Stortingspolitikere reagerer på ulikt helsetilbud

En gjennomgang Journalen har gjort viser at forskjellene i ventetid mellom barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) i Norge varierer med mange måneder.

– Det er helt uholdbart med lange ventetider i BUP, og det er svært uheldig at tilbudet avhenger av hvor i landet du bor, sier sekretariatsleder i Venstres stortingsgruppe, Ingvild Boe Hornburg, til Journalen.

– Altfor lenge

– Tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er for dårlig, ventelistene er for lange og det er for tilfeldig hvem som får hjelp når, mener Hornburg.

– Hva tenker du om at rettighetspasienter ved BUP på Stord i 2011 i snitt ventet over 187 dager?

– Det er flaut. Det  er altfor lenge, mener Hornburg.

– Underprioritert

– Psykisk helsevern har lenge blitt underprioritert. Det er fortsatt store svakheter og mangler i tilbudet til de som sliter med psykiske lidelser.  Mange i barne- og ungdomspsykiatrien må vente fordi det ikke er nok behandlingskapasitet i det offentlige, sier Bent Høie (H), leder i helse- og omsorgskomiteen.

Det psykiske helsetilbudet til barn og unge må bygges ut både med tanke på lavterskeltilbud i helsestasjoner og skolehelsetjenesten og gjennom en styrking av barne- og ungdomspsykiatrien, ifølge Høie, som også mener det må bygges ut et allmenn psykologtilbud i kommunene.

Les også:
Organisasjoner raser mot fristbrudd.

Vil ha lavterskeltilbud

Hornburg mener målet må være et lavterskeltilbud i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning. 

– Nesten 13.000 personer står i kø for psykisk hjelp i Norge. Samtidig er det registrert 1.400 brudd på behandlingsgarantier. Antall kliniske psykologer med driftsavtaler har de siste årene gått ned, noe som er svært uheldig. Hadde vi hatt psykologer i samme tjeneste som vi i dag har leger, ville vi fått mye mer stabilitet for dem som opplever psykiske problemer. Dagens kø gjør at små psykiske problemer blir store, alvorlige og livstruende, sier Hornburg. 

– Rettigheter har ikke reell verdi

FrPs helsepolitiske talskvinne Kari Kjønaas Kjos reagerer også på Journalens funn.

– Jeg tenker at forskjellene er i tråd med alle typer helsetilbud som blir gitt. Alle undersøkelser som er gjort viser at det er forskjeller. Mindre variasjoner må vi kunne akseptere, men store forskjeller er ikke akseptabelt, sier Kjos.

– Hva tenker du om at rettighetspasienter ved BUP på Stord i 2011 i snitt ventet over 187 dager?

 – Tallene bekrefter FrP sin påstand om at garantier og rettigheter ikke har noen reell verdi, sier Kjos.

Ønsker ny opptrappingsplan

Mellom 1999 og 2008 ble Opptrappingsplanen for psykisk helse brukt til å styrke tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunene gjennom øremerkede midler. Kjos mener man trenger en ny opptrappingsplan med gjeninnføring av øremerkede midler.

– Vi har gjentatte ganger fremmet forslag om en ny opptrappingsplan. Vi nådde godt på vei målene i den forrige planen, men ikke alle. Etter at regjeringen fjernet kravet om at helseforetakene skulle prioritere feltet, samt fjernet øremerkede midler til kommunene, har tilbudet generelt blitt dårligere, og det stort sett over hele landet, sier Kjos.

Les også:
Mental Helse Ungdom ønsker øremerkede midler.

Statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ikke svart Journalen på om øremerkede midler igjen bør innføres, men sier at satsingen på barne- og ungdomspsykiatrien er videreført også etter opptrappingsplanen.

– Driftsutgifter til BUP totalt har økt alle år etter at opptrappingsplanen startet, inkludert i 2012. Regjeringen har også satset på rekruttering av psykologer i kommunene. Psykologer er veldig viktig i det kommunale tilbudet innen psykisk helse, og derfor etablerte regjeringen i 2008 en tilskuddsordning for å få ansatt flere psykologer. Antall psykologer i kommunene har økt med 30 prosent fra 2010 til 2011. Flertallet av disse arbeider med barn og unge, sier Øye.

Uenig med Kjos

Øye er uenig med Kjos om at «garantier og rettigheter ikke har noen reell verdi», og viser blant annet til at antall fristbrudd og ventetider i BUP totalt sett har blitt redusert fra 2008 fram til i dag.

– Jeg er ikke enig med Kjos i at ventetidsgarantien ikke har noen reell verdi, og mener tvert imot at den trolig har vært en medvirkende årsak til at ventetiden har gått kraftig ned for barn og unge de siste årene, sier Øye.

Selv om Øye synes utviklingen positiv, mener han det fortsatt er for mange fristbrudd og for lang ventetid.

– Vi jobber for at en ytterligere redusering, sier Kjell Erik Øye.