Zia Ahmed Khan jobber hos Bislett systue. Han merker at de har stor pågang med reparasjoner. Foto: Emma Victoria Hegnar

Nå er det trendy å reparere

Seks av ti nordmenn velger å reparere klærne sine. Likevel mener forskere at vi handler for mye.
Mandag, 20 januar, 2020 - 12:35

I et lite kjellerlokale i Pilestredet henger det klær på rekke og rad som venter på å bli reparert. Et hull i skrittet på en bukse, en glidelås hvor tennene må skiftes ut, eller dressjakker som må justeres etter kundens mål. Symaskinen durer mens dampen hveser fra strykejernet. 


Marius Fuglum. Foto: Emma Victoria Hegnar

Ned trappen og inn døra kommer Marius Fuglum tumlende. 

– Hei, jeg skulle hente en jakke jeg har fått justert. 

Det er en arvejakke som Fuglum ønsket at skulle få et nytt liv.  

– Ja, vær så god! Den henger her inne, svarer Zia Ahmed Khan. 

– Det var den som skulle legges opp tre komma fem centimeter, ikke sant?  


Zia Ahmed Khan. Foto: Emma Victoria Hegnar

– Ja.  

Khan er sjef hos Bislett systue i Oslo. Han sier at de har stor pågang fra kunder som vil ha klærne sine reparert eller justert. 

– Folk reparerer alt mulig hos oss. Vi fikser alt fra glidelåser og ødelagte plagg til avanserte justeringer på brudekjoler, sier Khan.

Reparerer for å spare penger og miljøet 

Nye tall fra Ipsos viser at seks av ti nordmenn har reparert klærne sine selv eller med hjelp fra andre det siste året. En tiendedel av disse får klærne reparert av en fagperson. Resten reparerer klærne selv eller får hjelp fra familie eller bekjente.  

Av de som svarte på spørsmålene i undersøkelsen, oppgav 53 prosent at hovedgrunnen for å reparere var å spare penger ved å slippe å kjøpe noe nytt.  


Her henger klærne som Bislett systue skal reparere i løpet av få dager. Foto: Emma Victoria Hegnar

Miljøengasjement har også inspirert folk til å reparere. 40 prosent reparerer klærne sine selv fordi det er positivt for miljøet. Av disse var miljøfokuset størst i aldersgruppa 18-29 år. 52 prosent av personene i denne gruppa oppgir at de reparerer fordi det er bra for miljøet.  

Får inn ødelagte klær 

Selv om det er mange som er bevisst på å reparere klærne sine, er det fortsatt en del som heller leverer inn gamle og slitte tekstiler. På Fretex’ sorteringsanlegg på Alnabru kommer det stadig inn ødelagte klær.  

Åse Roen, avdelingsleder for tekstil hos Fretex, forteller hvordan de sorterer vekk alt av tekstiler som ikke er brukbare eller mulige å fikse.  


Åse Roen er sjef i tekstilavdelingen hos Fretex. På sorteringsanlegget sorteres om lag 5000 kilo med klær daglig. Foto: Emma Victoria Hegnar

– Alt som ikke er tekstiler eller ødelagte tekstiler, går til materialgjenvinning. Cirka syv prosent av alt vi får inn er direkte ødelagt. Det er slitte stretch-lakener, slitte truser, gamle håndklær og bukser som er helt revna, sier Roen.  

– Det er bedre å kjøpe brukt, men generelt mener jeg at forbruket av klær skal ned.

Forbruksforsker Vilde Haugrønning

 

 

 

 

Medarbeiderne på Fretex tekstilsortering er i full gang med oppgavene for arbeidsdagen.  

Inne i den store sorteringshallen durer maskinene ved et meterlangt samlebånd av klær. Jakker, bluser, bukser og t-skjorter ruller nedover båndet. Oppgavene for dagen er å få sortert de 5000 kiloene med klær som rulles inn.   


Her grovsorterer Fretex-ansatte det som skal eksporters til andre land, og hva som kommer til de 17 Fretexbutikkene som varelageret leverer til. Foto: Emma Victoria Hegnar

Tekstilene på sorteringsanlegget kommer fra innsamlingsbokser i Oslo og Viken. Cirka 25 prosent går ut til Fretex-butikkene. De resterende tekstilene blir eksportert til andre land i Europa. 

Tonnevis av klær i omløp 


Vilde Haugrønning. Foto: Emma Victoria Hegnar

Selv om nordmenn i dag er mer opptatt av å handle miljøvennlig, betyr ikke det at bruk- og- kast-kulturen forsvinner.

