Bønder slipper billigere unna med tilskuddsjuks

Svindler du Nav, er sjansen stor for at du blir anmeldt og havner i fengsel. Svindler du derimot Statens Landbruksforvaltning, slipper du sannsynligvis unna med tilbakebetaling av pengene og en unnskyldning om at du handlet i «god tro».

– Å føre opp feil opplysninger slik at man tilegner seg offentlige midler som man ikke er berettiget til, straffes med fengsel eller bøter - eller begge deler. Dette er uavhengig av om det er gjort med vitende og vilje eller om det er handlet uaktsomt, sier Rolf Thoresen, politiinspektør og påtaleleder i Hedmark politidistrikt, til Journalen.

Kun to anmeldt

I fjor mottok over 43.000 bønder nærmere 7,9 milliarder kroner i produksjonstilskudd fra staten. Til tross for at det årlig deles ut milliarder av kroner i tilskudd til titusenvis av mottakere, har det kun blitt avslørt to saker med tilskuddsjuks som har ført til anmeldelse.

Begge sakene ble anmeldt i 2012, hvor den ene var i Stjørdal i Nord-Trøndelag og den andre i Oppland. Til sammenligning anmeldte Nav 1.199 personer for å ha svindlet til seg 211 millioner kroner i 2012. Flere av de anmeldte havnet også i fengsel.

Les også:
Slik svindlet de staten med lånte kyr

At det kun er to landbruksforetak som er anmeldt noensinne, stiller politiinspektør Thoresen seg kritisk til.

– Når det er snakk om milliardbeløp, vil jeg bli overrasket om det er så få bønder som jukser til seg penger, sier han. 

Landbruks- og matdepartementet er enig i at det har vært et lavt antall anmeldelser, og forklarer at det ikke har vært tradisjon for å anmelde svindelsaker i forvaltningen.

– Vi har nå startet intensivering av arbeidet med kontroll og oppfølgning av dette, og jeg tror man vil se at flere saker blir anmeldt fremover, sier avdelingsdirektør Viil Søyland i departementet.

– Hvorfor har ikke dette blitt gjort tidligere?

– Årsaken er nok at man har tenkt det har fungert greit og hatt manglende bevissthet på området. Det burde åpenbart vært fulgt opp bedre, sier avdelingsdirektøren.

Store forskjeller

I 2009 avdekket Fylkesmannen i Oppland en mottaker i Skjåk som hadde svindlet til seg 640.000 kroner for mye tilskudd gjennom å blant annet ha oppgitt fiktive griser gjennom flere år.

Intensiverer arbeidet. Viil Søyland i Landbruks- og matdepartementet (LMD). Foto: Vegard Storbråten Øyeviil soyland landbruksdepartementet Året etter avdekket Larvik kommune i Vestfold en bonde som hadde ført opp feil opplysninger i tre søknadsomganger for produksjonstilskudd. Dette førte til at han fikk 284.000 kroner for mye i tilskudd. Kommunen vurderte saken som alvorlig, og at søkeren hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Ingen av sakene ble anmeldt, og straffen i begge tilfeller var at de måtte tilbakebetale pengene de ikke hadde krav på.

– Hadde dette vært saker som havnet på bordet i dag, ville de kanskje blitt håndtert annerledes, sier Håvard Gulliksen, seksjonssjef for direktetilskudd i Statens Landbruksforvaltning (SLF).

Eksempler viser at straffen er betydelig strengere hvis du svindler Nav. Blant annet ble en mann i 30-årene i 2009 dømt til betinget fengsel i 24 dager for å ha svindlet Nav for 53.600 kroner i arbeidsledighetstrygd, mens en 30-åring fra Larvik måtte 45 dager i fengsel etter å ha svindlet Nav for over 68.000 kroner. Begge ble dømt for trygdesvindel og måtte tilbakebetale pengene de urettmessig har fått utbetalt fra NAV, pluss renter.

