Balansekunst

En kartlegging Journalen har gjort av kjønnsbalansen blant representerte og utstilte kunstnere ved femti private gallerier i Oslo viser at den gjennomsnittlige kvinneandelen er på 45 prosent. Hos galleriene i elitesjiktet faller derimot andelen ned til 27 prosent.

Galleri Riis, Gerhardsen Gerner, Galleri Brandstrup, Standard, OSL Contemporary og Galleri K er blant de viktigste private galleriene i Norge med tanke på økonomi og anerkjennelse. Til sammen representerer de 176 kunstnere: 129 menn og 47 kvinner.

– Vi representerer færre kvinner enn menn, men det har med vår profil å gjøre. Om kunstneren passer til vår profil, betyr det ingenting om personen en kvinne eller mann, sier Jeanette Lund ved Galleri Brandstrup.

En elite

Galleriene fungerer som et managment for kunstneren. Gjennom å bli representert ved et galleri i elitesjiktet får kunstneren et internasjonalt nettverk, samtidig som vedkommendes kunst synliggjøres for aktører i bransjen. Journalist og kunsthistoriker Sara Høgestøl mener at galleriene er viktige for kunstnere som vil bli internasjonale.

– Er det noe kunstfeltet er, så er det internasjonalt. Det er en maktstyrt bransje, og det er klart at du kan få autoritet og anerkjennelse på de store galleriene, sier hun.

Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Lorenz Storm Bjerke, mener derimot at de kommersielle galleriene ikke er avgjørende for at en kunstner skal kunne etablere seg og virke over tid, og at de betyr relativt lite for enkeltkunstnernes økonomi. Flere er uenige.

– En galleriutstilling er en veldig god start for en kunstner. Så fører det kanskje til en museumsutstilling etter hvert. Å komme inn i et kommersielt galleri hjelper. Andre interesserer seg for deg, du får reise på internasjonale messer hvor det er samlere, museer og gallerier fra hele verden, så det gjør det jo lettere, sier Nina Paus.

Hun har jobbet som gallerist ved flere anerkjente gallerier i Oslo, og jobber nå ved Galleri K.

Ønsker ikke kvotering

På spørsmål om hun tror kjønnsbalansen kommer til å jevne seg ut svarer Nina Paus at hun tror det kommer til å gå ekstremt sakte. Kunsthistoriker Margrete Abelsen tror det vil endres, men at det vil skje gradvis. OSL Contemporary er det eneste galleriet på topplisten som har jevn kjønnsbalanse, med åtte kvinnelige og åtte mannlige kunstnere representert. Daglig leder Emilie Magnus sier at dette ikke er et bevisst valg fra deres side.

– Det har sikkert noe å gjøre med at jeg er kvinne selv. Jeg tror ikke kvotering ville fungert i galleriene, sier Magnus, og legger til at hun også tror det vil endre seg, men at det som alt annet kommer til å ta lang tid.

Kunstsosiolog Dag Solhjell mener at kvotering kan svekke en instutisjons kredibilitet, og gjøre den mindre innflytelsesrik.

– All kritisk bedømmelse av kunstnerisk kvalitet skal ikke være forutintatt av andre hensyn enn kunstens kvalitet, sier han.

Kunstnerisk kvalitet

– Det er kjempesynd at det er så få kvinner i galleriene. Jeg er opptatt av at det skal være lik fordeling, men ikke for enhver pris. Det er et ekstremt vanskelig tema, og veldig ømfintlig. Å plutselig skulle begynne å kvotere inn kvinner ville vært veldig rart, sier gallerist Nina Paus om sine tanker rundt å få flere kvinner inn i galleriene.

Nina Paus gallerist ved Galleri K i OsloNina Paus, gallerist ved Galleri K, Foto: Jonas UnstadPaus peker på at problemet ligger i utvelgelsen av kunstneren, og at hva som er god kunst fra gammelt av er en standard som er satt av menn. Kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo, Signe Endresen, tror vurderingen av kunstnerisk kvalitet er sammensatt.

