Fra pøbelstrek til OL-gren

– Hei du! Det er strengt forbudt å skate. Gi meg brettet ditt!

En uniformert politimann hadde oppdaget 16 år gamle Fritjof, der han skatet på en asfaltert vei mellom trærne i Frognerparken, i retning Colosseum. Året var 1987. Takket være en standhaftig mor som lagde oppstyr på politistasjonen, og lovnader om å aldri skate på gata mer, fikk han brettet tilbake.

– Vi gikk ned i et hvelv i kjelleren til Oslo politikammer. Der møtte vi en fyr med kjeledress og et stort nøkkelknippe. Han skrudde opp en sikkerhetslås på en armert dør. Inni hvelvet lå det flere balltrær med spiker, avsagde hagler, håndvåpen, kniver- og mitt brett da, forteller Fritjof Cornelius Krogvold (45).

Da det var forbudt å rulle

Norge var det eneste landet i Europa som hadde et totalforbud mot bruk, salg og reklame for skateboard, det varte fra 1978 til 1989. Grunnen til forbudet var en skaderapport fra USA som viste en økning fra ca 3000 skader rapportert inn årlig (1972-74), til en økning på 71 000 skader i 1976.

– Sverige fikk samme skaderapport, men i stedet for å legge ned forbud, bygde de skateparker for å gjøre skating tryggere. I Norge gikk man ikke i dialog med skaterne, vi ble aldri spurt hva som kunne gjøres for oss, sier Krogvold.

På hodet har han en knall oransje lue, som har rakna litt på toppen. Håndflatene er oppskrapet og ferske sår gror, mens han griper rundt kaffekopp nummer to. Krogvold sitter i styret til Norges organisasjon for rullebrett (NORB), og jobber som miljøarbeider i skatehallen Bekkestua Arena. Mye har skjedd i skateboardmiljøet siden skating ble sett på som kriminell aktivitet. Etter at forbudet ble opphevet var det en stor oppblomstring i miljøet.

 –  Over hundre klubber ble startet opp i landet på kort tid.

Opprørsk motkultur

Skateboarding ble nylig vedtatt som OL-gren i sommerlekene i Tokyo 2020. Den 29. oktober holder NORB et ekstraordinært årsmøte, hvor alle klubbene i Norge skal være med å stemme om NORB skal melde seg inn i idrettsforbundet. Skating har blitt sett på som en opprørsk motkultur, og få skatere har ansett det de driver med for å være en idrett.

 – Det finnes gode argumenter for og i mot OL. Men vi mener vi er best tjent med å være på innsiden hvor vi kan påvirke og forme vår fremtid, sier generalsekretær Henning Braaten i NORB.

Konsekvensene av å ikke gå inn i Idrettforbundet, kan bli at en annen idrett må organisere landslag i skateboarding. For landslag blir det uansett. I en pressemelding skriver NORB at alle som konkurrerer i idretten med lisens må være forberedt på dopingkontroll. 

 – For de skaterne som ønsker å konkurrere på et høyere nivå vil det bety en litt mer organisert hverdag, med norgescup, NM, world cup og VM for å kvalifisere seg til OL. Noen få vil også få muligheten til å skate for et norsk landslag, skriver NORB i sin pressemelding.

Når skateparken er ditt andre hjem

Henry Jeries Calmeyer (21) kommer slentrende nedover veien, med en cola i lomma og kebab i hånda. Like utenfor den svært fargerike inngangen til Gamlebyen Sport og Fritid (GSF), står en kjenning med hettegenser og piercing i overleppa. De to mennene knipser og klasker med henda og snakker om grafittijobben som nylig ble gjort i bowlen. Calmeyer er en av de som ser på seg selv som en “core-skater”. Det betyr at skating er en livsstil mer enn sport.

– Da jeg begynte å skate var GSF mitt andre hjem, jeg har til og med tatovert logoen på leggen min, sier Calmeyer.

Når skateboard ruller inn i OL

For å markere et historisk skritt i å bringe OL til unge mennesker, skal skateboard etter planen arrangeres i midlertidige arenaer i urbane omgivelser, ifølge IOC sin hjemmeside.

Fritjof Krogvold mener IOC sin appell til de unge handler om penger og makt.

–  Det IOC får ut av skateboarding i OL er en aktivitet som appellerer til en aldersgruppe der de ikke har så høy apell. Da kan de selge mer TV og få flere sponsorer, sier Krogvold.

Stian Linnes er fra den samme generasjonen av skatere som Fritjof Krogvold. Han er langt mer positiv, selv om han er redd for at organiseringen muligens kan føre til topping av lag, og at skating ikke blir like inkluderende.

 – For 20 år siden hadde jeg sikkert vært litt mer anarkist, litt mer “pønkern som hater”.

Broen mellom gammelt og nytt

En liten jente sitter på skuldrene til faren sin, faren peker mot Gamlebyen Sport og Fritid. “Før kunne de bare skate på den andre siden av broa”, sier faren. “Åja”, sier jenta og ser over veien der faren peker, før de begge forsvinner inn i folkemengden som har kommet for å overvære åpningen av den nye skateparken på Dyvekes bru. Sola skinner høyt over broa og barn og voksne har samlet seg i den nye skateparken.

 – Har dere starta? Kommer det fra en av de to guttene som andpustent klaterer opp til toppen av bowlen.

 – Nei, vi ventet på dere, sier jenta ved navn Jacky.

Hun står klar med brettet vippet opp mot kanten av rampen. Rundt henne står det bare gutter.

– Å fy faen!

Høres det fra publikum idet Jacky på ti år kjører ned rampen med stor fart, tar hånda i bakken og vipper brettet opp i lufta.