–  Rutinene og bevisstheten knyttet til dette med å anmelde har nok tidligere vært større i Nav enn i landbruksforvaltningen. Det kan ikke være slik at bønder slipper billigere unna ved bedrageri av statlige midler enn andre. Det må vi, fylkene og kommunene sørge for at ikke skjer, sier Gulliksen.

Likestilt med trygdebedrageri

Høyesterett har gjennom flere dommer uttalt at trygdebedrageri på over grunnbeløpet i folketrygden, som nå er 82.122 kroner, skal straffes med ubetinget fengsel. I flere tilfeller straffes det også strengere. En rekke jurister Journalen har vært i kontakt med ser ingen grunn til at bønder skal slippe billigere unna.

– Det er ingen rettslige skiller som tilsier at det skal være høyere terskel for anmeldelser og lavere straffer i landbruket enn i Nav, sier professor i rettsvitenskap, Jørn Jacobsen, ved Universitetet i Bergen.

Ønsker bedre rutiner.Håvard Gulliksen i Statens Landbruksforvaltning (SLF). Foto: Vegard Storbråten Øyehaavard gulliksen slf Han får støtte fra professor i juss ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, som mener tilskuddsjuks må sees på som et større samfunnsproblem.

– Kanskje kan dette avspeile at bondenæringen har større politisk innflytelse enn Nav-brukerne, sier Bernt.

Basert på tillit

I flere domspremisser konkluderer retten med at økonomiske støtteordninger fra staten i stor grad er bygget på en forutsetning om tillit mellom den enkelte mottaker og myndighetene. Blir denne tilliten misbrukt, går det ut over fellesskapet i samfunnet, og det skal derfor reageres strengt mot slike forbrytelser.

– Tilskuddsordningen i jordbruket er også basert på tillit og egenopplysninger, sier politiinspektør Rolf Thoresen, som derfor mener at bønder ikke bør behandles annerledes enn trygdebrukere - og straffes på lik linje.

Fungerende direktør i Nav Kontroll, Sverre Lindahl, forklarer at de jobber systematisk for å avdekke svindlere som misbruker tilliten.

– Vi avdekker og anmelder saker for større og større beløp hvert år, og ser det positivt at vi klarer å avdekke mer, og tallene viser at kontrollarbeidet er viktig, sier Lindahl.

Regner med store mørketall

I en fersk beregning anslår analyseselskapet SAS Institute at det minst er mørketall på 10 milliarder kroner i feilutbetalinger og misbruk av trygdeordninger i Nav. De er ikke i tvil om at det også er mørketall i landbrukets tilskuddsordninger.

– At det kun har vært to saker som har vært alvorlige nok til å anmelde, høres for godt ut til å være sant. Her er det sikkert mørketall, for er det muligheter for å jukse så vil alltid noen prøve seg, sier Simen Pedersen i SAS Institute.

– Det er ingen grunn til å tro at bønder er ærligere enn andre. Det vil være naivt, legger han til.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) avviser ikke at det er mørketall.

– Det er litt av utgangspunktet for at vi har begynt å jobbe mer med oppfølgning av kontrollen. For vi mener og tror at det er et større antall saker enn det som har vært avdekket de siste årene, sier avdelingsdirektør Viil Søyland i LMD.

Særtrekk ved landbruket

At man handlet i god tro, er en unnskyldning som ofte går igjen i saker hvor bønder har endt opp med urettmessig produksjonstilskudd. Professor Jacobsen mener den unnskyldingen er tynn.

–  Fra et strafferettslig perspektiv, skal man ha veldig gode grunner for å slippe unna med at det er gjort i god tro, sier Jørn Jacobsen.

Gulliksen påpeker at hvert enkelt foretak plikter å sette seg inn i og kunne regelverket.

– Samtidig er det kanskje et særtrekk ved landbruket at bøndene ser på tilskuddet som penger de har krav på, og som det er rett og rimelig at de får. I flere tilfeller mener bøndene at de har gjort så godt de kan og handlet i god tro, sier han.