Festival for enhver pris

Hør hele radioreportasjen her:

Det er varmt. Etter noen kjøligere uker har endelig sommertemperaturene inntatt Østlandet igjen denne maidagen. Og det synes. Kadettangen i Sandvika bader i solskinn og rundt omkring på gresset sitter barn, unge og voksne og ønsker været velkommen. Til venstre, nær enden av tangen, står det ikoniske stupetårnet. Hvitt og høyt. Det minner mest av alt om en svane. På toppen av stupetårnet sitter en mor og et barn. De titter ned mot vannet under dem. Er det ti meter kanskje?

Lyden av E18 durer i bakgrunnen. Blander seg inn med klukkingen av bølger i vannkanten og avbrytes kun av måkeskrik og barnegråt. Det er rolig her nå, men om kun én måned vil plassen være totalt forandret. Festivalsesongen nærmer seg og den nyoppstartede Kadetten Music Festival gjør seg klar for sitt andre år.

Daglig leder i Kadetten, Karina Næss Trosdahl, kommer gående mot oss med en is i den ene hånden og en vannflaske i den andre. Hun smiler stort.

– Det er så varmt i dag, så jeg bare måtte ha meg en is!

Karina har jobbet med festivaler i over 10 år. Først som frivillig i Hovefestivalen, før hun etter hvert ble administrasjonssjef der. I dag jobber hun for både Kadetten og Skral Festival i Grimstad.

– Det tar masse tid, men det er kjempegøy og jeg ville aldri gjort noe annet, sier Næss Trosdahl.

 Hvorfor musikkfestival?

Store festivaler er ikke ukjent for Bærum kommune. Det var her den kjente Kalvøyafestivalen ble arrangert i nesten tretti år, fra tidlig 70-tallet til sent 90-tallet. Der opptrådde legender som Nirvana, Frank Zappa og David Bowie. Også Norwegian Wood hadde sitt opphav i Bærum kommune.

– Det er mange som har etterlyst og etterspurt en ny musikkfestival i Bærum, forteller kultursjef i Bærum kommune, Berit Inger Øen.

Vi treffer henne på et møterom i rådhuset i Bærum. Fra et vindu kan vi se bort på Kalvøya og Kadettangen. Alt som skiller de to er en bro. Som kultursjef har hun lenge hatt et ønske om stort arrangement i kommunen, og da hun i 2015 møtte på en tidligere studiekamerat, Toffen Gunnufsen, en veteran i festivalbransjen, begynte ønsket å bli virkelighet.

– Vi møttes på et arrangement for tidligere studenter ved kulturlinja i Bø. Vi har begge studert der, og jeg nevnte jo selvsagt at vi lenge har hatt et ønske om å få til en musikkfestival i Bærum, så det var nok der har fikk den idéen til å se på Kalvøya som en mulig venue, forteller Øen.

Gunnufsen er grunnlegger av både Quart- og Hovefestivalen, og har de siste fire årene vært daglig leder for Skral festival i Grimstad. Han dro på befaring på Kalvøya med kommunen for å se om han kunne arrangere noe der, men broen over til øya tar kun 8 tonn. Med alt utstyret man har i dag, ville jobben blitt svært tidkrevende, og ikke minst dyr.

– Og da fikk Toffen øye på Kadettangen som var under utbygging og spurte om vi heller kunne gjøre noe morsomt her. Det er starten på Kadettens eventyr, sier Næss Trosdahl.

Søknadene

I 2016 kom det inn to søknader til Bærum kommune om å få arrangere en ny festival. Den ene søknaden kom fra Toffen Gunnufsen og Svein Bjørge, festivalsjef for Tons of Rock og Steinkjerfestivalen. Med seg som investor hadde de Per Karsten Ims, en eiendomsinvestor. De søkte om å få ha to forskjellige festivaler på en uke, en hiphop- og en countryfestival. Festivalene skulle ha to forskjellige målgrupper, og dele på utgiftene ved å bruke mye av det samme utstyret, bemanningen og liknende. Erfaringen disse søkerne satt med veide tungt, og Bjørge, Gunnufsen og Ims fikk godkjent sin søknad.

Kultursjefen presiserer at hun ikke var saksbehandler i denne prosessen.

– Det lå til Natur- og idrettsavdelingen, som forvaltet eller forvalter fri-arealene. Så jeg hadde ikke noe ansvar for det, men jeg har jo selvsagt vært veldig opptatt av å få til en musikkfestival her, sier Øen.

