Kvier seg for krevende kontroll

Ragnhild Lystad er både veileder, saksbehandler, kontrollør og pengeinnkrever for sine egne bønder. Mange landbruksmedarbeidere synes det er vanskelig å straffe gårdbrukere som de også veileder.
Mandag, 18 mars, 2013 - 14:23


I et fjøs fullt av rautende storfe står Ragnhild Lystad og skribler ned tall i en tabell. Hverken sterk lukt eller nysgjerrige kyr makter å forstyrre Lystads arbeid. Men plutselig fryser blikket hennes. Det er noe som ikke stemmer. Nå settes den gode stemningen på prøve.

–  Det mangler syv storfe? sier hun og ser spørrende på gårdeier Henning Eid.

Eid er trukket ut blant de fem prosent gårdbrukerne som Statens Landbruksforvaltning (SLF) har pålagt kommunene å kontrollere i forbindelse med fordeling av produksjonstilskuddet.

Les også:
Dette er produksjonstilskuddet

Varsler alltid på forhånd

Lystad har på forhånd ringt Eid for å avtale tidspunkt for kontroll, slik SLFs hovedregel tilsier. Forhåndsvarslingen i kommuner Journalen har vært i kontakt med varierer fra 14 dager før til samme dag som kontroll. Det viktigste er at tidspunktet passer for bonden.

–  Jeg kan ikke utelukke at bevisforspillelse forekommer på grunn av forhåndsvarsling, men jeg tror fordelene ved slik varsling er større enn ulempene, sier Hanne Klægstad, seniorrådgiver ved Landsbruks- og matdepartementet.

I Eid sitt tilfelle førte forhåndsvarslingen til at kontrollen ble utsatt i fem dager - det var først da det passet for ham.

Rullerer på rollene

Eid omringes av snøfnugg idet Lystads Volvo ruller opp på tunet på Fjuk Søndre.

– Så hyggelig å endelig treffe deg! sier Eid og hilser varmt på kontrolløren.

Lystads jobb går ut på å veilede gårdbrukerne i Sørum kommune, behandle deres søknader om produksjonstilskudd, og kontrollere at søknadene stemmer. Det er sistnevnte rolle Lystad har når hun besøker Eid.

Oppdager hun feil, er det hennes jobb å bestemme om det skal straffes.

Teller. Kontrollør Ragnhild Lystad i aksjon. Foto: Vegard Storbråten Øye kontroll – Jeg syns det fungerer greit, sier Lystad.

Men ikke alle landbruksveiledere synes det er like behagelig å bekle alle disse rollene.

–  Når du har flere roller, er det vanskelig å først være bondens veileder, for så å ta ham i kontroll etterpå, sier fagkonsulent i Hå kommune Alf Henning Haukeland.

–  Dette er egentlig en drittjobb, men noen må gjøre den, sier Kurt Olsen, fagkonsulent på landbrukskontoret i Balsfjord kommune.

Statens landbruksforvaltning (SLF) ser problemet.

–  Vi har ingen enkel løsning på dette. Det er klart det er krevende for kommunene å straffe bekjente, og jeg skjønner det er noe de vegrer seg for. Men nå er det nå en gang bestemt at systemet skal være slik, sier Håvard Gulliksen, seksjonssjef for direktetilskudd i SLF.

–  Stortinget har bestemt at kommunene skal gjøre denne jobben, og vi legger til grunn at de gjør den på best mulig måte, sier Viil Søyland, avdelingsdirektør i LMD.

Jordbruksnæringen er ikke alene om å fordele statlige tilskudd til søkere.

–   For å kvalitetssikre utbetalingene, skal det aldri være samme person som gjør hele jobben, sier Eva Finseth i Innovasjon Norge.

Hun får gehør fra Kulturrådet.

–  Det er aldri kun én person som tar alle avgjørelsene hos oss, sier Guri Langmyr, saksbehandler i søknadsforvaltningen i Kulturrådet.

–  På vårt landbrukskontor er det stort sett en person som behandler alle deler av produksjonstilskuddet. Ulike saksbehandlere kan vurdere sakene ulikt, sier fagkonsulent Olsen i Balsfjord kommune.

– Ikke forsvarlig

Fylkesmannen i Hordaland tror rolleblandingen fører til færre avkortinger.

– I mange tilfeller kvier kontrollørene seg for å avkorte gårdbrukerne. Det er veldig vanskelig å være både veileder og kontrollør. En del saker blir ordnet opp på andre måter enn å avkorte produksjonstilskuddet, sier Åshild Hjørnevik, rådgiver ved landbruksavdelingen ved Fylkesmannen i Hordaland.

