Forverret pressefrihet med Putin
Pressefriheten i Russland har i år falt til et lavmål etter å ha bedret seg noe de forgående årene.
I følge Reportere uten grenser sin rangering av pressefriheten, the press freedom index, har Russland falt hele seks plasser på ett år. I dag ligger landet på 148 plass av 179. Fallet skyldes følge organisasjonen Vladimir Putins gjeninnsettelse som president. Totalt sett kommer Russland dårlig ut på pressefrihetsindeksen hvert eneste år, og dette tyder på vanskelige kår for russiske journalister.
I 2009 lå Russland nede på 153. plass grunnet drap på flere journalister, mislykkede forsøk på å straffe de ansvarlige for drapene og lite mediemangfold. Pressefriheten i Russland har hatt en liten opptur siden da før den nå forverres igjen.
Freedom House sin rangering av pressefriheten i verden i 2012 bekrefter det bildet pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser gir. I følge rapporten har ikke Russland en fri presse med sin plassering på 172 av 197. Som president har Putin prøvd å stoppe politisk aktivitet gjennom lovgivning som begrenser offentlige protester, arbeidet i frivillige organisasjoner og ytringsfriheten på internett.
Pressefrihetens kår
Pressefriheten i Russland preges av få uavhengige journalister, mange medieinstitusjoner kontrollert av staten og selvsensur fordi drap på journalister skremmer mange til taushet. I følge Human Rights Watch er menneskerettighetene i Russland per dags dato på sitt verste siden sammenbruddet av Sovjetunionen.
Innstramninger i medieloven høsten 2012 gjør arbeidet til frie journalister vanskeligere. Loven fastsetter strengere kontroll av internett der visse nettsteder, som for eksempel viser pornografi eller ytrer ekstremistiske holdninger, forbys av myndighetene.
Likevel tror Reportere uten grenser at myndighetene også bruker svartelistingen til å sensurere motstandere av regimet.
Mer begrensninger med Putin
Journalist Jelena Larionova fra Barents press kan bekrefte at russiske journalisters pressefrihet har blitt innskrenket det siste året. Barents press er en presseorganisasjon og et journalistnettverk som strekker seg over barentsregionen i Finland, Russland, Norge og Sverige.
– I fjor var det valgår og det ble lagt stort press på journalistene. Vi kunne ikke skrive fritt om valgkampanjene og resultatene selv om alle visste at det var mye juksing, sier Larionova.
Siden har det bare blitt verre, slik pressefrihetsindeksen påpeker.
– Etter at Putin kom til makten igjen i fjor har det bare blitt fler begrensninger, og russiske journalister tørr ikke annet enn å akseptere det, legger Larionova til.
Misvisende bilde av pressefriheten
Den russiske ambassaden i Norge tar avstand fra Larionovas kritikk, og stiller seg kritiske til pressefrihetsindeksen. Representantene for ambassaden, Dmitry Lynov og Petr Svirin, mener den gir et feil bilde av Russland.
– Dette er en veldig subjektiv rapport, og det er velkjent at Reportere uten grenser har tette bånd til amerikanske organisasjoner. 90 prosent av russisk media er uavhengig og skriver både fritt og kritisk, sier tredjesekretær Lynov.
Både Lynov og Svirin mener det er svært lite sensur av mediene i Russland.
– Russiske journalister skriver om alt, og kritiserer Putin og myndighetene hardt. Det finnes verken sensur eller selvsensur i Russland. Likevel har vi visse regler mot ytringer som er rasistiske, sjikanerende og liknende, men slik er det jo i de fleste andre land, påpeker andresekretær Svirin.
Begge sekretærene mener på mange måter at Russland framstilles feil gjennom kritikken i utenlandske medier.
– Dessverre kommer nesten bare de negative nyhetssakene om Russland fram. Det er også en tydelig trend å være ”offer” av regimet. På denne måten bruker journalistene kritikken til egen-PR. Dette kan gi et feil bilde av pressefriheten, avslutter Petr Svirin.
- Internasjonal, uavhengig organisasjon som jobber for pressefrihet verden over
- Hovedkontor i Paris
- Korrespondenter i 150 land
- The Press freedom index: basert på et spørsmålsskjema sendt til partnerorganisasjoner, korrespondenter, journalister etc.
- Indeksen omhandler kun pressefrihet og ikke kvaliteten på journalistikken
Kilde: Reportere uten grenser