I 2017 søkte arrangørene om å få en opsjonsavtale, altså en kontrakt på at de får arrangere festival på Kadettangen de fem neste årene. Dette for å gjøre det tryggere for investorer å gå inn i festivalen. Denne søknaden ble også godkjent.

Kadettangen var på dette tidspunktet under oppussing, og var planlagt å stå ferdig i 2018.

– Vi var så heldige å få lov til å gi noen tips og råd til kommunen da de skulle bygge ut, med hvor man burde legge ut vannuttak og strømledninger og sånt, så det er jo lagt opp til at de kan gjøre store arrangement her. Det er jo kjempegøy, for da blir jo Kadettangen brukt til så mangt, forteller Karina Næss Trosdahl.

Grunnet en hard vinter 2017-2018, ble byggearbeidet forsinket, og det måtte jobbes hardt for å få området klart til festival. Da festivalen ble arrangert for første gang i fjor, var ikke området ferdig. Også i år gjenstår det noe arbeid. Med en budsjettsprekk på 35 millioner kroner, kommer prislappen på Kadettangen og havneområdet på over 200 millioner kroner.

Hverken i fjor eller i år har Kadetten festivalen, eller andre som har søkt om å ha arrangementer på Kadettangen, måttet betale leie for området.

– I fjor var et testår og deler av Kadettangen var en byggeplass og derfor så krevde vi heller ikke noe leie for arealet. Vi hadde ikke utarbeidet noen retningslinjer heller for arealet, sier kultursjefen.

Heller ikke å år er det utarbeidet nye retningslinjer for leie. Øen forteller at det vil bli en leie for arealet på sikt, når retningslinjene er utarbeidet. På Kalvøya var tilsvarende leiepris for så store arrangementer på 100.000 kroner. I en epost, to uker etter intervjuet, informerer kultursjefen om at leieprisene vil være på plass fra og med 2020. Det vil da være fem år siden arbeidet med oppussingen startet.

Men hvem er egentlig de som søkte om å arrangere festival?

Festivalgründeren

På starten av 90-tallet var Toffen Gunnufsen med på å starte opp Quartfestivalen i Kristiansand. I 2006 sluttet han i Quart for å starte Hovefestivalen på Tromøya utenfor Arendal sammen med Morten Sandberg. Med en konkurrerende festival en times kjøretur unna, sviktet billettsalget for Quart i 2008 og festivalen ble avlyst. Samme året gikk Hove konkurs, etter kun to år med festival. Til tross for godt billettsalg hadde festivalen pådratt seg en gjeld på 15 millioner kroner og flere var kritiske til hvordan en av Norges største festivaler kunne gå konkurs.

Hove gjenoppstod allerede året etter konkursen. Et britisk selskap hadde kjøpt opp konkursboet, og de ansatte Toffen Gunnufsen som bookingsjef. Da Hove ble avviklet i 2014 så Gunnufsen til Grimstad. Der blåste han liv i den tidligere hagefestivalen, Skral, sammen med to av grunnleggerne av festivalen. Arrangementet ble flyttet til Groos friluftsområde og har siden 2015 hatt årlig festival.

Investoren

Eier og investor i Kadettenfestivalen er Per Karsten Ims. Han er hovedsakelig eiendomsinvestor, men er også involvert i flere selskaper innenfor uteliv-, konsert- og festivalbransjen. Ims har blitt omtalt som både boligbaron og gjeldskonge. 

Da Skral ble startet opp igjen i 2015 var Ims på eiersiden gjennom selskapet sitt, Arjuna AS. Det var også med dette selskapet han ett år senere gikk inn som deleier av Norwegian Wood. Da hadde festivalen hatt flere år med røde tall i regnskapene. I starten av 2017 ble Svein Bjørge ansatt som festivalsjef og daglig leder. Ved å blant annet kun booke norske artister, håpet Bjørge at festivalen kunne unngå konkurs, men billettsalget sviktet. Høsten samme år var konkursen et faktum. I desember 2018 ble det klart at bostyrer i konkursboet til Norwegian Wood ville ta eieren Per Karsten Ims og to av hans selskaper til retten. I den ene saken ble det inngått forlik. Den andre rettsaken skal opp til høsten.

Etter festivalens konkurs brøt Svein Bjørge sitt samarbeid med Gunnufsen og Ims om festivaler på Kadettangen. Med Bjørge forsvant også countryfestivalen. Til Dagsavisen uttalte han følgende:

– Jeg ønsker ikke noe nærmere samarbeid med Per Karsten Ims, i lys av det som skjedde med Norwegian Wood.

