Det muslimske brorskapets vei til makten

Mursi.jpgNåværende president Mohamad Mursi. Foto: Jonathan Rashad/Flickr Striden med islamistene har preget Egypt siden Det muslimske brorskapet ble dannet i 1928. Mohamed Morsi vant så vidt valget 30 juni 2012, over et år etter at revolusjonen og opprøret i Egypt startet.

Misnøye med Mubaraks regjering, matmangel, arbeidsledighet og innskrenket ytringsfrihet var alle grunner til at den arabiske våren kom til Egypt, og til at Mubarak til slutt måtte gå av.

Militæret tok makten

Etter Mubaraks avgang tok militæret makten i Egypt. Generalen Mohamed Hussein Tantawi ble statsoverhode, og han satt frem til Morsi vant valget i juni i fjor.

Like før de gikk av innførte Tantawi og militæret restriksjoner og lover som gjorde at sivile kunne bli stilt for en militær domstol. Ved å gjøre dette innskrenket de presidentens makt over militæret, før overgangen. Tantawi støttet Mubarak, og disse endringene ble gjort for å begrense makten til Morsi.

Morsi leder Frihet og rettferdighetspartiet, som ble dannet 30. april 2011. Partiet er en del av Det muslimske brorskapet. Det var med støtte fra den islamitiske bevegelsen at Morsi klarte å få over halvparten av stemmene ved valget i 2012. .

Tilbakeblikk på Brorskapet

Denne artikkelen går bakover i tid for å vise hvordan Egypts historie har formet den virkeligheten vi ser i dag.

Faktumet at Morsi nå er president er historisk: For tre år siden var det umulig for Det muslimske brorskapet å danne et politisk parti.

Religiøst-fundamentalistisk ideal

Det muslimske brorskapet ble grunnlagt i 1928 av skolelæreren Hassan al - Banna. Organisasjonen ville erstatte det politiske systemet med et religiøst- fundamentalistisk statsideal.

Brorskapet har nå feste i 72 land, men veien hit har vært lang. Bakgrunnen for opprettelsen av Brorskapet var at al- Banna ønsket sharialover basert på Koranen, og på Sunna - som er normative lover for hvordan Koranen skal tolkes. Ifølge Brorskapet er tolkningene i samsvar med profeten Mohammads ønsker.

Brorskapet mente at Egypt var blitt ødelagt av vestlig imperialisme, og at islam var blitt tilsidesatt under Storbritannias styre fra 1882-1922.

Støttet Nassers revolusjon

Det muslimske brorskapet støttet Gamal Abdel Nasser og revolusjonen i 1953 som kastet monark Faruk av tronen, for så å danne republikk. De var imidlertidig skeptiske til Nassers sekulære politikk.

I 1952 ble en gruppe i Brorskapet beskyldt for å stå bak et attentatforsøk mot Nasser, og flere ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir. To år etter ble Brorskapet forbudt i Egypt.

Til tross for at det juridisk sett var forbudt for Det muslimske brorskapet å delta i parlamentsvalgene, har myndighetene sett gjennom fingrene med at Brorskapet har deltatt i valg siden 1984.

Mubarak.jpgHosni Mubarak måtte gå av som president etter den Arabiske våren. Foto: Mohammad/Flickr 

Mubarak kommer til makten

Etter revolusjonen i 1953 har Egypts ledere vært tilknyttet militæret. Da Nassers etterfølger, Anwar Al- Sadat, ble drept i 1981 tok visepresident og flygeneral Mohammad Husni Mubarak over som statssjef.

I 1980-årene gjennomførte Mubarak visse demokratiske prosesser; flere politiske partier fikk lov til å etablere seg og delta i politiske valg. Samtidig ble det innført flere restriksjoner og begrensninger for det egyptiske folk, så Egypt utviklet seg ikke til et rent demokrati.

Var viktigst opposisjon

Siden Det muslimske brorskapet ikke fikk lov til å stille til valg, ble det i 1984 inkorporert i Wafd- partiet. I 1987 inngikk det allianse med det liberalsosialistiske parti og det sosialistiske arbeiderpartiet.

Mubarak så at partiet fikk flere og flere velgere. Gjennom uavhengige kandidater klarte brorskapet å sikre seg 87 seter i Parlamentet, og utgjorde dermed den viktigste opposisjonen.

På 1990-tallet skjedde det et skifte i forholdet mellom egyptiske myndigheter og Det muslimske brorskapet. I 1995 vant Mubaraks parti, Det nasjonaldemokratiske partiet, en klar seier. De hadde da hatt en forutgående kampanje mot Brorskapet for å svekke deres politiske innflytelse.

Til tross for svertekampanjer fantes det klare tegn mot årtusenskifte på at folk ønsket et regimeskifte, i en mer islamistisk og konservativ retning snarere enn en sekulær og liberal retning.

Kort overblikk over Egypts historie

Egypt blir en politistat

Grunnloven ble endret i 2005. Pressefriheten ble innskrenket, og det var flere brudd på menneskerettighetene.  Flere partier og personer ble fratatt muligheten til å stille til valg, og religiøse partier ble forbudt.

I kjølvannet av reformene ble flere medlemmer av brorskapet arrestert, og muligheten deres for å stille til valg i 2007 ble kraftig redusert.

I 2007 kom det nye grunnlovsendringer. Fra da kunne blant annet sivile bli stilt for militære domstoler. Endringene førte  også til at presidenten fikk mer makt, og han kunne nå oppløse Parlamentet.  Slik gikk Egypt over fra å være et land under utvikling mot demokrati til å bli en politistat.

Kilde: Store norske leksikon