– Det man ikke kjenner, eller det man ikke forstår, det verdsetter man ikke. Men kunsthistorien, som blir skrevet forløpende i dag, er jo ikke noe allvitende objekt. God kunst er ikke noe opplest og vedtatt, men noe som defineres av mennesker som står bak. Det er strukturene rundt man må se på, sier hun.

Flest kvinner ved utdanningene

Margrete Abelsen skrev i 2009 masteroppgaven “Kvinnelige kunstneres symbolske kapital”, hvor hun blant annet analyserte kjønnsbalansen ved anerkjente gallerier. Abelsen mener at årsaken til ubalansen er sammensatt. Hun så blant annet på faktorer som økonomi, kunstnerisk kvalitet og utdanning.

– Ved de norske kunstakademiene har det være en relativt jevn kjønnsfordeling siden 1970-tallet, sier hun.

Siden rundt tusenårsskifte har kvinnene vært i overtall ved utdanningsinstitusjonene. Signe Endresen mener like muligheter innenfor utdanning ikke nødvendigvis gir like muligheter i karrieren.

– Det er mange andre faktorer som virker inn. De som kjøper kunst, og særlig de som bestemmer hvem som skal stille ut, de velger kunstnere eller kunst som de selv forstår eller liker. Hvis det er menn som sitter i disse posisjonene, så velger de ofte en type kunst som de er kjent med, og da er det ofte den kunsten som lages av menn som blir valgt, sier hun.

Økonomisk risiko og tilpasning

Kunstsosiolog Dag Solhjell mener at man kan se tendenser til at menn og kvinner velger ulike karriererveier. Hans hypotese, basert på tidligere forskning, er at kunstnere som vil oppnå suksess på høyt nivå enten velger det han kaller “markedsveien” eller “stipendveien”.

– Markedsveien er å produsere verk av den type som prioriteres i de private elitegalleriene og kan kjøpes og plasseres i et privat hjem eller i en større kunstsamling. Her er det stor grad av økonomisk risiko, men også med store belønninger til de kunstnerne som lykkes. Stipendveien er å markere seg med verk som tilhører det kontemporære og banebrytende. Det gir belønninger i form av stipender, innkjøp til offentlige samlinger og deltakelse i offentlige utstillinger.

Solhjell mener det kan se ut til at det er flest mannlige kunstnere som går markedsveien, og flest kvinnelige kunstnere som går stipendveien, og at dette kan forklare hvorfor ubalansen er stor hos de private toppgalleriene.

– Det hører også med i bildet at det antakelig er flest mannlige portvakter langs markedsveien, og flest kvinnelige langs stipendveien. Om kjønnsforskjellene hos kunstnerne er en refleks av kjønnsforskjellen hos portvaktene er ikke godt å si, sier Solhjell

Galleri OSL ContemporaryNåværende utstilling på OSL Contemporary, Foto: Live DrønenDaglig leder ved OSL Contemporary, Emilie Magnus, tror den skjeve kjønnsfordelingen ikke har noe med kunstnerisk kvalitet å gjøre.

– Kvinnelige kunstnere lager vel så fine arbeider som menn, men det er en stor overvekt av mannlige kjøpere, og menn er ofte opptatt av mannlige kunstnere. Vi driver kommersielt, får ingen støtte og lever i stor grad av mannlige klienter som vil kjøpe kunst av menn, sier hun.

Magnus forteller også om forskjeller i pris mellom mannlige og kvinnelige kunstnere.

– Det er bevist i kunsthistorien at kvinnelige kunstnere ikke når samme prishøyder som mannlige kunstnere, og om man er opptatt av å investere i kunst, er det veldig lett å gjøre den oppdagelsen, forklarer hun.

Selv om hun er mot kvotering i galleriene er hun åpen for at det kan bli aktuelt i fremtiden

– Jeg tror bare ikke det er en løsning som ville fungert. Men igjen, det sa man jo om styrer og, så kanskje det bare er en ny tanke, kanskje man må få lov til å tygge litt på den, sier hun.

Nina Paus ved Galleri K sier at man kanskje kunne valgt mer bevisst.

– Vi selger jo veldig mye av kvinnelige kunstnere. Når du først har kunstnere i stallen så har det ingen ting å si hvilket kjønn de er. Som gallerist har man mye makt, kjøperen hører på deg og stoler på at de kan gjøre gode kjøp, sier hun.

Ikke tøffe nok

– Menn er flinkere til å pushe seg inn hos galleriene. De maser, og de er tøffere enn kvinner. Vi kvinner er kanskje oppdratt til å ikke tørre å være så frempå som menn, dessverre, sier Nina Paus

Marianne Hurum er kunstner, og underviser også i kunst. Hun har sett lignende tendenser i undervisningssituasjoner.

– Noen ganger når jentene presenterer seg, så har de en tendens til å underdrive, mens guttene er mer sånn “her er jeg”. Det kan jo ha noe å si hvordan man presenterer seg. man må jo liksom ha selvtillit. Alle må ha selvtillit. Ikke bare gutta, og ikke bare jentene.

Kunstneren Christian Glein er representert av Galleri Brandstrup. Han tror kvotering bare vil kurere symptomet, og mener at det viktigste man kan gjøre for å få en jevnere kjønnsbalanse er å satse på oppdragelsen og utdanning.

Christer Glein er representert av Galleri Brandstrup i OsloKunstner Christer Glein, Foto: Privat 

– Jeg tror utdanning er det beste verktøyet for å virkelig gjøre noe med holdningene. Man må lære barn fra første klasse at feminisme betyr likeverd, slik at ordet ikke blir like stigmatisert som det var da jeg vokste opp, sier han.

Marianne Hurum er enig.

– Jeg mener at oppdragelse av små gutter og jenter har mye å si. For hvis du lærer dem at likhet er bedre for alle, og da mener jeg like muligheter og å ha respekt for hverandre, da blir det jo selvfølgelig bedre, sier hun.

Mindre mangfold

Forsker og sosiolog Mari Torvik Heian mener at flere av årsakene til skjevfordelingen ikke nødvendigvis er spesifikke for kunstfeltet.

– Det interessante er hva som ligger bak at kvinner og menn har ulik adferd, og da handler det om seige strukturer i samfunnet. Sannsynligvis er de forårsaket av mange av de samme mekanismene som gjør seg gjeldende for kjønnsulikheter på andre samfunnsområder og i andre yrker. For eksempel ulike forventninger og sosialisering til kjønnsroller, rekruttering til ulike fag, at menn som har makt velger menn og så videre, forklarer hun.

Konsekvensen av at kvinner er underrepresentert ved de viktigste galleriene mener Heian er at det går ut over den enkelte kunstners økonomi.

– Konsekvensen kan være ulikhet i anerkjennelse og mulighet til å leve av sitt yrke, muligheten til å leve et økonomisk stabilt og forutsigbart liv, og til å tjene opp pensjon og være forsikret ved sykdom og uførhet,sier hun.

Margrete Abelsen peker på at publikum får et ensidig bilde av samtidskunsten.

– Det er ikke representativt i det hele tatt, og man blir frarøvet et mangfold, mener hun.

Galleriene Journalen har vært i kontakt med er bevisste på ubalansen, men mener det er museenes oppgave å representere et mer balansert bilde av kunstfeltet.

– Museer bør ta mer ansvar. De har funksjonen og representerer og samler verk fra en tid. De burde definitivt ha flere kvinnelige kunstnere, sier Jeanette Lund ved Galleri Brandstrup.

Emilie Magnus ved OSL Contemporary mener også at de store statlige og private museene må bistå og løfte opp de kvinnelige kunstnerskapene.

Verken Standard (OSLO), Galleri Riis eller Gerhardsen Gerner ønsker å kommentere kjønnsfordelingen i utstillingene sine.