Kina - Litt sensur er viktig
Huang Lu Ning mener det er greit at internett ikke er helt åpent.
Huang Lu Ning (20), Zhu Yi (24) og Wang Xue Ying (22) er utvekslingsstudenter ved Høgskolen i Oslo. De mener at det er vanskelig å si om de har ytringsfrihet eller ikke.
- Personlig kan jeg si akkurat hva jeg mener, og skrive det på en blogg, men jeg ville nok ikke lagt ut om mine politiske meninger på nettet. Men jeg er ikke interessert i politikk, forteller Huang.
Hun er glad for at kinesiske styresmakter sensurerer visse ting, som pornografiske nettsteder. Når det gjelder nyheter mener hun at de som vil vite hele sannheten, klarer å finne den uansett.
- Jeg kommer meg rundt brannmuren når jeg vil vite mer enn det jeg leser på kinesiske nettsider. Jeg synes det er fint at de kinesiske mediene ikke er som de vestlige. I Vesten er det for mye pornografisk innhold. Det vil vi i Kina skåne barn for.
- Synes dere at dere har mer ytringsfrihet enn før?
- Ja, det synes jeg, sier Zhu. - Jeg tror nok aldri at vi får total ytringsfrihet. Det vil nok alltid være noen restriksjoner, men det synes jeg er greit.
Ikke tro på ytringsfrihet
En av Journalens kilder er 26 år gammel, født og oppvokst i Kina, men i voksen alder har hun bodd mye i Norge. Hun vil ikke stå frem med navn.
Hun kunne ønske at det var ytringsfrihet i Kina, men har ingen tro på at det vil skje. Hun synes det er uvirkelig og skummelt, at fredsprisvinner Liu Xiaobo og mange andre menneskerettighetsaktivister er forsvunnet, og at kunstneren Ai Wei Wei også er blitt arrestert.
- Hva synes du om at Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris?
- Det har skapt store problemer for forholdet mellom Norge og Kina, spesielt innenfor næringslivet. Jeg jobbet i Kina da Liu ble tildelt prisen. Både jeg og kollegene mine var sjokkert over hvordan myndighetene reagerte på saken, og hvor raskt og effektivt de tok affære for å stoppe alle nyheter om fredsprisen.
Hun kjenner ingen som har opponert mot myndighetene i Kina, og ville selv aldri ha gjort det. Hun er alltid nøye på hva hun sier. Det er blitt helt naturlig.
Hun har inntrykk av at jo flere som demonstrerer i Kina, jo færre rettigheter får det kinesiske folket.
- Man må huske på hvor mye makt partiet faktisk har, sier hun.
Stabilitet er viktigst
Stabilitet i Kina er en av myndighetenes viktigste oppgaver, mener Huang, Zhu og Wang.
- Jeg tror ikke at det kinesiske samfunnet tåler demonstrasjoner. Staten har gjort en god jobb med å stabilisere landet, forteller Wang.
- Er dere medlem av kommunistpartiet?
- Nei, det er ingen av oss, men begge foreldrene mine er det, forteller Wang.
- Ja, faren min er også medlem, legger Zhu til.
Farlig makt
- Den absolutte makten som kommunistpartiet har, er farlig. Still aldri spørsmål ved legitimiteten til partiets makt, mener Gerald Folkvord i Amnesty Norge.
Han har Kina som ansvarsområde, selv om Amnesty som organisasjon ikke får adgang til landet. Når Folkvord er i Kina, er han der som privatperson. Han sier at de fleste kineserne ikke går mot partiet, fordi de er så fornøyde med landets utvikling.
- Mange kinesere ser ingen grunn til å klage. Lønningene er blitt bedre, og de fleste har tak over hodet og mat på bordet. Kinesere tenker ikke på rettighetene sine, slik som oss i Vesten. Det har de aldri gjort. De følger lederne, sier Folkvord.