Bjørge ønsket ikke å kommentere noe til Journalen angående Kadetten og har heller ikke svart på henvendelser om Norwegian Wood.

Per Karsten Ims tok i 2018 over aksjeselskapet Narviga Invest, samt dets åtte underselskaper. Tre av disse underselskapene ble i løpet av 2018 slått konkurs, og det har blitt sendt ut varsel om tvangsoppløsning av Narviga Invest da det ikke har blitt levert årsregnskap for 2017. Til sammen har Ims vært involvert i over ti selskaper som har gått konkurs eller blitt tvangsoppløst.

Da vi spurte kultursjef Berit Inger Øen om bakgrunnen til Ims svarte hun at han både har selskaper som har gått bra, og noen som har gått dårlig.

– Det er krevende å få noen som er villig til å gå inn med risikokapital, og han har gjort det da. Det er tydelig at han gjør det på flere områder og det er ikke alt som går like bra. Jeg vet det har vært et slit å skaffe kapital til arrangementet og det har ikke på noe tidspunkt vært aktuelt for kommunen å gå inn og gjøre noe i den. Så vi er jo takknemlig for at det er noen som er villig til å gå inn og ta den risikoen, forteller hun.

Flere ganger i løpet av intervjuet sier Øen at hun har stor tro på konseptet Kadetten, og at hun har tillit til Toffen Gunnufsen og Karina Næss Trosdahl.

– Jeg har veldig god erfaring med det arbeidet. De er veldig profesjonelle, sier Øen.

Bærum kommune ikke har vært i kontakt med Arendal, Grimstad eller Kristiansand kommune for å høre deres erfaringer med festivalgründeren og investoren. Til Journalen forteller kulturrådgiver i Grimstad kommune, Anita Aabel, at hun er fornøyd med samarbeidet med Ims og Gunnufsen, og at hun opplever dem som profesjonelle aktører.

Kadettens første år

I tropevarme og strålende solskinn, ble Kadetten festivalen arrangert for første gang i fjor. Det endte med underskudd i millionklassen, men det var arrangørene forberedt på. Karina Næss Trosdahl forklarer at det er vanlig at det tar noen år før en festival går i pluss, og er fornøyd med fjorårets gjennomføring.

– Det gikk kjempebra. Det er jo alltid en utfordring å ha festivalen første året, men man må jo bare gønne på og prøve å selge billetter og markedsføre så godt man kan, sier hun.

Det var likevel ikke alle som var fornøyde med fjorårets gjennomføring av festivalen. På en kafé i Oslo møter vi en tidligere ansatt ved Kadetten som ønsker å være anonym. Vi har kalt ham Jonas. Jonas jobbet under festivaldagene og fikk problemer når det kom til avtaler rundt lønn.

– Jeg ble spurt om å jobbe på Kadetten under festivaldagene og fikk en muntlig avtale om lønn. Fra dag én maste jeg om kontrakten min, men jeg opplevde at de prøvde å unngå at jeg skulle få se den. Siste dagen fikk jeg se kontrakten og lønnen som stod i den var mye mindre enn det vi var blitt enige om. Da jeg konfronterte dem med dette, opplevde jeg at det ble dårlig tatt imot. “Kan du ikke denne bransjen her? Her kan vi ikke ta ut høye lønninger, så mange vil ha disse jobbene og andre får ikke høyere lønn”, forteller han.

Karina Næss Trosdahl var ikke selv på festivalen i fjor, men sier hun vet litt av hva som foregikk. Hun forklarer at det ofte er litt kaos når festivaler arrangeres for første gang, og at man må være litt forberedt på det.

– Men det at ikke denne personen har fått kontrakt er jo veldig synd og det skal jo ikke skje. Man skal jo alltid føle at man har blitt hørt. Så denne personen kan gjerne ta kontakt med meg, og så kan vi snakke om det og se hva som egentlig har gått galt og hvor det skar seg, sier Næss Trosdahl.

Det var ikke bare lønn og kontrakt Jonas reagerte på med fjorårets festivalgjennomføring.

– Det var god stemning i administrasjonen, nesten alle jobber jo også på Skral. De fleste virket veldig rutinerte og proffe på sine områder. Men det var ingen profesjonelle rammer. Blant annet hørte jeg at kona og sønnen til eieren av Kadetten var der hele tiden og skulle ha gratis bonger til mat og drikke. Og at skulle sønnen ha backstagepass, noe som man skulle være strenge med å gi ut, sier Jonas.

Næss Trosdahl forteller at eier av festival får sette opp et antall personer på en gjesteliste, men at det er uaktuelt at de får noe tilgang på scene.

– Spesielt med de artistene som vi har, så er ikke det mulig. De som får tilgang på scenen eller bak scenen er de som trenger det for å jobbe. Så om de fikk noe spesialbehandling og om hvor det eventuelt har blitt hørt, det vet jeg ikke noe om, for det har ikke jeg hørt, men det er ikke sånn det skal være, forteller hun.

Ti år med festival

Til tross for underskuddet ble opsjonsavtalen Bærum har med Kadetten forlenget med fem år høsten 2018. Karina Næss Trosdahl er strålende fornøyd med avtalen og mener den er veldig viktig for at festivalen skal kunne tenke langsiktig.

– Det sier jo mye og det sier jo at de har troen på dette prosjektet og arrangementet, og det viser også til at området trenger et så stort musikkarrangement. Vi er kjempestolte og gleder oss til ti år, sier Næss Trosdahl.

Kultursjefen står selv som en av to saksbehandlere på papirene der blant annet hennes tidligere skolekamerat får tillatelse til å arrangere festival på Kadettangen frem til og med 2028. Når vi spør Øen hva opsjonsavtalen innebærer, svarer hun vagt.

– Det ble tatt et initiativ, der de hadde et, mente at de hadde et behov for en langsiktighet ut over ett år, fordi det er ganske mye som skal investeres når man skal sette i gang med ny festival. Da ble det søkt om en mulighet for en forlengelse, eller en opsjon på arrangementene ut over ett år. Og det ble det gitt. Betinget av at de fylte en del krav, at det skulle evalueres etter hvert år, svarer Øen.

Ettersom vi ikke har funnet noen søknad fra Kadetten om forlengelse av opsjonsavtalen, lurer vi på hvem sitt initiativ det var å få en forlengelse.

– Dette var før Svein Bjørge trakk seg ut, så da var det han som tok det initiativet på vegne av arrangørene den gang, sier Berit Inger Øen.

Men den opsjonsavtalen ble vel forlenget nå i høst?

– Første året med Kadetten var i fjor. Men denne opsjonsavtalen ble vel gjort før arrangementet ble gjennomført i fjor. Det var i 17, og det var den Svein Bjørge tok initiativet til, og det må vel ha vært høsten 2017.

Og så ble den opsjonsavtalen forlenget til ti år i et nytt politisk vedtak.

– Fem pluss fem, svarer Øen.

Det er vanskelig å få Øen til å svare på hvem som tok initiativ til forlengelsen, og ikke minst til å forstå at vi snakker om avtalen der hun selv står som saksbehandler. Vi spør en siste gang hvem sitt initiativ det var.

– Nei, det var fra arrangør.

Det er ikke bare spørsmål om opsjonsavtalen det er vanskelig å få svar på. Flere ganger svarer hun på spørsmål ved å forklare situasjonen rundt fremfor det konkrete vi spør om. Andre ganger bare skifter hun tema. Et av argumentene kultursjefen bruker for hvorfor Kadetten fikk opsjonsavtalen, er at arrangørene har vist at de har vært risikovillige.

I over to måneder har vi forsøkt å få tak i opsjonsavtalen for å se hva kravene for festivaldriften er, men kommunen har vekslet på å henvise til søknaden Kadetten sendte i 2017, og å si at det ikke er en avtale, men et politisk vedtak. Til slutt har kommunen svart at det er de årlige avtalene mellom kommunen og arrangør som utgjør retningslinjene og vilkårene for festivalen, og at festivalen må oppfylle kravene som settes opp for videre drift.

Arkivverdig kommunikasjon

For å få en oversikt over prosessen rundt Kadetten har vi etterspurt all kommunikasjon som har vært mellom arrangørene og kommunen, samt alle dokumenter og møtereferater tilhørende Kadetten. Ifølge journalføringsplikten skal i utgangspunktet all korrespondanse i offentlige organ registreres for at den dermed kan etterspores og overprøves. Dette gjelder både eposter og SMS-er. Fra Karina Næss Trosdahl får vi vite at samarbeidet med kommunen har vært bra og at Kadetten har hatt ukentlig kontakt med Bærum kommune de siste månedene. Alt vi fikk fra kommunen var noen uforståelige meldinger og eposter i et Excel-ark, sammen med en epost hvor det blant annet står:

E-post-kommunikasjonen er ofte veldig muntlig og det meste er ikke arkivverdig, så jeg er litt usikker på hva du egentlig vil ha oversikt over. 

