Undervurderer kostnadene

- Det er ikke mulig å forutse kostnadene helt nøyaktig. Både politikere og publikum forventer en større nøyaktighet enn det som lar seg gjøre, sier forsker Torbjørn Aass.

Han jobber på NTNU og er tilknyttet Concept-programmet (se faktaboks). Concept sin oppgave er å følge opp kvalitetssikringsrutinene ved store offentlige prosjekter. I tre år har Aass studert hvordan antakelsene stemmer med virkeligheten.

Hans konklusjon er klar: Utredere tror prosjekter kommer til å koste mindre enn det faktisk gjør.

Store forskjeller mellom prosjekter

Når man ser alle prosjektene samlet er bommen relativt liten - to til tre prosent over budsjett, ifølge Aass.

Ser man derimot på hvert enkelt prosjekt hver for seg, er avviket større. Noen går langt over. Noen går langt under.

Les mer:
Derfor fikk Wøyen-Bjørum en budsjettsprekk på over 300 millioner kroner.

At et prosjekt går langt under forventet kostnad er positivt for statens pengesekk, men når man skal vurdere hvor godt anslaget er, telles også det som en bom. ForskerForsker Torbjørn Aass offentliggjør sin rapport etter påske. Foto: Privat

Politikere har tiltro til tallene

Samferdselspolitiker Bård Hoksrud (Frp) mener ordningen med ekstern kvalitetssikring gir politikere stor tro på at tallene som presenteres er riktige. Kanskje for stor tro:

- Vi ser at stort sett alle prosjekter sprekker. Politikere må være bevisste på at tallene kan være feil, sier han.

Hoksrud sitter i transportkomiteen på Stortinget sammen med Hallgeir Langeland (SV).

Langeland mener politikere må kunne forvente at kostnadsanslagene er riktige.

- Det er jo derfor vi vil ha dem, sier han.

Konsulenter gjør samme feilvurdering

Alle store samferdselsprosjekter som er forventet å koste mer enn 750 millioner kroner må vurderes av eksterne konsulenter. På den måten skal man få en uavhengig granskning av Vegvesenet, og andre fagetater, sitt arbeid. Målet er at mulige feilvurderinger skal lukes ut.

Samferdselsdepartementet sier de har lagt merke til at konsulentene ofte har bommet på de samme prosjektene som fagetatene.

- Kvalitetssikringen har i liten grad klart å fange opp andre usikkerhetsmomenter enn fagetatenes opprinnelige rapport, skriver seniorrådgiver Edvard Andersen i Samferdselsdepartementet i en mail.

Departementet vil ikke uttale seg om kvalitetssikringsordningen fungerer etter hensikten, og refererer til Finansdepartementet som innførte ordningen.

Finansdepartementet fornøyd

Finansdepartementet er fornøyd med kvalitetssikringsordningen.

- Det har vært en markant positiv utvikling etter at ordningen ble innført i 2000, sier Dorte Drange i Finansdepartementet.

Vil forbedre metoden

Målet for forskningen til Torbjørn Aass er å forbedre måten kostnader berenges på, slik at man får mer nøyaktige anslag. Men to streker under svaret kan beregningene aldri få.

- Man må akseptere at det finnes usikkerhet i beregningene, sier Aass.