Det mener Vilde Haugrønning, vitenskapelig assistent ved forbruksforskningsinstituttet SIFO hos OsloMet. I samarbeid med andre forskere ved SIFO, har hun nylig skrevet rapporten Leve av å reparere?

Raporten er en leveranse fra prosjektet “Økonomien i reperasjoner”, som er finansiert av Barne- og familiedepartementet. 

– Det er lettere å gi fra seg klær av mindre verdi enn å reparere dem, sier Haugrønning.  

Hun sier også at konsekvensen av bruk-og-kast er at det til slutt blir en stor haug med klær som ingen vil ha.  

– Det er bedre å kjøpe brukt, men generelt mener jeg at forbruket av klær skal ned. Det å bli vant til et lavere forbruk handler også om å bli vant til å kjøpe mindre brukt, sier Haugrønning.

Lappen som gir nye muligheter 

«Jeg har en mangel (enten hull, knapp eller flekk) men ønsker en ny mulighet». Ønsket står skrevet på en lapp på noen av plaggene som henger i tekstilsorteringen til Fretex.  

– Vi selger også klær med mangler hvis vi vurderer at plagget har en verdi. Når vi setter på denne lappen, så er det for å varsle kunden om at de må gjøre en liten innsats selv, forteller Åse Roen.  

Siden Roen startet hos Fretex i april 2018, har hun sammen med andre sørget for at «jeg har en mangel»-lappen har blitt flittig brukt.  


Lappen som Åse Roen holder, oppfordrer kunden til å reparere de ødelagte klærne. Fretex arrangerer også sykurs. Foto: Emma Victoria Hegnar

– I butikken vår i Universitetsgata opplever vi at mange kunder kanskje får mer lyst til å kjøpe plagget når det har et hull, fordi det har blitt trendy å reparere, sier Roen.  

Videre forteller hun at Fretex også har oppdaget at folk har blitt mer miljøbevisste og tenker bærekraftig.  

– Mange blir jo også stolte av å kunne vise fram at man klarer å reparere selv, sier Roen.  

Klærne som kommer i butikk

Hos Fretex er Åse Roen i full gang med grovsorteringen. På samlebåndet som brer seg gjennom lagerrommet, blir det kastet ned store søppelsekker med klær som er klar for første runde i sorteringsprosessen.   

Her skal de ansatte vurdere hvilke plagg som går gjennom det lille nåløyet for å komme til de norske Fretex-butikkene. En sjelden gang tar en medarbeider opp et av plaggene.

Denne gangen er det en gammel jakke som står for tur. Medarbeideren snur og vrenger jakken i alle vinkler, for så å legge den ned på det neste samlebåndet. Det betyr at jakken går videre til andre runde i vurderingsprosessen, og kan få muligheten til å havne i en Fretex-butikk.   

Åse Roen forteller at mange av klærne havner hos andre sorteringslagre i Europa. Roen mener, i likhet med Haugrønning, at forbrukerne fortsatt kjøper for mye klær.  

– Det er så billig å handle klær, så folk kjøper rikelig. Mye av det som kommer hit, er jo ikke brukt engang. Problemet oppstår når de går og kjøper noe nytt etter å ha gitt klær til oss, sier Roen 

– Klærne er for billige og overprodusert, så det blir for mye tekstiler i omløp. 


Åse Roen forteller at det er mange klær i omløp. Mange av dem havner hos Fretex. Foto: Emma Victoria Hegnar

I forbifarta kommer en entusiastisk medarbeider og viser Åse Roen en ubrukt dressjakke som har fått tildelt en «jeg har en mangel»-lapp. 

–  Se, her fant jeg en ny blazer fra J. Lindeberg som mangler en knapp, sier medarbeideren ivrig. 

–  Åja, se her, ja! Det er jo en fin blazer. Men priser du da den ned? spør Roen.

–  Ja, jeg gjorde det nå. Men jeg var litt usikker, for den mangler jo bare en knapp.  

– Da har du vært veldig snill, sier Roen og ler. 

– Hehe, ja.  

Reparasjon er trendy 

Selv om det er billigere å kjøpe klær i dag enn tidligere, merker forbruksforsker Vilde Haugrønning et større engasjement rundt reparasjon av klær i dag.

Problemet blir at mange verken har symaskin eller vet hvordan den brukes. Samtidig kan det bli dyrt å reparere hos en skredder.  

– Siden slutten av 80-tallet har prisene på klær bare sunket, og det påvirker hvordan man ser på det å kjøpe nytt istedenfor å reparere. De fleste som velger å betale for en reparasjon, gjør det fordi klærne enten er dyre eller har en verdi for den enkelte, sier Haugrønning. 

Emneord: