– Greske massemedier er propagandamaskiner

– Mediene ses på som statens propagandamaskiner. Dette har blitt forsterket med den økonomiske krisen, fordi massemediene har frontet regjeringens meninger uten å være kritiske og uten å stille spørsmål, sier Asimina Michailidou, professor ved Senter for europastudier ved Universitetet i Oslo.

Freedom House la denne måneden fram sin årlige pressefrihetsrapport, hvor greske medier nå kategoriseres som «delvis uavhengige». Journalisten Emmy Dimitrakopoulou mener at den greske regjeringen er korrupt, og har bidratt til å skape korrupte journalister.

Saken fortsetter under videoen.

Tette bånd

Eierne av mediehusene i Hellas har tette politiske og økonomiske bånd til regjeringen, noe som preger journalistenes framstilling av styresmaktene.

– Ingen tør å stikke hodene sine ut og være opposisjonelle i en tid hvor mange står i fare for å miste jobben grunnet dårlig økonomi. Da minster man garantert jobben, sier Michailidou.

Tidligere hadde Hellas kun statseide kanaler, hvor ERT Hellenic Broadcasting Corporation var en av de største. I 1989 skjedde en privatisering av mediene som førte til en "medieboom" med en overvekt av private medier.

Ifølge Nikos Leandros' rapport er 69 prosent av greske medier eid av de fire store aktørene Lambrakis Press, Pegasus Publishing, Kathimerini Group og Tegopoulos Editions. Eierne av disse mediehusene er Lambrakis, Tegopoulos og Bobolas, som også har bedrifter innen bygningsarbeid og rederinæringen.

Emmy Dimitrakopoulou var tidligere sjefredaktør i ERT (Hellenic Broadcasting Corporation), men jobber nå uoffisielt og uten lønn for stasjonen. Hun legger vekt på at det er altfor lett å starte sin egen mediekanal.

– Bedriftene starter egne mediehus for å kunne påvirke regjeringen. Det ligger mye prestisje i å ha sin egen kanal.

– Er de tette båndene mellom mediene, bedriftene og regjeringen et problem for demokratiet?

– Vi har ikke et demokratisk problem i Hellas. Befolkningen er klar over journalistenes tilknytning til regjeringen. De må danne seg en mening på egenhånd ved å lese aviser som er tilknyttet forskjellige partier, sier den tidligere sjefsredaktøren.

– Fri, uavhengig og innflytelsesrik

Dimitrakopoulou anslår at 90 prosent av mediedekningen i Hellas handler om den økonomiske krisen.

– De mest korrupte journalistene er de som dekker politikk, sier hun.

Den greske ambassaden i Oslo mener derimot at greske journalister ikke er spesielt korrupte, og sier at eierskapsforholdet i gresk presse ikke er forskjellig fra andre europeiske land.

– Vi er selvfølgelig uenige i anklagene om at greske journalister er spesielt korrupte. Noen enkelttilfeller av korrupsjon har kommet opp i lyset fordi enkelte journalister har ropt høyt. Gresk presse er fri, uavhengig og innflytelsesrik. Linken mellom mediene, bedriftene og regjeringen påvirker ikke ytringsfriheten og demokratiet i Hellas fordi det demokratiske idealet er veldig dypt forankret i landets sjel, sier førstekonsulent Foivos Angeletos.

Har ikke tiltro til mediene

Standard Eurobarometer viser at Hellas ligger blant de tre dårligste av EUs 27 land når det gjelder befolkningens tiltro til mediene. Men Hellas rangeres mye høyere på generell tiltro til internett som en kilde til informasjon.

– Økningen av propagandajournalistikk som en følge av finanskrisa understreker at journalister generelt ikke er til å stole på. Dette er et problem, fordi når du først har fått et dårlig rykte, er det vanskelig å kvitte seg med det. Det er nok noe sannhet i det også, sier Asimina Michailidou, som forsker på europeiske medier og politisk journalistikk.

«Journalister er kjeltringer og tystere» er et kjent slagord i Hellas.

– Dette synet på journalister er stort sett påvirket av atferden til journalister med «store navn», og den politiske tilknytningen flere TV-kanaler og aviser har. Journalister ses på som de som gjør regjeringens drittjobb ved å spre propaganda, og at de legger til rette for arrestasjoner av demonstranter ved å filme dem, sier  Michailidou.

Mange journalister har tatt i bruk sosiale medier for å spre uavhengige, alternative synspunkter.

– Det ser ut til at journalister som starter seriøse nyhetsblogger har sterk påvirkning på befolkningen. Mange innbyggere bruker også sosiale medier som en måte å vende ryggen til de tradisjonelle mediene på, sier Michailidou.

Overflod av mediehus

I 2010 kunne grekerne lese 82 nasjonale aviser, og 607 lokale. Men siden 2010 har det skjedd en drastisk nedgang. I løpet av 2012 har flere radio- og TV-kanaler gått av luften. Flere nyhetsaviser har måttet slutte å trykke, da de ikke klarte å betale leie eller lønn til journalistene.

– På 90-tallet florerte det av nye aviser, tv-stasjoner og radiostasjoner, noe som var lite bærekraftig. Selv etter den drastiske nedgangen, eksisterer det fortsatt for mange mediehus og mediekanaler i forhold til befolkningens behov, sier Asimina Michailidou.