Dokumenterer Sotsjis skyggeside

De to nederlenderne dro ut i 2009 for å dokumentere livet rundt all pompen og prakten som stelles i stand i forbindelse med neste års vinter-OL i Sotsji i Russland. Et område fylt av konflikter og store sosiale forskjeller.

– Vi er tøffere enn de lokale

– Vi har fått akkreditering til OL-arenaene og pressevisum i landet. Men av og til har OL-arrangørene og myndighetene vanskeligheter med å akseptere den kritiske journalistikken vi driver med, for de vet at vi gjør det. Men vi er utlendinger, og vi er ikke avhengige av aviseiere eller andre interesser, sier van Bruggen.

Han forteller at det ofte er direkte koblinger mellom aviseiere, næringsliv og myndighetene, og at det fort går utover russiske aviser sin integritet.

– Journalistene tør ikke å rapportere om mange av de hendelsene vi gjør. Aviseierne vil ha oppmerksomheten vekk fra det negative rundt arrangementet fordi det er så mange bånd. Journalistene er redde for å få sparken. Vi kan selvsagt være tøffere enn de lokale, sier han.

De to karene har tidligere blitt tatt inn til avhør i flere timer. Politiet lurer på hva de dreiver med. Tidligere denne måneden lærte de å si nei til politi som ønsket å avhøre dem i den russiske byen Nalchik. Det fungerte, og de slapp avhør.

– Vi har kommet oss gjennom det, og aldri fått noen trusler på grunn av arbeidet vi gjør, sier van Brugge.

Russerne følger med

– Vi er opptatt av å vise den helhetlige situasjonen, både i Sotsji og området rundt. Det er store sosiale forskjeller og utstrakte grensekonflikter. Jeg tror også mange russere selv er opptatt av denne virkeligheten, som de store avisene ikke klarer å vise.

Arnold van Bruggen sitter på en skurrete telefonlinje ved Kaukasusfjellene. Denne uka blir guttenes kanskje aller siste reportasjetur på det de kaller «The Sochi Project». Ved hjelp av leserfinansiering, har de hatt som mål å portrettere virkeligheten gjennom seigt journalistisk arbeid.

De har gitt ut flere fotobøker og publiserer jevnlig på nettsiden deres. De har høstet internasjonal annerkjennelse for sitt arbeid, men også merket på kroppen at det er tøft å være journalist i Russland. Spesielt når du er kritisk til landets og president Vladimir Putins hjertebarn – OL i Sotsji .

I Russland er mindre web-TV-kanaler og bloggerne de største systemkritikerne, ifølge van Bruggen. Samt at landet har den opposisjonelle avisa Novaja Gazeta. Russerne selv følger også med på de to nederlendernes arbeid. Gjennom sin forretningsmodell ser de at russere donerer penger og besøker deres nettside.

I grenseland

Nederlenderne har reist rundt i en rekke landsbyer i regionen. De har intervjuet både  vanlige folk og representanter fra offentligheten. Nylig har det vært demonstrasjoner på grunn av utbyggingen av et gasskraftverk i nærheten av ei elv i Sotsji.

Og i det hele tatt har det vært stilt mange spørsmål om bygningsarbeiderne av OL-stadion har verdige arbeidsvilkår. Ringvirkningene av konflikten mellom Georgia og Russland, som har omfattet landområder i nærheten av Sotsji og Kaukasusfjellene, har også opptatt mye av guttenes tid.

– En slik satsning genererer arbeidsplasser, men ikke for de fleste i Sotsji. Det har kommet tusenvis fra nabolandene i Sentral-Asia og Russland for øvrig for å jobbe på OL-anlegget. Når det gjelder protestaksjoner, er det svært lite av det, sier van Bruggen.

Ganske langt fra den russiske kurbyen i nærheten av Svartehavet og Kaukasusfjellet, ligger Russlands hovedstad Moskva. Der skal Arnold van Bruggen og Rob Hornstra ha utstilling etter de er ferdige med prosjektet.

– Dit kommer nok den russiske kulturelle eliten, som er i en intellektuell opposisjon til dagens styre. Jeg tviler på at noen fra myndighetene selv kommer, avslutter van Brugge lattermildt.