Her avkortet de desidert flest

De to siste årene har produksjonstilskuddet til 387 jordbruksforetak blitt avkortet. Totalt er cirka tre og en halv millioner kroner i tilskudd trukket. Det viser en oversikt Journalen har laget, etter å ha fått innsyn i tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF).

I kartet lenger ned kan du se hvor mange som er avkortet i ditt fylke.

Avkorting brukes når det oppdages at en mottaker får tilskudd han ikke har rett på, ved for eksempel å oppgi feil opplysninger. Som «straff» for dette kan det da gjøres avkorting, altså et trekk i tilskuddet søkeren opprinnelig hadde rett på.

Les også:
Dette er produksjonstilskuddet

Flest i Hedmark

Hedmark har avkortet 157 tilskudd de to siste årene. Det utgjør over 40 prosent av samtlige avkortinger som er gjort i landet i 2011 og 2012.

–  Dette viser at vi og kommunene gjør den jobben vi skal gjøre, og ikke at bøndene i Hedmark er noe verre enn andre steder. Men jeg er overrasket over hvor få avkortinger det virker til å være i enkelte andre fylker, sier landbruksdirektør Haavard Elstrand i Hedmark.

– Her i Hedmark har departementet og Statens Landbruksforvaltning gitt oss ros for at kontroller gjennomføres i det omfang og med den kvalitet som forventes, og jeg mener det er viktig for legitimiteten at man reagerer når søknadene ikke er korrekte, legger han til.

Se hvor mange som er avkortet i ditt fylke

Skremmende signaler

Hverken Aust-Agder, Vest-Agder, Oslo, Telemark, Hordaland eller Finmark har avkortet et eneste tilskudd de siste to årene.

– Oi, det var jeg ikke klar over. Jeg må innrømme at det var veldig overraskende og skremmende. Det er ingenting som tilsier at bønder her skal være ærligere enn andre, så det tyder på at det sannsynligvis har vært sviktende kontroll, sier landbruksdirektør Helge Nymoen i Telemark.

Han forklarer at de har savnet en slik oversikt som Journalen nå har laget.

– Dette gir viktige signaler for hvordan kontrollen i kommunene er, og kan hjelpe oss med å gjøre tilsyn der vi mener det er risiko for manglende kontroll og sviktende rutiner, sier landbruksdirektøren.

Les også:
Kvier seg for krevende kontroll

Mange har tatt få

I løpet av de to siste årene har Akershus, Vestfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland kun avkortet tilskuddet til 14 bønder til sammen. Disse fylkene, sammen med de seks fylkene som ikke har avkortet noen, har stått for omtrent tre prosent av avkortingene, til tross for at over 40 prosent av bøndene bor her.

– Mange feil eller forsøk på juks som oppdages blir nok ofte bare rettet uten å bli avkortet eller straffet. Oversikten tyder likevel på ulik praksis fra sted til sted, sier seksjonssjef for direktetilskudd i Statens landbruksforvaltning, Håvard Gulliksen.

Hanne Klægstad. Hanne Klægstad i Landbruks- og matdepartementet (LMD). Foto: Vegard Storbråten Øye hanne klagstad landbruksdepartementet Landbruks- og matdepartmentet mener den ulike praksisen er en utfordring.

– Det er behov for bedre og mer lik håndtering av avkorting på landsbasis, noe vi nå har større oppmerksomhet på, sier seniorrådgiver Hanne Klægstad i departementet.

Seniorrådgiver Anders Huus i Norges Bondelag er overrasket over de store forskjellene i bruken av avkorting.

– Det er ukjent for meg at regelverket håndteres så forskjellig. Her har SLF en jobb å gjøre, sier han.

– Jeg tror bøndene er veldig ærlige når de søker om produksjonstilskudd. Men det er ingen klinkende klare grenser i regelverket, og det kan misforstås, legger Huus til. 

Unngår å straffe

Riksrevisjonen har i sin rapport om styring i jordbruket fra 2010, påpekt en av årsakene til at det er store forskjeller i antall avkortinger.

– Nærmere halvparten av kommunene sier at sanksjoner i liten eller ingen grad blir benyttet ved brudd på vilkår for tildeling av tilskudd, mens i underkant av 50 prosent svarer at sanksjonene benyttes i noen grad, skrev Riksrevisjonen.

Statens Landbruksforvaltning forklarer at det har blitt økt besvissthet rundt kontroll de siste årene.

– Men det er et lite antall saker som avkortes i forhold til beløpet som utbetales, så vi må jobbe videre med at flere av de feilene som oppdages også får en straff eller konsekvens. Vi kan ikke ha det slik at de som prøver å jukse, ikke blir straffet. Det undergraver hele systemet, sier sekssjonssjef Gulliksen.