Jan Fridthjof Bernt, professor i juss ved Universitetet i Bergen, tror tette bånd gjør det vanskelig for veilederne å kreve inn pengene de selv tidligere har delt ut.

– Det er nærliggende å tro at dette ikke er forsvarlig. Her er både nærhet og løpende kontakt et problem, ikke minst blandingen av veiledning og kontroll. Faren er at man ikke vil ødelegge et godt samarbeidsklima ved å slå til med politianmeldelse, sier Bernt.

Les også:
Bønder slipper billigere unna med tilskuddsjuks

Større miljø gir bedre kontroll

Hedmark står for 40 prosent av avkortingene utført i Norge i 2011 og 2012.

Ringsaker kommune står for over halvparten av disse, til tross for at bare elleve prosent av fylkets bønder bor her. Landbrukskontoret i Ringsaker har mellom åtte og ti medarbeidere på jobb, og det er alltid flere som kan ta seg av kontrollene.

–  Jo større distriktet er, jo mindre er sjansen for å kjenne gårdbrukerne du kontrollerer. Vi har et stort kontor, og vi har lagt oss på en grundig linje. Vår viktigste jobb er å behandle alle gårdbrukerne likt, sier Odd Willy Sandbakken, ansvarlig for utdeling av produksjonstilskudd i Ringsaker.

Våre undersøkelser viser at større landbrukskontor avkorter en høyere prosentandel av bøndene sammenliknet med landbrukskontorene som har mellom én og to ansatte.

Klægstad sier det er en gode idé for kommunene å samarbeide med hverandre om kontrollen.

–  Vi kan ikke tvinge kommunene til å gå sammen om det. Men hvis kommunene ønsker det, er det bare bra, sier hun.

Stoler på magefølelsen

I 2002 gikk SLF vekk fra regelen om at feil skal avkortes med en sum som er lik det gårdbrukeren urettmessig gjorde krav på. I dag avgjør kontrollørene selv hvorvidt gårdbrukerne handlet i såkalt god tro eller ikke. En handling i god tro skal ikke føre til avkorting.

–  Det er ikke lett å se om gårdbrukeren har handlet i god tro eller ikke. Vi må rett og slett stole på magefølelsen, sier Alf Henning Haukeland i Hå kommune.

Rom for forbedringer.Håvard Gulliksen Statens Landbruksforvaltning (SLF). Foto: Vegard Storbråten ØyeHaavard Gulliksen Statens Landbruksforvaltning SLF StikkprøvekontrollIda Marie Gjersem har ansvaret for tildeling av produksjonstilskudd i Oslo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Skedsmo. Selv om hun ikke føler hun har tette bånd til gårdbrukerne hun kontrollerer, mener hun regelverket ikke er helt tydelig på hva som karakteriseres som alvorlige forhold.

–  Min egen skjønnsmessige vurdering må legges til grunn for å avgjøre om feilene jeg finner er alvorlige eller ikke. Jeg har enda ikke funnet noe som etter min vurdering kvalifiserer til avkorting, sier hun.

–  Regelverket kan helt sikkert bli bedre, særlig hvordan regelverket er å forstå, sier seksjonssjef i Statens landbruksforvaltning, Håvard Gulliksen.

Seniorrådgiver Hanne Klægstad i Landbruks- og matdepartementet mener regelverket ikke er uklart.

– Men regelverket må sette seg, og det har kanskje tatt litt lenger tid enn man skulle ønske, sier Klægstad.

Les også:
Her avkortet de desidert flest

Sjeldent besøk

I fjøset på Fjuk Søndre venter Lystad på en forklaring fra Eid om hvor de syv storfeene har tatt veien. Men i dag blir aldri stemningen dårlig.

–  Jeg slaktet syv storfe tidligere i år. Det er registrert i husdyrregisteret, sier Eid.

I løpet av sekunder er mysteriet oppklart, og praten om alt fra melking og kalving til været og tresking fortsetter.

–  Jeg må bare si en ting: Både Ragnhild og hun andre på landbrukskontoret er kjempekoselige, de gjør det så enkelt å drive med jordbruk i Blaker, sier Eid.

Volvoen ruller over gårdsplassen, og Eid vinker Lystad avgårde. Snart må han tilbake til de rautende kuene i fjøset. Trolig er det mange år til Eid får besøk av Lystad som kontrollør igjen.

 

Emneord: