NÆR VANN: Nes kirke ligger bare to meter over vannspeilet til Mjøsa. Den er en av flere kirker som ligger steder der det kan oppstå flom. FOTO: Oline Birgitte Nave

Under halvparten av kommunene har vurdert flomfaren

Hver sjette norske kirke ligger i områder der de er i potensiell fare for flom. I Hedmark er det 29 kirker som kan være utsatte, likevel er det kun de færreste kommunene som har gjort en egen vurdering av faren.
Fredag, 31 mai, 2019 - 13:34


STOLT AV KIRKEN: Rådmann Asgeir Rustad og kirketjener Geir Rivenes er stolte av den nye kirken i Våler kommune. FOTO: Martine Sørhus

– Man kan aldri sikre seg helt mot ekstremvær, sier Asgeir Rustad.

Rustad er rådmann i Våler kommune og vi tar følge med han bort til kirken. Våler nye kirke stod ferdig i 2015 etter at den forrige kirken i bygda brant ned i 2009. Noen hundre meter unna kirken ligger Glomma, som tidligere har skylt bort en kirke i den samme bygda.

Rustad mener at det kan være fare for flom på grunn av mye nedbør, men at de ikke har tatt høyde for en ny storflom under byggingen av den nye kirken i Våler.

Likevel, Våler nye kirke er en av kirkene i området som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kategorisert som potensielt truet av flom. Det kan blant annet komme av store mengder nedbør på kort tid. I tillegg går det en bekk gjennom et rør like ved kirken.

En gang i året sjekker kirketjener Geir Rivenes at ikke noe gjør at bekken flommer over. Skjer det, kan vannet i verste fall stige opp mot kirken.


(NESTEN) SPLITTER NY: Våler nye kirke stod ferdig i 2015, etter at den gamle korskirken brant ned i 2009. FOTO: Oline Birgitte Nave

- Faren trenger ikke være reell

Odd Are Jensen i NVE sier at et aktsomhetskart for flom eller skred hovedsaklig er ment som er verktøy når man skal bygge nye bygg i et område. Det er altså ikke et krav om å gjennomføre en lokal vurdering når det ikke er planer om nybygg. 

– Et aktsomhetskart dekker flest mulig områder der det kan komme flom eller skred, uten at man reiser på befaring. Så faren trenger ikke være reell, sier han, og legger til at kirker som regel har stått på samme plass i flere hundre år og at de derfor ikke nødvendigvis blir vurdert, sier Jensen.

– Men er det ikke like stor fare for at et gammelt bygg kan bli rammet av flom eller skred som et nytt bygg?

– I utgangspunktet er det jo det. Men man kan stoppe utbyggingen av et nytt hus, og det er derfor man han aktsomhetskart. Det som står der allerede har enten forholdt seg til et tidligere regelverk, eller så har det allerede blitt gjort en vurdering. Men kravet til at kommunene må passe på at det blir bygd på trygg grunn har alltid vært der, selv om kravene har endret seg noe, forteller skredeksperten. 

Ifølge Jensen blir eksisterende bygg også kartlagt i store deler av landet, særlig når det kommer til skredfare. Når det kommer til flom er eksisterende bygg kartlagt i mindre grad. 

Flest utsatte kirker

Den nye kirken ligger i Hedmark fylke, som er et av to fylker som er mest utsatt under en naturkatastrofe som flom, i følge Geografisk Institutt. Dette gjenspeiler seg i at Hedmark er det fylket med flest kirker innenfor aktsomhetssonen for flom.

For NVE har gjort en vurdering av hele Norge, der de ser på hvilke steder som kan være utsatt for slike naturkatastrofer.

I Hedmark er det hele 29 kirker som ligger i områder der det er en potensiell fare for flom. Av disse har 27 en egen gravplass, som også vil være truet.

Knut Alfredsen er professor i hydrologi ved NTNU. Han sier at ekstremværet kan bli et større problem enn folk tror og mener det er viktig at kommunene tar grep og gjøre egne vurderinger.

– Dette er svært viktig. Det er veldig viktig at slike hensyn kommer inn i arealplanlegging og at det blir brukt for å hindre nybygg i utsatte områder og for å planlegge sikring der det allerede finnes bygg, sier han.

Han forteller at det er ekstreme nedbørsflommer som er den potensielt største trusselen i Hedmark, og at skadepotensialet dermed nok er størst i små vassdrag.  


KIRKENE: Oversikt over kirkene i Hedmark innenfor NVEs aktsomhetskart for flom KILDE: Hamar bispedømme, Slektsgranskning.no.

– Kriser vil oppstå oftere og oftere

Likevel, det tas store forbehold når disse kartene lages. Seniorrådgiver i Hamar Bispedømme, Jon Arne Johansen Harby, sier at det ikke er alle som nødvendigvis er i stor fare.


KIRKEKUNST: Eldre portrettmalerier pryder inngangspartiet til Nes kirke. FOTO: Oline Birgitte Nave

– Det understrekes at det ikke er slik at alle disse kirkene er spesielt flomutsatte, flere av kirkene ligger slik til i terrenget at det skal mye til for at de skal bli direkte råka av flom, sier han.

Listen han sender over flomutsatte kirker inneholder altså hele 29 kirker i fylket. Av disse er det én steinkirke fra helt tilbake til middelalderen.

Og det er disse Riksantikvaren er opptatt av. Gamle kirkebygg med kirkekunst fra flere hundre år tilbake.

– Jeg tror at man blir mer og mer oppmerksom på det at man må ha planer for hvordan man skal håndtere sånne kriser. De vil oppstå oftere og oftere sannsynligvis, sier Harald Ibenholdt i Riksantikvaren.

Han forteller at alle kommuner bør ha en evakueringsplan for slike kirker, hvis det skulle oppstå en naturkatastrofe som flom. Om det er kunst som må evakueres, så må man ha en plan for hvor det skal og hvordan det skal transporteres.

Det, og resten av beredskapen, er det først og fremst kommunen og kirkevergen som har ansvar for.

– Det er jo noe som kommunene skal være forberedt på, gjennom å gjøre en analyse av hvilken bygninger og områder som er utsatt for den type flom, legger Ibenholdt til.


OVERSIKT: Det er hele 97 kirker i Hedmark. 29 av disse er i potensielt flomutsatte, og flere av de er gamle. KILDER: Slektsgranskning.no, Norske-kirkebygg.

Kulturminner i fare

Et litt annet sted i Hedmark, nærmere bestemt Nes i Ringsaker kommune, ligger Nes kirke. En middelalderkirke fra år 1250, som står nesten helt i vannkanten til Mjøsa. 765 år eldre enn kirken vi besøkte i Våler kommune.


PASSER PÅ: Kai Ove Berg er kirkeverge for alle kirkene i Ringsaker. FOTO: Oline Birgitte Nave

Faren som kan true her, er Norges største innsjø.

Kirken ligger cirka to meter høyere enn normal vannstand i Mjøsa, og har god klaring til vanlig. Om vannspeilet skulle stige over 126 meter over havet (m.o.h.), da er det fare for gravplassen og kirken. Gravene som ligger nærmest den par meter lange bakken ned til sjøen, er de det er umiddelbar fare for, dersom dette skulle skje.

– Da kan det komme inn mot kirkemuren.

Det sier kirkevergen for de 10 kirkene i Ringsaker kommune, Kai Ove Berg. Vi spør om gravplassene nærmest sjøen vurderes å ikke ta i bruk på grunn av flomfaren.

– Vi bruker jo disse gravfeltene som går her fortsatt, sier Berg og peker på gravene som ligger nederst mot sjøen.

– Det skal jo være ganske mye da, før det blir en krise her. Ikke sant. Det skal vaskes ut ganske mye.


STØDIG: Nes kirke er bygget i stein, men takkonstruksjonen er av tre. Der har det tidligere vært brann. FOTO: Martine Sørhus

Gravplassen til Nes har noen av de samme utfordringene som Våler nye kirke. Gravene ligger på forskjellig høydenivå, slik at noen ligger mer utsatt enn andre.

Mange av gravene rundt Våler nye kirke ligger på nivået til den gamle kirken som brant ned, og den ble bygget på det høyeste nivået i kommunen den gang. Den nye kirken og flere gravplasser ligger derfor rundt en meter lavere enn det høyeste punktet.

Solid byggverk

Kai Ove Berg går videre bortover gravplassen og ser opp på kirken.

Vet du hvor mye den kan tåle?

– Nei, jeg tror ikke det er gjort noen beregninger på det. Den vil nok tåle ganske mye. Den står jo veldig godt. Og det er jo mur, sier Berg.

– Det er mulig at det kan bli vannskader inne eller sånne ting, sier kirkevergen mens vi står og ser opp på den gamle kirkebygningen.

I forhold til flere andre kommuner har Ringsaker ganske mange kirker, ti i tallet. Når vi spør om det ikke er vanskelig for kommunen å fordele midler til så mange, forklarer Berg:

– De gir en sum til oss, og så er det vi som prioriterer. Så vi har laget en femårsplan for kirke-vedlikehold og rehabilitering.

Kirkene i Ringsaker får 4,5 millioner kroner i året av kommunen. Det skal fordeles på eventuelle prosjekter og vedlikehold av kirkene. Hvis det i verste fall skulle bli flom i Mjøsa, er det i hovedsak kirken som fordeler egne midler.

– Sandsekker for eksempel der da, sier Berg og peker ned mot kanten mot Mjøsa.

– Det ville jo vært en av de sikringstiltakene vi kunne ha gjort.


VED VANNKANTEN: Middelalderkirken Nes ligger like ved vannkanten til Mjøsa. FOTO: Martine Sørhus

Sandsekker langs kanten og muren kan hjelpe stort dersom vannet bare skulle stige litt. Skulle det bli større skader kan det være behov for ytterligere midler.

– Sånn som her så ville vi kunne tatt lett hånd om det, i forhold til sånne akutte tiltak. Men om for eksempel mye av denne muren raste ut og sånne ting, så ville det koste ganske mye å utbedre det, sier Berg. 

– Det er jo sånne penger som vi måtte gått til kommunen og spurt om i etterkant. Eventuelt om det er noen forsikringsordninger på det, men det er det jo sjelden når det er sånn «force majeure»*.

*((fransk for «større krefter») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse eller omstendigheter utenfor partenes kontroll, som flom, krig, opprør og naturkatastrofer hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten. Kilde: Wikipedia)


DELT: Det var svært ulike svar vi fikk av kommunene med kirker innenfor NVEs aktsomhetssone. 


FIG 1: Dette informasjonsbrevet som Journalen har fått innsyn i, sendte NVE ut til landets kommuner. KILDE: NVE

Kommunene vurderer selv

Kommunene selv har ansvar for å gjøre egne vurderinger av flomfaren, ut i fra aktsomhetskartene til NVE. Direktoratet har også sendt ut et skriv som gjør at kommunene selv kan søke om tilskudd til flom- og skredforebygging.

– Jeg mener jo at det er viktig. Noen kommuner har gjort en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse journ. anm.), og andre har ikke, men alle skal gjøre det. Så etterhvert må de være mer bevisst på verdiene de har i kommunene, sier Ibenholdt, og legger til: 

– Det vil bli økt oppmerksomhet. Riksantikvaren jobber mer for at kommunene skal inkludere kulturminner i sine planer for hva flom kan gjøre og hvordan man beskytte seg mot flomskader.

Ibenholdt sier samtidig at det er en frist for å gjøre en slik analyse.

Da vi ringte rundt til de 17 kommunene med utsatte kirker, var det delte svar vi fikk. Kun fem av kommunene kunne fortelle at de hadde gjort vurderinger angående flomfaren.

Noen vurderer faren som minimal, noen har ikke gjort vurderinger i det hele tatt og noen steder er det gjort nøye evalueringer og vurderinger.

Og tre av disse la frem dokumentasjon.

Flere fortalte at sjansen for flom er så minimal, at det ikke er gjort noen vurdering enda.

Vurdert og dokumentert


FIG 2: Våler kommune hadde gjort en grundig vurdering av flomfaren i kommunen. KILDE: Våler kommune.

Tilbake utenfor Våler nye kirke, viser rådmann Asgeir Rustad frem en analyserapport gjennomført av Våler kommune. Her har de tatt utgangspunkt i NVEs aktsomhetssone og gjort egne vurderinger for kommunen.

Han peker på kartet og forklarer at deler av kirken ligger i flomsonen. Det stiplede feltet viser hvilke områder som potensielt kan bli utsatt. 

Rustad forteller at det er bekken som går i et rør i bakkant av kirketomten som vil kunne forårsake en flom. 

– Vi må sørge for at utløpet fra bekken ikke sperres, sier han, og peker ned mot der bekken ligger.

– Det har ikke vært noen skader i området, men hvis det slår til med veldig mye nedbør så kan en få oversvømmelse.

I utgangspunktet er det ikke kirken som er i størst fare, sier Rustad. Det er heller det tekniske rommet i kjelleren som det kan være bekymring for dersom bekken skulle flomme over.

Der nede er det meste av teknisk utstyr for kirken. Der kan det ikke borres et eneste hull i veggen, i fare for at vann skal kunne komme inn. 

Ulike farer

En kort kjøretur sør-østover fra Våler, ligger Åsnes kommune. De har to kirker innenfor NVEs aktsomhetssone: Hof og Åsnes Finnskog kirke. Enhetsleder for tekniske tjenester i kommunen, Ove Johnny Dybendal, legger frem både vurdering og beredskapsplan da journalen tar kontakt. 

– Det er bygd 17 kilometer med flomverk langs Glomma og nedre del av Flisa elv. Flomverket som sikrer områdene ved Hof kirke er i dag konstruert for å tåle en 100-års flom, sier Dybendal.

For Åsnes Finnskog kirke er det ikke Glomma som truer.

– På svensk side ligger det en kraftverksdam som heter Bograngsdammen. Ved et eventuelt dambrudd vil Vermundsjøen stige cirka 7 meter som fører til at kirken blir utsatt for omfattende skader, sier han.


NÆRT VANN: Åsnes Finnskog kirke er markert med en rød ring. KILDE: Åsnes kommune.

Vanskelig å forhindre

Og det kan være en stor forskjell på bekk- og elveflom. Ibenholdt nevner flommen i Glomma i 1995 som et eksempel på at slike elveflommer kan være vanskelig å forhindre.

– Den skadet mange bygninger og kulturminner. Kirkegårder og kirker ble oversvømt, sier han.

Når det gjelder regn- eller bekkeflommer, sier han at kommunene skal lage en plan for hvordan dette skal kunne forebygges.

Og det er nettopp denne typen flom som professor Alfredsen fra NTNU kunne fortelle at Hedmark var mest utsatt for.

Dermed kan økt forebygging potensielt gjøre at kommunene er bedre rustet for slike hendelser. Det er da kommunenes egne vurderinger og analyser vil være svært viktige.

 

Det har ikke lykkes Journalen å få svar fra verken Trysil eller Elverum kommune.

Emneord: