutselig tjene 3000 rupi på en dag, forteller Johra (35).

For en måned siden fulgte Aisha i morens fotspor. For første gang tok 18-åringen betaling for å ha sex.

Flere historier fra Mumbai: Radha ble giftet bort til en gud.

Født prostituert

Indiske Aisha (18) deler skjebne med mange barn verden over: Hun er født til et liv som prostituert. Totalt regner man med at 40 millioner mennesker lever av sexsalg, viser beregninger fra Sisyphe, en fransk organisasjon for prostituertes rettigheter.

Mange av de prostituerte er ikke registrert noe sted, og det er vanskelig å finne håndfaste tall. I denne reportasjen har vi oppsøkt prostituerte fra tre verdensdeler. Felles for mange av dem er at de ikke opplever mange veier ut fra sexindustrien.

Bli med en tidligere prostituert til et hot-spot for mannlig prostitusjon i Chandigarh i India.

Bakgate-jentene i Rio

Kjøp og salg av sex har mange former. Fra eskortejenter, hvor tjenestene formidles gjennom byrå, til det direkte salget på gata. I Rio de Janeiro, Brasil, er det baksmugene i slumområder som gjelder.

Det er fredag kveld. Langs den berømte stranden Copacabana i Rio de Janeiro er festen i full gang inne på utestendene. Utenfor venter de unge prostituerte på bleke menn med fete lommebøker. Men det er litt lenger nord for stranden at det store salget foregår: Mellom hull-i-veggen barer, harley-klubber og enkelte lagerbygg ligger Rios eget red light district, Villa Mimosa. I den trange gaten kommer bilene på rekke og rad. Det er en lukket gate, så ingen her har kjørt seg vill. De vet hva som finnes her. På små verandaer utenfor bordellene står levende kvinner utstilt i bikinier, mens mennene står nedenfor og ser på. Ingen dansing, ingen stripping eller vrikkebevegelser. Bare kvinner i bikini.

Beveger man seg lenger inn i smugene, ser man kvinnene gå helt nakne på tynne stiletthæler. Mennene som er her for å handle er fra tjueårsalderen og opp til pensjonsalder. Men sexhandelen skjer ikke fritt: Området er strengt bevoktet av halliker som passer på å få sin del av utbyttet.

I Vila Mimosa i Rio de Janeiro legges det ikke skjul på hva som selges. Foto: Fabiano Accorsi
 

Kvinner som selger kvinner

En vesentlig del av sexindustrien er hallikene, og mange av disse er kvinner. FNs rapport om trafficking fra 2009 (Global Report On Trafficking In Persons) viser at det har skjedd en endring i både trafficking- og hallikvirksomheten i verden, og at antallet kvinner involvert som halliker er økende.

De kvinnelige hallikene går under ulike navn. Horemamma, pimpette eller madamme – men det er bare forskjellige ord for det samme yrket: Hallik. Mange av dem starter selv om prostituerte. Slik var det også for den sørafrikanske kvinnen “Mary” (50). I dag er hun bosatt i en shabby bydel i byen Durban i Sør-Afrika. Men i åtte år var hun kvinnelig hallik, kjent under kallenavnet “the queen”.

 På suppekjøkkenet lager Mary mat to ganger om dagen, og deler maten ut  til hjemløse og prostituerte.

En horemammas historie

Marys ansikt er lukket når hun deler sin historie med oss. Hun ønsker ikke å oppgi sitt egentlige navn, fortiden er ikke noe hun vil snakke så mye om.

– Hvor mange prostituerte fulgte du med på?

Mary himler med øynene og ser litt til hver side før hun svarer.

– Over 25. Ikke så mange, svarer hun.

– Hvor gamle var jentene som du hadde oppsyn med?

– De var mellom 20 og 24 år. Men jeg overvåket dem ikke.

Mary forteller at hun jobbet som hallik i perioden fra 1986 til 1994, og før hun begynte som hallik jobbet hun selv som prostituert.