Mot slutten av intervjuet med Berit Inger Øen etterlyser vi det resterende materialet vi mangler.

– Du tenker på litt sånn arkivverdig kommunikasjon? Jeg vet ikke hvor flink man er til å ta vare på SMS-er og mailer altså, fordi man tar jo ikke vare på alle mailer som kommer. Det føres ikke, men vi kan sikkert bli bedre på det altså, sier Øen.

Etter at vi sendte sitatsjekk til kultursjefen har kontakten med kommunen blitt hyppigere. Vi fikk raskt tilsendt søknaden fra Kadetten i 2018 om å utvide opsjonsavtalen, som vi har etterspurt i over to måneder. I en epost fra Kristin Bjelke, tjenesteleder i Kultur og samarbeid i kommunen, skriver hun at arrangørene hadde uttrykt et ønske om forlenget opsjonsavtale muntlig på møter.

– Det ble skrevet en formell søknad fra arrangøren etter at vi hadde mast om å få det skriftlig, skriver Bjelke.

Vi har ikke fått tilsendt noen møtereferater som kan bekrefte det Bjelke skriver, og søknaden fra Kadetten kom først dagen etter at rådmann hadde blitt gitt fullmakt til å forlenge opsjonsavtalen. 

Da vi intervjuet Berit Inger Øen spurte vi flere ganger om hennes kontakt med Toffen Gunnufsen, men svarene hun ga var vage og hun sa aldri at de hadde gått i klasse sammen. Etter intervjuet fikk vi bekreftet fra andre hold at hun og Gunnufsen hadde gått i samme klasse da de studerte på høgskolen i Bø. Da vi to uker etter sendte sitatsjekk til Øen bekreftet hun til slutt dette, og fortalte først da at hun ikke hadde vært i kontakt med Gunnufsen på 28 år da de møttes i 2015.

I over to måneder har vi vært i kontakt med Bærum kommune for å få innsyn i dokumenter knyttet til Kadetten. Selve opsjonsavtalen, det politiske vedtaket som gjør at Kadetten får arrangere årlig frem til 2028, har vi ikke sett. Bærum kommune har til slutt svart at det er de årlige avtalene mellom kommunen og arrangør som utgjør retningslinjene og vilkårene for festivalen, og at festivalen må oppfylle kravene som settes opp for å få tillatelse til videre drift.

Det er fire år siden prosessen med Kadetten begynte. Den eneste kommunikasjonen vi har fått mellom kommunen og festivalen, er ti meldinger i et Excel-ark, og to eposter fra april 2019. Vi har ikke fått korrespondanse som kan vise til at saksbehandlingen med festivalen har gått for seg på en rettslig måte, og vi har heller ikke fått ett eneste møtereferat. Dokumenter som skal ligge offentlig tilgjengelig på kommunens hjemmesider har vi måttet sende gjentatte eposter for å få tak i, og når vi først får dokumentene, er de uten tilhørende vedlegg. Etter to måneder sitter vi nå igjen med flere spørsmål enn svar.

Festivalens fremtid

Siden Karina Næss Trosdahl begynte å jobbe med festivaler for 12 år siden, har markedet endret seg mye. Artistene har blitt dyrere, festivalene større og markedet tøffere, men Karina har troen på at Kadetten skal kunne klare seg.

– Jeg vil si musikken og målgruppen er unik. Vi har funnet en måte å lage festival for ungdommen på. Det er så klart åpent for alle, men musikksegmentet snakker litt for seg selv, sier hun.

Næss Trosdahl forteller at hun har tillit til Ims og Gunnufsen, og at Kadetten ikke hadde eksistert uten en investor som tør å ta sjanser, og en bookingsjef med stort nettverk.

– Det er alltid litt sånn vanskelig med den økonomiske situasjonen, men forhåpentligvis så kan Kadetten greie å stå helt på egne ben da og jobbe opp sånn at den står helt fritt til å gjøre som den vil om tre-fire år, forteller Næss Trosdahl.

På Kadettangen har en guttegjeng klatret til toppen av stupetårnet. De står og ser ned, ler og lurer på hvem som tør å hoppe først.

Journalen har vært i kontakt med både Per Karsten Ims og Toffen Gunnufsen. Begge henviste oss videre til Karina Næss Trosdahl, daglig leder for Kadetten festivalen, men har blitt gitt mulighet til å kommentere inholdet.