Fortsetter kampen etter torturen
Madyar ble fengslet i Iran for sitt journalistiske arbeid. Etter to år med brutal tortur i fengsel, skriver han nå blogg om menneskerettigheter og frihetskjempere fra Iran.
Mojtabe ”Madyar” Sameinejad kom til Norge i 2010 etter flere år som flyktning i Tyrkia. Landet han flyktet fra, var Iran, der han i to år ble torturert i fengsel for sitt journalistiske arbeid om menneskerettigheter og politiske fanger i Iran.
Han går nå under kallenavnet Madyar, som betyr ”en venn av Iran”.
Madyar jobbet som journalist i avisredaksjonen Ferdosi, men ved siden av arbeidet han med en blogg som tok opp temaer som menneskerettigheter, politiske fanger og om usannheter i iranske medier. I dag jobber Madyar med den samme bloggen sammen med sin kone Sheida Jahanbin, samt for Amnesty International, hvor han rapporterer om menneskerettighetsbrudd i Iran.
Arrestert i sitt eget hjem
En dag kom fire menn til hans hjem for å arrestere han. Han ble satt i isolat i fengselet Evin, som er omtalt som et av verdens verste fengsler.
– Isolatcellen var vanskelig. Jeg satt alene i tre måneder hvor det eneste jeg fikk høre, var trusler om at de skulle ta familien min eller vennene mine. At jeg enten skulle bli dømt til døden eller til 15 år med fengsel.
Etter tre måneder i isolat ble han fraktet til fengselet Ghesalesdad, der han ble han sittende i 21 måneder. Til NRK Radiodokumentaren forteller Madyar om noen av formene for tortur han opplevde. De første ukene i isolat tenkte ha mye på familien, vennene og sitt eget liv, men etter noen uker klarte han ikke tenkte noe som helst, det var som om fantasien forsvant og hodet ble tømt.
”En fiende av Gud på jorden”
Politiske fanger som Madyar blir ofte tvunget til en tilståelse, gjennom trusler og trakassering av familie og venner. Men anklagene mot Madyar var usanne. Han ble anklaget for å være en ”Mofsed-e-filarz” som kan bety ”en fiende av Gud på jorden”.
Anklagerne beskrev Madyars publikasjoner som en ydmykelse mot profeten Muhammed, og at han hadde spredd propaganda mot det iranske regimet, når det han egentlig gjorde, var å rapporterte brudd på menneskerettigheter.
– Ikke-eksisterende pressefrihet
Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam forteller til Journalen at det i Iran er noe man kaller ”røde tråder”. Krysser man disse grensene skal det ikke mye til før man blir straffet. Det skal veldig lite til for at en avis skal bli stengt eller at journalister havner i trøbbel, enten ved arrestasjon eller fengselsstraff.
– Jeg vil si at pressefriheten i Iran er ikke-eksisterende. Man trenger ikke komme med direkte kritikk mot regimet eller mot den øverste lederen Ayatollah Khamenei. Det skal veldig lite til for å havne i trøbbel for hva man publiserer.
Reportere uten grenser melder at Iran de siste ti-femten årene har vært verstingene når det gjelder fengling av journalister. Dette mener Amiry-Moghadam er en måte å markere de røde trådene, grensene på.