Finanskrisen svekker gresk pressefrihet
I løpet av ett år har Hellas rast på pressefrihetsindeksen.
Hellas har falt fjorten plasser på den internasjonale pressefrihetsindeksen fra 2012 til 2013. En rapport utarbeidet av Freedom House betegner pressefriheten i Hellas som "delvis uavhengig" og begrunner dette med økt fiendtlighet mot journalister, store økonomiske kutt i gresk presse og den økende mangelen på kritisk journalistikk.
Etter at den økonomiske krisen for alvor traff Hellas i 2010 har rundt 30 prosent av greske journalister mistet jobben. Den svake økonomien har tvunget flere av de greske mediehusene til å enten stenge, gjøre store lønnskutt eller si opp flere av sine ansatte. Det anslås at 4000 journalister har mistet jobben, og de som fortsatt er i arbeid, har måttet tåle lønnskutt på 40 prosent. Det melder Freedom House i sin pressefrihetsrapport for 2013.
Nyhetsdekningen svekkes
I september i fjor gikk den fremtredende radiostasjonen Antenna FM fra å være en nyhetsstasjon til å bli en musikkstasjon for å kutte kostnader. Flere av de store avisene trykker ikke lenger papiraviser, og TV-stasjoner blir lagt ned. Kuttene tvang journalistenes fagforening til å gå i streik i mai i fjor.
Freedom House skriver i sin rapport at den svekkede økonomien bidrar til at medienes reklameinntekter og sirkulasjon har sunket betraktelig. Dette svekker evnen til å dekke krisen og den politiske uroen.
– Krisen påvirket ikke pressefriheten økonomisk, mener Foivos Angeletos, førstekonsulent ved den greske ambassaden.
– Faktisk økte den kritiske journalistikken under finanskrisen, skriver Angeletos i en epost til Journalen.
I motsetning til Angeletos mener lederen for de greske journalistenes fagforening, Dimitris Trimis, at krisen har bidratt til at nyhetskvaliteten svekkes.
– Det er ikke bare journalistene som taper på dette, men også offentligheten. Nyhetene er uvurderlige. Vi forsøker å få alle til å forstå at med fattige og uforsikrede journalister blir det ingen nyheter, noe landet trenger for å fungere, sier Dimitris Trimis i et intervju med Euronews.
Preges av vold og trusler
Vold og trusler påvirker også pressefriheten i Hellas. I fjor ble den kjente journalisten Kostas Vaxivanis arrestert for å ha publisert en liste over mulige skattesvindlere.
I 2010 ble den greske journalisten Sokrates Giolas skutt og drept utenfor sitt eget hjem av to uidentifiserte menn. Mennene var utkledd som politi, og antas å være forbundet med en radikal ekstremistgruppe. Giolas jobbet med å avdekke korrupsjon.
Anthee Carassava, en gresk journalist, ble banket opp og arrestert for å dekke en militærparade i Athen for et drøyt år siden. Fotografen Manos Lolos ble sendt til sykehus med alvorlige skader etter at politiet gikk til angrep i forbindelse med en protest i hovedstaden.
Den greske journalisten Vaggelis Georgiou har jobbet for gravende magasiner som Hot Doc og www.protagon.gr, og kan fortelle at han har opplevd å bli truet.
– Jeg ble truet av en fagforeningsmann for de blindes skole i Thessaloniki. Mannen sa han skulle saksøke meg dersom jeg ikke trakk artrikkelen om at skolen har voldelige ansatte. Volden var brutal og de blinde elevene var forsvarsløse, sier Georgiou.
Propagandakanaler
Da Hellas åpnet for private TV-kanaler i 1989 var det mange som håpet på en friere og mer kritisk presse. Store bedriftseiere etablerte egne Tv-stasjoner som senere viste seg å fungere som propogandakanaler. Mediene ble raskt en effektiv måte for bedriftseierne å skaffe seg lukrative avtaler med regjeringen. De privateide kanalene fikk stadig flere seere, fordi mange grekere anså de statseide kanalene som statens egne instanser for å drive propaganda, står det i en tese om greske medier skrevet av Nikos Leandros. Georgiou mener realsjonene mellom mediehusene og regjeringen avler diktatur.
– Hvordan kan demokrati eksistere hvis foretningsmennene som eier mediehusene tvinger journalistene til å ikke kritisere regjeringen? Når politikk og journalistikk har så tette bånd, forstår jeg ikke hvordan det er mulig å være en uavhengig journalist, sier Georgiou.
Videre forteller den greske journalisten at unge journalister har minst ytringsfrihet.
– Sjefene kan ofte blande seg inn i artiklene selv om de ikke har kunnskap om hva journalisten skriver om. Jeg kaller dette fenomenet "Pressens mindreverdighetskompleks". Det er likevel en kultur for at de eldre og mer erfarne journalistene får jobbe noe friere, sier Georgiou.
Asimina Michailidou er professor ved Universitetet i Oslo og jobber ved senteret for Europa-studier. Hun forteller at journalister som er uenige med eierne av mediehusene, lett kan få sparken.
– Journalistene vet meget godt hvem de jobber for. De fleste store kanalene følger en bestemt linje og støtter gjerne et bestemt parti. De som tør å stikke seg fram og være kritiske til denne ordningen, er ofte de som får sparken først, sier Michailidou.
Trues av høyre-ekstremister
Ved valget i mai i fjor fikk det høyre-ekstremistiske partiet Gyllent daggry høyere oppslutning enn noen gang. Partiet gikk fra å ha 0,29 prosent av stemmene til det greske folk, til å få 6,97 prosent. Michailidou peker på framveksten av partiet som en av grunnene til Hellas' drastiske fall på pressefrihetsindeksen.
– Pariet er kjent for å ha en meget direkte stil. Selv om de ikke innrømmer det, har medlemmer av partiet truet journalister med vold dersom de dekker enkelte saker, sier Michailidou.
Gyllent Daggry rapporteres å stå bak flere av angrepene mot greske journalister den siste tiden. Xenia Kounalaki og Michael Tezari er blant journalistene som regelrett har blitt banket opp for å skrive kritiske artikler om partiet.
• Fengslede journalister i Hellas: 0
• Drepte journalister i Hellas: 1
Tallene er hentet fra Committee to Protect Journalists, og går tilbake til 1992.