– Jeg var nitten år da jeg begynte å gå på gata, sier hun.

– Eldre menn, unge jenter

Den sørafrikanske kvinnen er fra Cape Town, men har bodd 30 år i Durban. Livet som prostituert er lenge siden, men Mary sier hun fortsatt har kjennskap til miljøet.

– Det er mer prostitusjon enn da jeg kom for 30 år siden, enda det ikke er lov (prostitusjon har vært ulovlig i Sør Afrika siden 1957, red anm.). Nå er det altfor mange unge jenter. De er svært, svært unge.  Noen er elleve og tolv år.

Mary rister på hodet mens hun snakker.

– Mange eldre menn vil ha unge jenter. Det er mange eldre menn nå. De eldre mennene liker unge jenter. Noen er gift, og de er så gamle at de kunne vært fedrene deres.

Endringene er flere, mener Mary.

– Kundene har blitt verre, de slår og dreper kvinnene. Det er altfor mye narkotika. De fleste kundene tar dop, derfor vet de ikke hva de gjør. Noen prøver å drepe dem eller å skade dem. Og de fleste jentene går på dop. Nå er det altfor mye dop, de tar ofte dop først, forteller hun.

Den tidligere madamen er nå sjef på en matutdeling til fattige. En av dem som kommer innom der av og til er prostituert og trebarnsmor Precious. Les hennes historie og mer om sexindustrien i Sør-Afrika her.

Precious er en av nærmere 100.000 prostituerte i Sør-Afrika.

Manglende interesse

Graden av frivillighet innen sexindustrien varierer. Noen velger prostitusjon av egen fri vilje, mens andre er offer for menneskehandel og sexslaveri. Spesielt gjelder dette i verdens fattigste land, der mange er fanget i et liv de ikke ønsker.

– Man har ikke lyktes med å samle inn pålitelige tall på hvor mange prostituerte det er i verden, sier forsker Niklas Jakobsson, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han mener det er en manglende interesse hos beslutningshaverne.

- De greier utrolig nok å samle statistikk på narkotika og våpensalg, men ikke prostitusjon, forteller Jakobsson.

Han tror grunnen til den økende prostitusjonen er ganske enkel.

– Det handler om at mennesker ønsker sex, og at kvinner ofte har får dårlige alternativer til å tjene penger, forklarer forskeren ved NOVA.

–
Hva er konsekvensene for den enkelte og for verdensøkonomien?

­­– Studier viser at prostituerte har det dårlig. Men kritikken mot disse studiene er at mange prostituerte ville hatt det vanskelig uansett, på grunn av deres levestandard. Alternativet til prostitusjon er ofte å tjene mindre, slik at de ikke får nok til familiene sine.

For verdensøkonomien kan organisert prostitusjon bidra til mer kriminalitet. UNODC (United Nations Offics of Drugs and Crime) mener at trafficking er en ekstremt stor virksomhet.

- Hvis det er riktig, bidrar prostitusjon til kriminalitet, som ulovlig salg av våpen og narkotika, utdyper Niklas Jakobsson.

Han forteller at det blir gjort mye for å hjelpe de prostituerte, men at man vet helt sikkert om det hjelper.

– Ofte blir dette bare informert gjetting, selv fra forskere sin side.

Veien ut

Heldigvis finnes det hjelp til å komme seg ut av livet som prostituert. Muna Nepali (17) fra Nepal opplevde dette. Det er nå tre år siden hun hørte radiosendingen der nummeret til Raksha Nepal ble nevnt – en organisasjon som jobber med å hjelpe unge jenter ut av prostitusjon. Da Muna ringte og ba om hjelp, hadde hun allerede jobbet i nesten et år. Med sine tretten år var hun den yngste prostituerte ved et massasjeinstitutt i Thamel.

– Først besto arbeidet av enkle oppgaver, som å feie gulvet og å vaske bord. Jeg ante ikke hva slags arbeid det var ventet at jeg skulle gjøre. Jeg var alt for ung, jeg visste ingenting som slike ting, sier Muna.

Muna har kommet seg ut av prostitusjonen, og hjelper nå andre sexarbeidere. Foto: Irene Thoresen Rønold

Skyldes fattigdom

– Prostitusjon er ikke lovlig i Nepal. Likevel er det mange jenter som ender opp med å gjøre det, sier Menuka Thapa, leder av Raksha Nepal. Hun lister opp flere grunner til at jenter havner i prostitusjon. Fattigdom og mangel på utdanning er to av dem.

– Derfor er det nesten alltid jenter utenfra. Det er min erfaring. Familier i Katmandu er velstående, og har råd til å gi døtrene sine god mat og utdanning, sier Thapa.

Muna husker godt sin første kunde. Madammen på massasjeinstituttet ga den unge jenta et glass juice, og beskjed om å bli med en mann inn på et rom. Hun gjorde som hun fikk beskjed om.

– Jeg satt.. Jeg tenkte ikke så langt. Jeg skjønte ikke hva som skulle skje. Han låste rommet. Jeg spurte hvorfor. Han tok av seg klærne, og jeg ba om å få gå ut. Jeg visste ikke hva som skjedde, jeg følte bare smerte. Og da han var over meg.. det føltes som om jeg ble kvalt, sier hun.            

Muna tørker en tåre med ermet på genseren.

– Jeg blir sint når jeg tenker på det, sier hun.            

I dag jobber Muna for organisasjonen som hjalp henne. Hun er feltarbeider i Raksha Nepal, og har som oppgave å holde kontakt med de ansatte ved forskjellige massasjeinstitutter i områdene. Hver dag reiser hun ut for å snakke med sexarbeiderne om hva de ønsker, hvilke kurs Raksha Nepal tilbyr, eller om følelser og problemer.

Les mer om Muna her.

Bli med Muna på feltarbeid her.

– De prostituertes valg

Organisasjoner som den Muna Nepali fikk hjelp av, finnes over hele verden. I prostitusjonsstrøkene i Mumbai i India, driver dr. Rajan Fadnis et mobilt legekontor på vegne av organisasjonen Social Activities Integration (SAI). Han reiser rundt på bordellene, deler ut HIV-medisiner og følger opp de prostituerte.

Fadnis mener at sexarbeidere ikke bare er ofre, men mennesker som selv må ta ansvar for å komme seg ut av industrien.

– Valget om å bli eller ikke, ligger til syvende og sist hos prostituerte. Mange organisasjoner tilbyr opplæring i ferdigheter som kan gi andre jobber. Hvis det finnes vilje, så er det en vei ut, sier han.

Dr. Rajan Fadnis mener at de prostituerte selv må ta ansvar for å komme seg ut av industrien. Foto: Pernille Storholm Skaret

Arven videre

Tilbake i det store bordellet laget av bølgeblikk-plater i bydelen Worli i Mumbai, India, reflekterer 35 år gamle Johra over hvorfor ting er blitt som de er. I nesten ti år har hun jobbet som prostituert.

– Jeg mistet hele livet mitt her, sier Johra om bordellet.

Nå skal skal datteren Aisha (18) gå i hennes fotspor.

Aisha trekker på smilebåndet, men lener seg mot veggen i familiens rom og fester blikket ned i gulvet når samtalen går over til å handle om henne. Det er kun en måned siden hun begynte å selge kroppen sin.

– Mamma måtte bare la meg begynne. Husleien er veldig høy her, og vi er fattige og har ikke tjent nok, sier Aisha.

– Det er bare jeg som har styrke til å ta vare på familien nå.

Ansiktsuttrykket og kroppsspråket sier nok til å forstå at flere spørsmål om jobben blir vonde å svare på, og for tøffe å stille. Hun vet at hennes egen mor ikke fant noen vei ut fra labyrinten. Nå er det Aishas jobb å forsørge familien - enten hun forblir fanget eller finner utveien.

Aisha (18) går i sin prostituerte mors fotspor. Foto: Irene Thoresen Rønold