Nye lover skal sikre oppklaring av journalistdrap

I mars vedtok det meksikanske senatet enstemmig at angrep på journalister skal bli behandlet av statlig politi. Men loven må godkjennes av 17 av 32 delstater for at den skal tre i kraft. Drap har i utgangspunktet vært innenfor det lokale politiets jurisdiksjon.

Den meksikanske ambassadøren i Danmark, Martha Bárcena Coqui, erkjenner at delstatspolitiet trenger hjelp med etterforskningen av drap på journalister.

– Undersøkelsene på delstatsnivå har ikke vært effektive nok. Delstatspolitiet har ikke hatt de riktige verktøyene for å kunne få etterforskningen opp på et ønskelig nivå, sier Bárcena Coqui.

Mislykket spesialaktor

Allerede i februar 2006 ble det oppnevnt en statlig spesialaktor som skulle jobbe spesifikt med å straffe angrep mot ytringsfriheten i Mexico. Men ingen av de 46 drapene på journalister siden etableringen har blitt oppklart. Det har også vært gjentatte utskiftninger siden den første spesialaktoren ble ansatt i 2006.

Se oversikten over drepte journalister i Mexico siden 1992.

At delstatene har hatt ansvaret for brorparten av etterforskningene, har vært en viktig årsak til at den statlige spesialaktoren har mislyktes. For at en drapssak skal havne innenfor statlig jurisdiksjon i Mexico, må saken inkludere ekstraordinære handlinger. Eksempler på dette er bruk av hagle eller utpressing av vitner. Loven fra mars medfører imildertid at drap på journalister blir unntaket, og kan dermed etterforskes av statlig politi, uansett omstendigheter.

– Ytringsfrihet er statens ansvar

Carlos Lauría koordinerer arbeidet til Committee to Protect Journalists (CPJ) i Latin-Amerika. Han mener mener at fraværet av denne loven tidligere har vært en viktig årsak til at kontoret til spesialaktorene har mislyktes.

– Nå virker det som senatet og regjeringen er motivert til å gjøre noe med problemet. Når de riktige rammene etterhvert kommer på plass, vil ikke spesialaktoren ha noen unnskyldninger lenger, sier Lauría.

Han mener lovendringen er nødvendig.

– De fleste delstater er korrupte, så det er bra at disse sakene blir flyttet opp på statlig nivå. Ytringsfriheten er nedskrevet i grunnloven og det er de statlige myndighetene sitt ansvar å beskytte den, sier Lauría.

Carlos Lauría fra CPJ mener at ytringsfriheten i Mexico er i fare. Foto: Privat.

Trenger sekundære lover

To dager etter drapet på journalisten Regina Martinez kom kongressen med et nytt vedtak som krever at myndighetene beskytter journalister og menneskerettighetsforkjempere som føler seg truet.

Dette er en av mange sekundære lover som trengs for å gi nok støtte til vedtaket fra mars. Mexicos lovmyndighet har altså en jobb foran seg før de kan få bukt med den rådende lovløsheten i saker der journalister er ofre.

Balbina Flores Martínez, Reportere uten grensers representant i Mexico, er frustrert over de langsomme prosessene.

– Det tar alt for lang tid. Hva skal man gjøre i mellomtiden mens journalistene dør? spør Martinez.

Det mexicanske senatet må vedta nye lover for å sikre at journalisters drapsmenn blir siktet. Foto: Wikimedia Commons/Senado de la República de México

Diskuterer ikke ytringsfrihet i valgkampen

Det meksikanske valget avholdes 1. juli 2012. Dette innebærer at Calderóns periode som president nærmer seg slutten, grunnet prinsippet om ingen gjenvalg. PANs nye presidentkandidat er Josefina Vázquez Mota.

Carlos Lauría fra CPJ er frustrert over at kandidatene ikke har tatt opp den truede ytringsfriheten i landet.

– Det er en bekymring at ingen har inkludert dette i sine valgprogrammer. Jeg håper at det blir en mer åpen diskusjon om det. Den viktigste oppgaven til den neste kandidaten vil bli å få til et rammeverk som kan bryte den onde sirkelen av straffefrihet, sier Lauría.

Enrique Peña Nieto (PRI) er favoritten til å ta over etter president Felipe Calderón. Foto: Wikimedia Commons/World Economic Forum