Hun deltar i noe som heter junior skatejam, der de yngste får prøve seg. Målet er å vise et bredt spekter av triks i løpet av 15 minutter. Uten hjelm, men med caps på hodet, imponerer hun publikum med å være minst like tøff som gutta.

Skateboard deler terreng

I dagens skateparker er det ikke bare skateboard å se, det er også mange som trikser med BMX-sykler, sparkesykler og rulleskøyter. I skatehaller er det forskjellige åpningstider for de ulike aktivitetene, men utendørs er det fritt fram for alle.

En mann med svart adidasjakke kræsjlander på betongen, etter å ha prøvd seg på et triks med rulleskøyter, høyt i lufta. Halebeinet tar imot støyten og han ruller rundt på magen i fart. Der blir han liggende, med en hånd øverst på rumpa. Han grynter av smerte og lyden av skateboard som ruller i rampen, opphører.

Flere skatere kommer til og bøyer seg over kroppen. Forsiktig snører de opp rulleskøytene hans og lirker de av. Til slutt klarer den skadede å plassere føttene i sine vanlige sko. Med mange å lene seg til, halter han seg ut av skateparken.

Å kjenne igjen en skater på skoa

Skur 13 er tydelig plassert på Tjuvholmen i Oslo. Den svære firkantede bygningen med blått bølgeblikk har gitt skatere i Oslo tak over hodet siden X-games i 2016. Driftsleder Stian Linnes (41) viser oss inn i sitt brakkekontor i glass. Der inne har han en boks med minner. Gamle skateblader, VHSer og avisutklipp vises fram.

 – På den tiden var miljøet veldig oversiktlig. Man kunne kjenne igjen en skater på skoa. Nå har skating blitt mye mer mainstream.

Professor i idrettssosiologi, Mari Kristin Sisjord, mener kommersialiseringen er et fenomen i skateboarding.

 – Hvis noe som synes å være salgbart som ungdommen finner på, så er det kommersielle markedet der. Ungdom er minst produktiv i å tjene penger, men de er de beste konsumentene.

YouTube inspirerer skatere

De siste ti årene har også YouTube og sosiale medier blitt en viktig arena for å lære triks og for å vise seg frem.

– Man kan spørre seg; hvorfor legger de det ut på YouTube? Hvorfor kjører folk på brett med kamera på hjelmen? Det er promotering, sier professor Sisjord.

Lever av å skate

Som en kontrast til den skinnende sola står Karsten Kleppan i svart Nike hettegenser, svart bukse, og svarte Nike sko. Han lener seg inntil et gelender ved skateparken “Mølla” i Oslo, med sitt populære makrell-i-tomat-brett. Den lille parken ligger plassert midt mellom en fotballbane og en basketballbane ved Akerselva, og er blitt et populært møtested for skaterne i Oslo.

Kleppan er en av de få som kan leve av å skate på gata. Nylig hadde han en part i “Nike SB chronicles 3”. En veldig stor del av skateboardkultur er å lage skateboardfilmer. Slik har skatere fått vist seg frem helt siden 80-tallet.

– Det er på en måte i stedet for at skating er konkurransestyrt, folk viser seg gjennom videoer.

 Tidligere var det ikke mulig å slå igjennom som skater uten å pakke baggen og dra til skatestaten California. I dag er det nok å bruke mobiltelefonen.

– Mange blir faktisk oppdaget på instagram. Men før, da jeg ble oppdaga, var det YouTube som gjaldt.

Kleppan sier at internett har vært banebrytende når det kommer til å gi alle skatere en mulighet til å komme seg inn i bransjen.

Jenter som ruler

Julie Sørbøl (20) og Rebekka Strand (24) har møtt opp på “jenteskate” i Bekkestua Arena, det er et tilbud til jenter i alle aldre og på alle nivåer. Hver torsdag er det adgang forbudt for gutter, bortsett fra Fritjof Krogvold da, som suser rundt på eget brett og hjelper til der det trengs. Den oransje lua er byttet ut med en oransje caps.

– Skal vi prøve å gjøre det samtidig? Julie Sørbøl står med den ene foten nede på bakken og den andre foten på brettet, klar til å gjøre en ollie. Foran henne står Rebekka Strand.

–  Ja, okei, 1-2-3.

De tar sats med foten og sparker fra før de ruller på brettet mot hverandre og gjør trikset. Det gikk ikke helt som ønsket første gangen. Men det bryr ikke jentene seg noe om, de prøver på nytt.

– Det handler om å gøtse i skateboard. Det er det jeg liker med det, sier Julie Sørbøl.

For jenter er nivået i NM mye lavere sammenlignet med Sverige og USA. Tilsammen i alle klasser var det bare ti jenter i NM i år. For norgesmester Tonje Pedersen, var jenteskate viktig for hennes utvikling for å bli best i landet.

– Jeg sto ute på verandaen og øvde på å hoppe i flere timer. Digga det. Så var jeg på jenteskating hver tirsdag, der lærte jeg masse.

Kan gi Norge gullmedaljer

Karsten Kleppan (26) er i manges øyne Norges medaljehåp i OL.

 – OL er på en måte noe jeg aldri har sett for meg at kunne skje, som skater så har det vært sjukt fjernt. Men hvis noen spør meg om å delta i OL så sier jeg helt sikkert ja takk.

Kleppan tror OL kan bidra positivt til skateboardingkulturen fordi det kan føre til bedre tilrettelegging og mer penger til sporten.

Tonje Pedersen er ikke i tvil om hva hun ville ha gjort om hun fikk muligheten til å konkurrere for Norge.

 – Jeg hadde lett slutta i deltidsjobben min på Meny for å være med i OL, sier hun og ler litt.