Fra Vestens venner til muslimske fiender

Frem til 1935 var Iran kjent som Persia. Perserriket var et stort imperium som fra sin spede begynnelse 600 år f. Kr. kontrollerte områder fra India til Hellas.

Det var den daværende sjahen Reza Pahlavi som i 1935 ønsket at Persia skulle omtales med sitt opprinnelige navn Iran. Han var sjah fra 1925 til 1941, da hans sønn Muhammed Reza tok over makten og ble sittende til han måtte flykte landet i 1979 som følge av den iranske revolusjonen.

Gnisning mellom makthavere

Under sine 16 år som sjah ble Muhammed Reza Pahlavi kjent for sin brutalitet, og for å undertrykke islamske grupper. Under sjahens regime var Iran en viktig leverandør av olje til Vesten, og hadde allerede en tid vært nær alliert med USA.

Dette var det flere muslimer som ønsket en slutt på. De ønsket at Iran skulle vende tilbake til en islamsk styreform.

Muhammed Musaddiq var statsminister i Iran fra 1951 til 1953. Han mente at vestliggjøringen av Iran begynte å gå i en negativ retning, og ønsket en nasjonalisering av iransk industri.

Sjahen forsøkte å ta makten fra Musaddiq, som nektet å gå av. I 1953 sørget britisk og amerikansk etterretning for å styrte Musaddiq i et militærkupp. Han ble fengslet og dømt til døden for høyforræderi, men ble senere løslatt.


Ny leder og ny styreform

Fra sommeren 1978 begynte omfattende demonstrasjer, særlig blant studentene og forretningsstanden i byene. Disse demonstrasjonene ble støttet av den religiøst ortodokse opposisjonen i Iran. Sammen begynte de å samle seg under en ny religiøs leder ved navn Ruholla Khomeini, som på den tiden var i eksil i Paris. Han hadde i 1964 blitt tvunget til å flykte fra Iran for sin kritikk av sjahens regjering.

Opposisjonen økte i styrke, og den sittende regjeringen klarte ikke å gjenopprette ro og orden i Iran. Det hele endte med at sjah Pahlavi måtte flykte landet. I februar 1979 kunne Khomeini vende tilbake fra Paris, etter store demonstrasjoner for å få han oppnevnt til ny religiøs leder.
 
I april samme året ble en folkeavstemming gjennomført for å opprette en islamsk republikk, der det kom frem at 99,3 prosent av befolkningen støttet en slik styreform.


Ville fjerne vestlige tendenser

Frem til revolusjonen hadde Iran vært et vestlig-orientert land, men de nye makthaverne ønsket å isolere seg fra Vesten. Sjah Muhammed Reza Pahlavi sto i sterk opposisjon til presteskapet, og hadde samarbeidet tett med USA.

Ved å innføre økonomiske, sosiale og politiske reformer ønsket sjahen å forvandle Iran til en global supermakt og modernisere landet – blant annet ved å gi kvinner flere rettigheter.

Dette motsatte det iranske presteskapet seg, og da sjahen ble kastet i 1979, ble store endringer gjennomført.

All viktig industrivirksomhet i landet ble nasjonalisert. Oljenasjonaliseringen førte til at Iran kom i konflikt med Storbritannia og andre mektige aktører i Vest-Europa og USA. I tillegg brøt Iran alle større kontrakter de hadde med utenlandske selskaper. Dette førte til at det raskt gikk nedover med Irans økonomi.


Blodig krig
 

I 1980 ble Iran invadert av Irak. Årsaken lå i en gammel territoriell strid om oljerike områder som ligger i den persiske bukt. Irak krevde grenseendringer for å kunne bruke disse områdene. Kravene ble avvist, og førte til at Irak den 22. september 1980 gikk til angrep på landet.

Dette skulle bli starten på en åtte år lang utmattelseskrig vi kjenner som den første av to gulfkriger som ble utkjempet på 1980- og 1990-tallet. Mellom 500 000 og 750 000 iranske soldater og sivile ble såret eller drept.

Krigen fikk også store økonomiske konsekvenser for Iran. I løpet av krigen ble store deler av produksjonsanleggene for olje ødelagt. Valutareservene ble brukt på krigføring, og det ble lite penger igjen til investeringer.

 

Se film - Irans historie på to minutter:

Strid mellom konservative og liberale

I 1989 døde ayatollah (hederstittel innenfor sjiaislam) Khomeini. Maktskiftet gikk udramatisk over til Ali Khamenei, som hadde vært landets president siden 1981. Han ble utpekt til ny religiøs leder, faqih, og førte en mer pragmatisk utenrikspolitikk enn sin forgjenger.

På nittitallet var Iran preget av strid mellom det konservative presteskapet og de reformorienterte lederne som ville liberalisere landet økonomisk og politisk. De ville åpne for investeringer fra Vesten. Iran fortsatte å være avhengige av matimport, til tross for at satsingen på matproduksjon økte.

Årsaken til dette var folkevekst og tilflytting til byene, noe som igjen førte til store ungdomskull og høy arbeidsledighet.

I 1997 ble Muhammed Khatami valgt til president.  Khatami ønsket større politisk og sosial frihet, og ble svært populær, spesielt blant kvinner og ungdom.

Etter 2000 stanset imidlertid Vokterrådet de fleste forsøkene på å reformere og demokratisere Iran. Som følge av dette mistet Khatami og hans regjering tillit i store deler av den iranske befolkningen.


Presidentvalg i juni

Khatami ble sittende som president til 2005 før han ble erstattet av dagens president, Mahmoud Ahmadinejad.
Ahmadinejad er den fremste i det iranske lederskapet som ikke har en religiøs utdanning.

Han har nå vært president i åtte år og kan ikke stille til valg for en tredje periode. Det er stor spenning i forkant av Irans neste presidentvalg, som skal holdes 14. juni i år.
 

Faqih og vokterråd styrer alt
 

Den øverste religiøse lederen i Iran kalles faqih, og er landets statsoverhode. Ved siden av den øverste lederen er det Vokterrådet som har størst formell makt. De har 12 geistlige medlemmer hvorav halvparten utpekes av faqih, og den andre halvparten oppnevnes av parlamentet.

Vokterrådets oppgave er å sørge for at alle vedtak i parlamentet samsvarer med islam og grunnloven. De har også makt til å erklære lovforslag fra parlamentet som ugyldige dersom forslaget ikke samsvarer med islamsk lov.

Håver inn på olje

Siden 1950-tallet har oljeeksporten bidratt stort til iransk økonomi.
Iran er i dag den 31. største eksportøren av olje. Til sammen står oljeeksporten for 80-90 porsent av de samlede eksportinntektene til Iran.

Før Iran begynte med oljevirksomhet, var landet ansett som et tradisjonelt jordbrukssamfunn. Jordbruket bidrar i dag med cirka en fjerdedel av Irans bruttonasjonalprodukt og 22 prosent av den totale sysselsettingen.


Vil heller studere utenlands

Av innbyggere over 15 år kan om lag 77 prosent av iranere lese og skrive, hvorav andelen menn som kan lese og skrive (83,5 prosent) er litt høyere enn andelen kvinner (70,4 prosent).

Unge i dagens Iran topper FNs statistikk over såkalt "hjerneflukt". Fenomenet, på engelsk kjent som "brain drain", beskriver migrasjonsstrømmen som oppstår når et stort antall høyt utdannede mennesker flytter fra utviklingsland til i-land for å jobbe eller studere der. 

Cirka 200 000 iranere emigrerer hvert år for å studere og jobbe i utlandet.

Rekord i antall henrettelser

Det praktiseres fortsatt dødsstraff i Iran i dag. I 2011 ble 360 henrettelser bekreftet fra offentlig hold, selv om det mistenkes at over 270 andre mennesker ble henrettet. Blant disse antas det at mange fengslete ble drept i all hemmelighet – tre av de drepte ble henrettet for kriminelle handlinger de hadde gjort før de ble 18 år.

Det islamske prinsippet om gjengjeldelse eller blodpenger gjelder også fortsatt, i tillegg til at offentlige henrettelser også forekommer. I fjor ble det rapportert 50 tilfeller av offentlige henrettelser fra offisielt hold.

Iran Human Rights har anslått i en ny rapport at over 800 mennesker kan ha blitt hengt i 2012 i Iran. Menneskerettighetsorganisasjoner frykter enda flere henrettelser frem mot presidentvalget 14. juni.

• Hovedstad: Teheran

• Offisielt språk: Farsi

• Folketall: ca. 70 millioner

• Statsoverhode: Ayatollah Sayed 'Ali Khamenei

• President: Mahmoud Ahmadinejad

• Innbyggere som kan lese og skrive: 85 prosent.

• Religion: 90 prosent sjiamuslimer, 8 prosent  sunnimuslimer, og religiøse minoriteter som jøder og kristne.