Utdanner for mange fotojournalister

Stillstand i arbeidsmarkedet

- Om man ser på hvor mange faste jobber det er i avisbransjen, utdanner Høgskolen for mange. Krister gikk ut av fotojournalistutdanningen i 2010 og har freelancet som fotograf hos VG i fem år. Nå har han sitt første år med kun jobb.

- Det er ingen av oss fra klassen som har fått fast fotografjobb. Måten avisene bruker freelancere, tilsier at de mangler folk. Allikevel er det ingen som blir ansatt.  De utlyser ingen stillinger. Nå begynner folk å gå av med pensjon, det blir spennende å se hva som skjer da, sier han og legger til at skolen ga ham et realistisk bilde av arbeidsmarkedet.

Faglærer ved utdanningen gjennom 16 år, Per Anders Rosenkvist (60) mener antallet elever som tas opp er uproporsjonalt med avisenes sjeldne ansettelser.

- Vi spytter ut mange fotografer i avisbransjen som ikke klarer å klore seg fast. Av 12 studenter hvert år, er det 3-4 av dem som lykkes. Hva skjer med dem? De kan kanskje bli medialærere, eller selvstendige fotografer. Hvis det er dette vi utdanner folk til, må vi forandre utdanningen.

Studieleder for journalistikk og mediefag ved Høgskolen, Anne Fogt (60) innrømmer at de utdanner elever inn i en vanskelig bransje.

- Slik det er nå, utdanner vi for mange fotojournalister om man kun ser på avisbransjen. Hun påpeker at utdanningen også sender fotografer ut i andre medier og har tro på at markedet vil endre seg i tråd med utviklingen av digitale nyhetsplatformer.

Alltid på vakt

- Som freelancer er jeg på vakt hele tiden. Det beste er å ha et fast vikariat, slik jeg hadde i sommer. Da vet man alltid når man jobber. Krister forteller at han har samboer, men ikke barn. Derfor fungerer freelancejobbingen helt fint så lenge det er nok å gjøre. Han innrømmer at han hadde takket ja til en fast fotografstilling om den hadde bydd seg.

Antallet utdannede fotostudenter i faste avisjobber gikk ned fra 80% i 1997 til 18,2% i 2007. Dette skriver fotojournaliststudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Marthe Vannebo. I hennes ferske undersøkelse om fotojournalister etter utdanning, fremkommer en drastisk endring gjennom det siste tiåret. Per Anders forklarer situasjon slik:

- Alle som ble ansatt i den gylne tiden på åtti- og nittitallet sier ikke opp jobbene sine. Avisene er livredde for forpliktelser med fast ansatte og satser heller på råbruk av vikarer. Han legger til at den tekniske utviklingen av en visuell, digital avisplattform vil skape flere arbeidsplasser for fotojournalister i fremtiden.

Synd å utdanne for mange

I 2006 ble Høgskolen i Oslo og Akershus pålagt av departementet å bytte støtteordning fra grunnbevilgning til studiepoengbasert støtte. Studieledelsen valgte høsten 2008 å gjøre opptak av 12 studenter hvert år i stedet for hvert andre, slik at det hadde vært siden linjens oppstart i 1995. Økningen fikk studiets økonomi til å gå i balanse. Anne forklarer at det på et tidspunkt ble det vurdert å legge ned hele utdanningen og bake den inn i journalistutdanningen.

- Vi levde et par år på underskudd med grunnbevilgningen, og da sa ledelsen stopp. Dette var en del av det man kalte kvalitetsreformen, som vi faglærerne kalte kvantitetsreformen, smiler Per Anders.

Anne peker på bedret økonomi som et pluss for studiets kvalitet:

- Jeg mener vi opprettholder kvaliteten på studiet med tre fast ansatte lærere og eksterne veiledere. Dette er en økning vi har rom for økonomisk, nå som vi tar opp 12 studenter hvert år. Jeg mener utdanningen er  like bra nå som den var da det var opptak annethvert år.

Krister husker godt endringen og diskusjonene rundt linjens fremtid fra tiden han selv startet på utdanningen:

- Da jeg begynte, forsto jeg det som at ledelsen hadde valget mellom opptak hvert år, eller å legge ned. Da kunne man velge mellom å legge ned Norges eneste fotojournalistutdanning eller å la det utdannes litt for mange. Der en viktig utdanning for Norge og synd at man må utdanne for mange for å opprettholde den.