– Det finnes ingen grunner til å bli i Zimbabwe

SØR-AFRIKA: Universitetene i Zimbabwe er ikke bra, så jeg visste at jeg måtte til Sør-Afrika for å studere, sier økonomistudenten Warren Ndlovu. 

21-åringen tar seg en halvtimes pause fra eksamenslesingen ute på trappa på Universitetet i Cape Town (UCT), Sør-Afrika. For tre år siden dro Warren fra familien sin, bestemor og søskenbarn, i Zimbabwe for å studere i nabolandet, og han har ikke tenkt seg tilbake med det første.

- Det er ikke jobber å få i hjemlandet, så jeg drar nok ikke tilbake dit. Det finnes ingen grunner til å bli i Zimbabwe, sier Warren.

Forlater landet

På 1950-tallet var Zimbabwe et land folk flyttet til. En kvart million mennesker fra nabolandene Zambia, Mosambik og Malawi bosatte seg der. I dag reiser zimbabwere i hopetall fra landet sitt. Hyperinflasjon i 2009, arbeidsløshet og jordfordelingskonflikter gjør at tusenvis emigrerer til andre afrikanske land og Europa.

Antallet zimbabwere i Sør-Afrika og Botswana er per 2013 fortsatt økende, og Zimbabwe har den tredje største andelen netto emigranter (utvandrere) i verden, etter Libya og Qatar. Warren er én av det som antas å være 1,5 millioner zimbabwere bosatt i Sør-Afrika, men snart håper han å være én av rundt 400 000 med zimbabwisk opprinnelse i Storbritannia.

Vis større kart

Til et nytt kontinent

– London er en internasjonal by. Jeg vil jobbe med økonomi på et sted som har kontakt med hele verden!, sier Warren.

Han var nylig på jobbintervju for et internship hos bankgiganten J. P. Morgan. Med en lang flytur og et kort, hektisk opphold med intervjurunder i London, var det første gang Warren reiste ut av Afrika. Til tross for overraskende uhøflige by-briter og mange flere med opphav utenfor Storbritannia enn Warren forventet, er det her han vil fortsette å søke arbeid.

– Jeg vil virkelig prøve å starte karrieren utenfor Afrika. Få afrikanske firmaer investerer utenfor Afrika, og hvis de gjør det er det kanskje bare i Kina eller Midtøsten. Du blir begrenset her og får ikke den viktige erfaringen du kan få andre steder.

Siden 90-tallet har mange utdannede reist fra Zimbabwe, og uttrykket «brain drain», eller intelligensflukt, har gått igjen i avisene de siste årene. Hardest har det rammet lærer- og helsesektoren.

Følger i morens fotspor

Det er ikke fordi mamma bor i London at jeg vil jobbe der altså. Warren smiler.

– Men at vi bor i samme by omtrent for første gang er selvfølgelig en bonus!

Kun de tre første årene av sitt liv har Warren bodd med moren. I mangel på jobb dro hun til Sør-Afrika, og Warren flyttet inn hos bestemoren. For ti år siden flyttet moren videre, til nettopp London, og i dag er hun sosialarbeider og gift på nytt.

– Mamma lot meg være igjen fordi grunnskolen og videregående er bedre i Zimbabwe enn i Sør-Afrika. Selvfølgelig ville det vært bedre å ha moren min i nærheten i oppveksten. Men det er enda viktigere at jeg får en god utdanning.

– Jeg forstår at hun dro. Hun ville ikke hatt det så bra hvis hun lot være å dra utenlands for å få jobb, sier Warren, som mener morens valg ikke har påvirket hans egne ønsker om å bo i England.

Men én ting er han sikker på:

– Når jeg får barn skal de være med meg uansett hvor i verden jeg er. 

Tilbake til Afrika

Hvis Warren kommer tilbake til Afrika, vil han til Sør-Afrikas business-by Johannesburg. Han tror verken han eller moren drar tilbake til Zimbabwe.

– Men det er vanlig at zimbabwere jobber 10, 20 år utenlands, og så kommer de tilbake.

– Tror du det kan være et problem for landet at de unge drar?

– Det er mulig. Men de kommer jo ofte tilbake, så i det lange løp hjelper det kanskje landet. Jeg tror jeg kan gjøre en større forskjell i Afrika hvis jeg har erfaringer utenfra.